Yrkesrettet opplæring og entreprenørskap
Relevant yrkesopplæring av god kvalitet er en betingelse for økonomisk utvikling. Yrkesopplæringen i mange utviklingsland er ofte av lav kvalitet og i liten grad tilpasset næringslivets behov. Dette har i mange tilfeller ført til behov for kvalifisert arbeidskraft samtidig som arbeidsledigheten er høy, spesielt blant ungdom og unge voksne.
Yrkesopplæring kan foregå på mange ulike nivå, fra kort opplæring i praktiske ferdigheter til høy grad av spesialisert fagutdanning på høgskolenivå. Det er behov for økt innsats på alle nivåer.
Større vekt på yrkesopplæring
Stortingsmelding 25 Utdanning for utvikling (2013-2014) har yrkesopplæring som et prioritert område. Meldingen legger vekt på at det er viktig å kvalifisere dagens store ungdomskull i utviklingsland for arbeidslivet.
De fleste jobbene som må skapes fremover vil være i privat sektor. Mangel på lokal faglært arbeidskraft er blant de største flaskehalsene bedrifter står overfor når de skal investere i utviklingsland.
Et tett samarbeid mellom utdanningsmyndigheter og næringslivet om yrkesopplæringen er derfor nødvendig for å sikre at opplæringen som tilbys er relevant for arbeidsmarkedet og holder nødvendig kvalitet.
Satser på entreprenørskap
I flere land, særlig i Afrika, er det få bedrifter og arbeidsplasser. En svært lav andel av arbeidsstyrken i Afrika sør for Sahara har fast lønnet arbeid. Mange arbeider i uformell sektor, de fleste i landbruksrelaterte arbeid.
Det er derfor viktig med kunnskap og ferdigheter som kan brukes for å skape ny produksjon og næringsvirksomhet. Utdanning for å etablere og drive egen bedrift, er en viktig del av entreprenørskapsutdanning.
Entreprenørskap handler generelt om å skape noe nytt, å være kreativ, se muligheter og gjøre noe for å utvikle dem. Stadig flere land og internasjonale organisasjoner over hele verden ser betydningen av å utdanne for entreprenørskap, både i og utenfor det formelle utdanningssystemet.
Entreprenørskapsutdanning egner seg for alle grupper elever, men blir ansett som spesielt viktig for elever med yrkesfaglig bakgrunn. Årsaken er at disse har bedre forutsetninger for å kunne produsere noe som andre er villige til å betale for enn elever fra allmenne fag.
Sentrale aktører
Yrkesutdanning er i utgangspunktet statenes eget ansvar, men forsømmes imidlertid i mange land.
Arbeidet med å kvalifisere ungdom for arbeidslivet står høyt på den internasjonale utviklingsagendaen. Mange aktører har engasjert seg. Blant de mest sentrale globale aktørene er Verdensbanken, UNESCO og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).
UNESCO har et eget senter for yrkesrettet opplæring (UNEVOC) som støtter medlemslandene til UNESCO i å utvikle deres yrkesopplæring.
FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO) har særlig engasjert seg når det gjelder utvikling av entreprenørskap i utdanningssystemet. Andre FN-organisasjoner som er aktive på området, er Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og FNs utviklingsprogram (UNDP).
Flere av de internasjonale giverne retter nå også økt oppmerksomhet mot jobbskaping for ungdom og yrkesrettet opplæring. Tyskland har lenge vært ledende på dette området, men andre har også begynt å engasjere seg sterkere. Det gjelder blant annet DFID (Storbritannia), USAID (USA) og SIDA (Sverige).
Flere frivillige organisasjoner, både norske og internasjonale, er involvert i yrkesrettede utviklingstiltak.
Noen regionale aktører er i økende grad aktive for å fremme yrkesopplæring. Det gjelder for eksempel Den afrikanske utviklingsbanken og Association for the Development of Education in Africa (ADEA).
Private aktører spiller en viktig rolle innen yrkesopplæring i mange land. Det gjelder bedrifter som utdanner fagarbeidere de selv har behov for, og private institusjoner og organisasjoner som driver ulike former for yrkesopplæring. I flere land er det private tilbudet for yrkesopplæring større enn det offentlige.
En utfordring fremover blir å få alle disse aktørene til å samarbeide og trekke i samme retning, og å støtte utviklingen av landenes egne systemer for yrkesopplæring.
Hva gjør Norge?
Norge støtter yrkesopplæring gjennom flere ulike kanaler:
- E4D/SOGA – Employment and Skills for Eastern Africa er et program for yrkesopplæring i fire østafrikanske land: Kenya, Mosambik, Tanzania og Uganda. Programmet er finansiert av Norge, Tyskland, Storbritannia og oljeselskapet Shell, og samarbeider med bedrifter, institusjoner og myndigheter i de fire landene for å fremme en yrkesopplæring som er relevant for arbeidslivet.
- Building Skills for Jobs er et program som gir støtte til partnerskap mellom bedrifter, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner for å fremme yrkesopplæring i utviklingsland. Programmet administreres av Senter for Internasjonalisering av utdanning (SIU) og Norad.
- Norge gir støtte til ILOs arbeid med yrkesopplæring.
- Norsk støtte går til Verdensbankens arbeid med yrkesopplæring.
- Flere norske sivilsamfunnsorganisasjoner får støtte til yrkesrettet opplæring og entreprenørskap i utviklingsland.
- Enkelte norske ambassader i utviklingsland gir støtte til yrkesopplæring gjennom ulike aktører.
