Norsk støtte til utdanning

At flere får utdanning, og at denne er av god kvalitet, er to hovedmålsettinger for norsk utdanningsbistand. Den norske støtten omfatter hele sektoren, men har hovedvekt på grunnutdanning.

I juni 2014 lanserte regjeringen Stortingsmelding 25 «Utdanning for utvikling». Den slo fast at Norge vil bidra til en internasjonal offensiv for å sikre god utdanning for alle. Basert på meldingen ble det utarbeidet tre hovedmål for den norsk satsingen.

De tre hovedmålene er å bidra til at:

  1. Alle barn får de samme muligheter til å begynne på og fullføre skolen.
  2. Alle barn og unge lærer grunnleggende ferdigheter og rustes for livet.
  3. Flest mulig barn og unge får ferdigheter som sikrer en overgang til arbeidslivet, og bedrer forutsetningene for økonomisk vekst og utvikling i bred forstand.

Norge er i dag en viktig bidragsyter til utdanning på verdensbasis. I 2013 hadde andelen av norsk øremerket bistand som gikk til utdanning falt fra 13,0 prosent i 2005 til 7,2 prosent. Derfor annonserte regjeringen i 2013 at Norge skulle doble bistanden til utdanning.

Fram til 2016 økte denne andelen til 11,7 prosent. I absolutte tall handler det om en økning fra 1,7 milliarder kroner fra 2013 til 3,2 milliarder kroner i 2016. Norge vil ha nådd målet om dobling til 3,4 milliarder kroner innen slutten av 2017.

Mobilisering av midler og støtte

For at verdenssamfunnet skal nå målene om utdanning for alle, er det behov for et globalt løft og mer finansiering til utdanning både fra andre givere og fra myndighetene i utviklingsland. Derfor har Norge også tatt en internasjonal lederrolle for å få utdanning høyere opp på den internasjonale agendaen.

Dette gjøres blant annet gjennom arbeidet med Utdanningskommisjonen og globale fond som Education Cannot Wait, i tillegg til støtte til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) og FN-organisasjoner som UNICEF og UNESCO.

Slik kanaliseres norsk støtte

Norsk utdanningsstøtte kanaliseres på følgende måter:

  • gjennom FN-organisasjoner eller multilaterale finansinstitusjoner, som for eksempel UNICEF og GPE,
  • til prosjekter implementert av frivillige organisasjoner,
  • eller som stat-til-stat-bistand direkte til mottakerlandets myndigheter.

Les mer: Resultatrapport på norsk utdanningsstøtte 2013-2016

Multilaterale organisasjoner

Multilaterale organisasjoner blir en stadig viktigere kanal for norsk utdanningsstøtte. Nesten to tredjedeler av utdanningsbistanden i 2013 – 2016 ble kanalisert via denne typen organisasjoner.

De viktigste multilaterale organisasjonene for utdanning er UNICEF, UNESCO og GPE.

Fra 2013 til 2016 var Norge den største giveren innen utdanning til UNICEF, den tredje største giveren til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE), og den femte største giveren av støtte som gis utover de normale medlemsbidragene til UNESCO.

UNICEF

UNICEF arbeider for å sikre barns rettigheter i henhold til Barnekonvensjonen av 1989. Organisasjonen støtter barns helse og ernæring, tilgang til rent vann og sanitære forhold, kvalitetsskole for alle gutter og jenter, og beskyttelse av barn mot vold, utnytting og aids.

Organisasjonen arbeider spesielt for å sikre utdanning for barn som er ekskluderte og barn i krise- og konfliktsituasjoner.
UNICEF har gjennom en årrekke vært den enkeltaktøren som har mottatt mest støtte fra Norge. UNICEF er tilstede i alle utviklingsland, og kan derfor arbeide tett med nasjonale myndigheter i utviklingen og styrkingen av nasjonal lovgivning og systemer for utdanning.

UNESCO

UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. Organisasjonen arbeider for å fremme retten til utdanning av god kvalitet for alle og livslang læring. Den tilbyr ekspertise og råd ved utforming av nasjonal utdanningspolitikk.

UNESCO har lederskapet på arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål nummer 4 (SDG4), om å sikre tilgang til relevant utdanning av god kvalitet for alle. Organisasjonen koordinerer arbeidet mellom myndigheter, internasjonale organisasjoner og det sivile samfunn i innsatsen for å SDG4, og rapporterer på framdrift.
 
Norge støtter UNESCOs arbeid generelt, og gir i tillegg øremerkede midler til et program for kapasitetsutvikling for å nå utdanningsmålene (CapEd), samt rapporteringen på dette.

Hvert år gir UNESCO ut The Global Education Monitoring Report. Rapporten viser hvor langt verdenssamfunnet har kommet med å nå utdanningsmålene, i lys av et spesifikt, tematisk område, for eksempel læring, likestilling, migrasjon eller klima.

Norge støtter følgende UNESCO-institutter:

  • UNESCO Institute for Statistics (UIS) er UNESCOs offisielle statistikkbyrå. Instituttet tilbyr sammenlignbar, internasjonal statistikk om utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon.
  • International Institute for Educational Planning (IIEP) har som oppgave å styrke medlemslandenes utdanningssystemer. Dette gjøres blant annet gjennom kurs og opplæring i pedagogisk planlegging og styring, forskning på sentrale områder for utdanningsplanlegging, og ved direkte veiledning til ansatte i utdanningsdepartement.
  • UNESCO International Bureau of Education (IBE) spesialiserer seg på pedagogisk innhold, metoder og strukturer. Instituttet bygger globale nettverk for å dele kompetanse på pensumutvikling, og har som mål å bidra til innovasjon i arbeidet med læreplaner, forbedring av praktiske ferdigheter og en styrket internasjonal dialog om utdanningspolitikk og praksis.
  • UNESCO Institute for Lifelong Learning (UIL), arbeider for å kjempe mot analfabetismen i verden. Instituttet fremmer livslang læring med fokus på voksnes læring, og utdanning og alternative læringsmuligheter for marginaliserte grupper. 

Det globale partnerskapet for utdanning, GPE

Global Partnership for Education (GPE) ble etablert i 2002 som et partnerskap mellom utviklingsland, givere, multilaterale organisasjoner, privat sektor og frivillige organisasjoner. Målet er å bidra til grunnutdanning for alle barn.

Partnerskapets hovedfokus er på å støtte opp om lands egne planer for utdanning, og da spesielt grunnutdanning. GPE har også vært et viktig globalt forum der sentrale aktører møtes og diskuterer utdanning.

GPE er en av Norges største partnere på utdanning. Norge var en de opprinnelige medlemslandene som opprettet Fast Track Initiativ i 2002, som senere utviklet seg til å bli GPE (2011).

FNs bærekraftsmål

Alle land i verden har blitt enige om 17 felles, globale mål fram mot 2030. Disse har erstattet tusenårsmålene og Utdanning for Alle-målene, som utløp i 2015. Den overordnede visjonen for de nye FN-målene, er å avskaffe fattigdom gjennom bærekraftig utvikling.

Bærekraftsmål nummer 4 handler om utdanning.

FN-initiativet for jenters utdanning (UNGEI)

UNGEI, ble lansert i Dakar i 2000. UNGEI er en internasjonal forkjemper for jenters utdanning i utviklingsland, og bidrar med å synliggjøre problemstillinger relatert til jenters utdanning og likestilling på globalt og regionalt nivå. I tillegg finnes det UNGEI-nettverk som bidrar med faglig støtte på landnivå for å fremme likestilling i skolen.
UNGEIs sekretariatet er i UNICEF.

Fra 2015 tok Norge over etter Canada som leder i UNGEIs styringsgruppe.

UNGEI finansieres gjennom Norges tematiske støtte til UNICEFs utdanningsprogram.

Sivilt samfunn

Sivilsamfunnsorganisasjonene er en viktig kanal for støtten til utdanning. Mye av Norges bilaterale bistand til utdanning går gjennom norske ikke-statlige organisasjoner, både til langsiktige utdanningsprogrammer og som spesialtiltak i kriserammede land.

De siste årene har om lag en fjerdedel av norsk bistand til utdanning gått gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner. Redd Barna og Flyktninghjelpen har vært de største mottakerne.

Mange sivilt samfunnsorganisasjoner er aktive i kampanjer for å fremme utdannings rolle i bærekraftig utvikling, og internasjonale initiativ for utdanning. De legger også press på myndighetene for å få de til å tilby mer og bedre utdanning.

Stat-til-stat-bistand

Den bilaterale stat-til-stat-bistanden er støtte som i hovedsak forvaltes av ambassadene. Støtten gis enten direkte fra ambassadene til utdanningsmyndighetene eller til utdanningsmyndighetene gjennom GPE eller Verdensbanken, da i samarbeid med andre givere.

Norges fokusland for utdanningsbistand er Etiopia, Malawi, Nepal og Sør-Sudan. Andre land som mottar mye norsk støtte, er Somalia, Libanon og Syria. Som følge av Syria-konflikten har det vært en økning i utdanningsbistand til land i Midtøsten som ikke kategoriseres som lavinntektsland. Syv av de ti største mottakerlandene i 2016 var sårbare og konfliktberørte stater, Libanon var det landet som mottok mest.

Fra og med 2017 har Norge økt sin støtte til Sahel-regionen i Afrika, hvor sivilbefolkningen i mange år opplevd krise etter krise, som følge av både væpnet konflikt og naturkatastrofer.

I over ti år har Norge bidratt med midler til utdanningsmyndighetene i Nepal sånn at de kan styrke utdanningssektoren i landet. Nepal kan vise til betydelig fremgang både når det gjelder andelen av barn som får tilgang til og fullfører skolegangen.

I resultatrapporten på norsk utdanningsstøtte 2013-2016 finner du egne landkapitler om Etiopia, Malawi, Nepal, Somalia og Sør-Sudan.

Se hvordan SOS Barnebyer jobber i Livingstone i Zambia.

 

Publisert 16.10.2011
Sist oppdatert 07.09.2017