Når jenter får tilgang til utdanning, tilegner de seg viktig kunnskap som gjør at de har større mulighet for å få seg jobb og en inntekt når de blir voksne. Selv med begrenset skolegang kan man se slike effekter av utdanning.
Foto: Ken Opprann

Jenters utdanning

Utdanning er en rettighet for alle. Jenter er fremdeles i mindretall i skolen i lavinntektsland, og utgjør over halvparten av barna som ikke går på barneskolen.

Utdanning er en rettighet for alle. Jenter er fremdeles i mindretall i skolen i lavinntektsland, og utgjør over halvparten av barna som ikke går på barneskolen.

Utdanning for jenter er en av de mest lønnsomme investeringene man kan gjøre for utvikling, og virker positivt inn på en rekke områder. Det fremmer helse og velferd for neste generasjon, kan redusere fattigdom og bremse befolkningsvekst.

Holdes utenfor

Dette er noen av årsakene til at noen jenter ikke begynner på skolen, mens andre ikke fullfører skolegangen:

  • Fattigdom: Fattige familier gjøre ofte prioriteringer som går på bekostning av døtrenes skolegang.
  • Barneekteskap: Det antas at rundt 40.000 jenter under 18 år giftes bort hver dag.
  • Tidlig graviditet: Jenter som blir gravide og får barn, kommer ofte ikke tilbake på skolen.
  • Kjønnsbasert vold: Jenter utsettes for seksuell trakassering og vold på vei til eller på skolen. Lærere eller annet skolepersonell er ofte involvert.
  • Kjønnsstereotype holdninger: Tradisjonelle oppfatninger av kjønnsroller som preger samfunnet, betyr ofte at det ikke anses som like relevant og verdifullt å utdanne jenter som gutter.
  • Mangel på kvinnelige lærere: Noen foreldre i enkelte områder vil ikke sende jenter på skolen, eller tar dem ut av skolen når de kommer i puberteten, dersom skolen ikke har kvinnelige lærere.
  • Sanitære forhold: Mange jenter som begynner på skolen, slutter når de kommer i puberteten på grunn av dårlige sanitære forhold.

Bidrar til bærekraftig utvikling

Når jenter får tilgang til utdanning, får de også større muligheter for å få seg jobb og en inntekt når de blir voksne. Selv begrenset skolegang gir positive resultater.

For hvert ekstra år med skolegang en jente i lavinntektsland får, øker fremtidig inntekt med 10-20 prosent (Hanushek, EA et al, 2011). På denne måten kan de også ta en mer aktiv rolle i samfunnsdebatten og utviklingen av egne samfunn.

Mødre som selv har gått på skole, sørger i større grad for å sende egne barn på skolen. Slik kan utdanning av jenter starte en positiv spiral og bidra til å føre hele familier ut av fattigdom.

Land med mer likestilling og mindre kjønnsforskjeller i grunn- og videregående skole har større sannsynlighet for høyere økonomisk vekst. En utdannet kvinnelig befolkning øker et lands produktivitet og bidrar til økonomisk vekst.

Bedre helse

Det er en klar sammenheng mellom utdanning og bedret helsesituasjon. Utdanning av jenter har en positiv effekt på helsenivået i et samfunn. Å kunne lese og tilegne seg kunnskap, setter mødre i bedre stand til å ta vare på både sin egen og barnas helse.

Kunnskap påvirker kvinners valg når det gjelder svangerskapskontroll, barnefødsler og ernæring. Utdannede jenter og kvinner oppsøker i større grad helsetjenester.

Dersom alle jenter i lav- og mellominntektsland fullførte barneskolen, ville det redusere barnedødeligheten for dem under fem år med 15 prosent. Når jenter videre fullfører ungdomsskolen og videregående, har det en s positiv effekt. Da faller barnedødeligheten for dem under fem år med hele 49 prosent, viser tall fra UNESCO.

Utdanning er også effektivt for å bekjempe barneekteskap, tenåringsgraviditet og hiv/aids.

Likestilling

Like muligheter til utdanning for jenter og gutter er en grunnleggende menneskerettighet, og et grunnlag for like muligheter senere i livet.

Likestilling i utdanningen handler om mer enn lik tilgang for jenter og gutter. Det omfatter også forhold knyttet til undervisningspraksis, læreplaner, lærebøker og lærere. Mangel på likestilling i utdanningen speiler ofte rådende kjønnsnormer og diskriminering i samfunnet ellers.

Skolen og dens læringsinnhold kan spille en viktig rolle for å endre kjønnsstereotype holdninger og fremme likestilling. Da er det viktig å inkludere kunnskap og forståelse om likestilling i utforming av skolens innhold som kunnskap om menneskerettigheter og seksuell og reproduktiv helse.

Likestilling i utdanning er mange steder fortsatt knyttet til å øke jenters mulighet til utdanning, særlig i Afrika sør for Sahara. Samtidig er det i noen land og regioner et behov for oppmerksomhet på gutters utdanning.

I Latin-Amerika og Karibia er det på ungdomsskolen og videregående nivå færre gutter enn jenter med 93 gutter per 100 jenter.

Global statistikk viser kjønnsforskjeller når det gjelder læringsresultater. Generelt gjør jenter det bedre enn gutter når det gjelder lesing og skriving. Gutter oppnår derimot generelt bedre resultater enn jenter i matematikk. Slike kjønnsforskjeller er viktige å kjenne til når det skal tilrettelegges for god læring for både jenter og gutter.

Hva gjør Norge?

Jenters utdanning er et viktig satsningsområde for Norge. Norge jobber med temaet igjennom flere kanaler.

UNICEF er den viktigste multilaterale kanalen for norsk støtte til utdanning for jenter. Organisasjonen jobber blant annet med å innføre nasjonale og lokale retningslinjer for likestilling i skoleverket.

UNICEF huser sekretariatet for FNs jenteinitiativ (UNGEI), et globalt partnerskap som henter inn kunnskap og gjør pådriverarbeid for jenters utdanning og likestilling globalt, regionalt og nasjonalt.

Norge er også en viktig giver til Global Partnership for Education (GPE). GPE har som ett av sine fem strategiske mål at alle jenter i land som får GPE-midler, fullfører grunnskolen og begynner på videregående skole i et trygt og støttende læringsmiljø.

Jenters utdanning og likestilling er på ulike måter integrert i norsk bilateral støtte til utdanning, og skal også være en integrert del av de programmene til sivile samfunnsorganisasjoner som mottar støtte fra Norad.

Publisert 14.10.2011
Sist oppdatert 07.09.2017