Spørsmål og svar: Informasjonsstøtte 2020

Om informasjonsstøtten 

Q: Hva er informasjonsstøtten/ formålet med ordningen?

A: Informasjonsstøtten er en støtteordning fra Norad for norske sivilsamfunnsorganisasjoner. Formålet med informasjonsstøtten er «å fremme demokratisk deltakelse, debatt og kunnskap om utviklingspolitiske temaer», Innst. 7S (2017–2018).

I nytt ordningsregelverk for informasjonsstøtten, vedtatt av Utenriksdepartementet 27. april 2020 er målet med ordningen definert som: Økt kunnskap, engasjement og debatt om globale miljø- og utviklingsspørsmål. Målgruppen er den norske befolkning.

Informasjonsstøtten bidrar til å opprettholde et levende sivilsamfunn i Norge. Den informerer den norske befolkning om sammenhenger og årsaker til global ulikhet og klimakrise eller fremmer løsninger for dette. Med en ny utlysning ønsker Norad å videreføre og styrke dette arbeidet.

Q: Hva vil det si at Agenda 2030 og bærekraftsmålene er rammen rundt utlysningen?

A: Bærekraftsmålene er rammen for alle norsk utviklingspolitikk og norsk politikk. Det er derfor viktig at det sees på sammenhenger mellom norsk politikk og konsekvenser for global bærekraftig utvikling. Vi ber søkerne om å beskrive hvilket mål/delmål i Agenda 2030/bærekraftsmålene som prosjektet skal bidra til.

Q: Kan søkere velge kun ett SDG-mål/delmål?

A: I søknadsskjemaet (4.6) skal søkere identifisere hvilket mål/delmål i Agenda 2030/bærekraftsmålene som prosjektet skal bidra til. Søkere må ikke velge kun ett bærekraftsmål, det er fullt mulig å ha flere.

Q: Hvilke typer aktiviteter kan det søkes om støtte til?

A: Søknader kan omfatte alle relevante typer aktiviteter innenfor ordningens mål. Eksempler på prosjekter som tidligere har fått støtte gjennom informasjonsstøtte-ordningen er:

• Kommunikasjonskampanjer som øker kunnskap om globale miljø- og utviklingsspørsmål blant brede målgrupper som for eksempel ungdom, eldre, minoritetsgrupper, skoleelever eller beslutningstakere. Det er ønskelig at meningsbærere eller berørte grupper fra utviklingsland trekkes inn i arbeidet.
  
  
• Påvirkningsarbeid som gir et kritisk korrektiv til beslutningstakere innenfor blant annet myndigheter og næringsliv, og slik ivaretar sivilsamfunnets rolle som vaktbikkjer i beslutningsprosesser.
  
  
• Arrangementer som gir rom for ulike synspunkt og meninger om globale miljø- og utviklingsspørsmål og setter fokus på årsakssammenhenger, sentrale utviklingstrekk og rammevilkår i utviklingsland.

Hvem kan søke?

Q: Hvem kan søke tilskudd?

A: Norske sivilsamfunnsaktører som frivillige organisasjoner, nettverksorganisasjoner, fagforeninger, ikke-kommersielle medier, trosbaserte organisasjoner og idrettsorganisasjoner kan søke tilskudd. Statlige organisasjoner, kommersielle aktører, konsulentselskaper og enkeltpersoner kan ikke søke støtte, men kan samarbeide med organisasjoner som mottar støtte, innenfor det gjeldende regelverket.

Q Hvor mange år kan man søke om støtte?

A: Organisasjoner kan søke om 2-årig eller 5-årig avtaler. Langsiktige avtaler på 5-årig er hovednormen. En søknad kan omfatte flere prosjekter, men søker må fylle ut et overordnet resultatrammeverk og begrunne de tematiske prioriteringer.

• Se hvem som har fått støtte over informasjonsstøtten tidligere

Q: Hva menes med samarbeid med næringslivet?

A: For å oppnå målene med ordningen trengs brede plattformer for debatt og kommunikasjon. Norad oppfordrer til samarbeid med næringslivet der dette gir merverdi.  Dette kan for eksempel være et felles arrangement mellom en norsk sivilsamfunnsorganisasjon og en privat bedrift som jobber i samme land, foredrag og debatt blant ansatte i et selskap som ønsker å jobbe for at forretningsdriften går i en mer bærekraftig retning, kan være et annet eksempel. Det er også mulig å søke om støtte til helt andre initiativer, så sant de er innenfor ordningens mål og målgruppe.

Q: Hva menes med samarbeid mellom organisasjoner?

A: Norad oppfordrer til at organisasjoner og enheter søker sammen, der dette gir merverdi. Norad legger ikke føringer for hvordan fellessøknader burde utformes, og med hvilke modeller. En organisasjon må imidlertid være ansvarlig søker. Det er opp til de ulike organisasjonene som eventuelt søker sammen å begrunne en modell som er hensiktsmessig for de tiltakene det søkes om midler til. Det er flere fordeler med fellessøknader.

Q: Norad har sendt ut signaler om at det er ønskelig med samarbeid mellom organisasjonene, slik at det blir færre og større avtaler. Er det satt noen nedre grense for hva som er «nok»? Vil det bli for smått å søke om støtte på 1 million kroner?

A: Det er ikke satt verken en øvre eller nedre grense for søknadsbeløp. Det er mulig for både store og små organisasjoner å søke om støtte.

Om søknaden

Q: Hvordan skal søknaden vise til erfaring med kommunikasjonsarbeid?

A: Søker må vise at de har erfaring med å jobbe med kommunikasjon- og påvirkningsarbeid gjennom å vise til tidligere arbeid/prosjekter - gjerne i form av årsrapporter/resultatrapporter. Det er naturlig å vise til tidligere og nåværende avtaler med Norad i denne sammenheng. For nye aktører, vil det være mulig å vise til erfaring med tilsvarende prosjekter som ikke har mottatt støtte Norad.

Q: Hvordan måle et godt kommunikasjonsprosjekt?

A: Det er ingen klar fasit for hvordan man måler resultat av informasjonsprosjekt. Siden alle søkere må ha erfaring med arbeid på området, legger vi til grunn at det allerede finnes en del informasjon som kan være med på å utgjøre baseline (nå-situasjonen) og at man ikke begynner på bar bakke.

Det må rapporteres om oppnådde resultater til Norad årlig ved å bruke resultatrammeverket og en framdriftsrapport.

I tillegg til dette ber vi dere med endringsteorien sannsynliggjøre hvordan tiltakene skal bidra til å oppnå hovedmålet med søknaden.

 Q: Hva er et resultatrammeverk?

A: Et resultatrammeverk er et verktøy for å planlegge mål for arbeidet og monitorere resultater av prosjektet. Søker må levere resultatrammeverk som inneholder mål, indikatorer, måltall og grunnlagsdata (baseline) som et obligatorisk vedlegg til søknaden.

Q: Må jeg lage et budsjett for hele avtaleperioden?

A: Det må lages et overordnet budsjett for hele avtaleperioden. Organisasjoner som får innvilget støtte vil bli bedt om å sende inn budsjett på mer detaljert nivå per år. Det vil bli gitt mulighet til å justere innenfor det ordnede budsjettet utover i avtaleperioden.

Q: Utlysningen åpner for samarbeid der én organisasjon leverer en søknad på vegne av flere organisasjoner, men en organisasjon må være ansvarlig søker. Hva slags økonomisk ansvar har ansvarlig søker?

A: Norad forholder seg til sin direkte avtalemotpart. Det gjelder både forventninger til god økonomistyring og eventuelle tilbakebetalingskrav ved misligheter. Dersom mislighetene finner sted hos en underpartner av vår avtalemotpart vil vår avtalemotpart måtte følge opp på dette.

Generelt skal det foreligge avtaler mellom vår avtalepartner og underpartnere som speiler kravene i Norads avtale. Et av avtalekravene er adgangen til å kreve tilbakebetaling ved misligheter. Vår avtalemotpart bør sørge for at avtalene som inngås nedover i verdikjeden også inneholder slik klausul.

Q: Hva menes med tverrgående hensyn?

A: All norsk bistand skal ta hensyn til fire tverrgående hensyn: menneskerettigheter, kvinners rettigheter og likestilling, klima og miljø og antikorrupsjon. For alle mottakere av norske tilskuddsmidler betyr dette at det alltid skal vurderes om prosjektet kan påvirke noen av disse hensynene negativt. Selv om prosjektet dere skal gjennomføre er i Norge, skal dere bekrefte at dere har vurdert om prosjektet påvirker disse fire hensynene negativt. Se mer om tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk her.

Q: Hvor fleksible vil Norad være på tilpasninger og endringer underveis i lys av bl.a. utviklingen når det gjelder coronasituasjonen i årene fremover?

A: Norad kan godta endringer i budsjett og planer, etter skriftlig forespørsel. I forbindelse med coronoasituasjonen har Norad innført ulike midlertidige muligheter for tilpasninger for sivilsamfunns-organisasjoner som mottar støtte i inneværende år. Søknaden må skrives med utgangspunkt i det man antar er situasjonene for perioden 2021- og eventuelt videre år. 

Q: Bærekraftsmålene er satt som ramme for støtteordningen, men mye av det som skal skje i Norge i årene framover knyttet til bærekraftsmålene vil først og fremst være av nasjonal interesse, uten vesentlig betydning for u-land og verden for øvrig, og i en del tilfeller vil det trolig være ulike syn. Hvordan kan vi avklare hva som er relevant for støtteordningen? 

A: Det er viktig å se sammenhenger mellom norsk politikk og konsekvenser for global bærekraftig utvikling. Men støtteordningen gjelder for utviklingspolitiske temaer og globale miljø- og utviklingsspørsmål. Se formålet med innstillingen og det nye ordningsregelverket på www.norad.no.

Q: Når kan man anta å få svar på søknaden sin?

A: Endelig tildeling vil først kunne foretas når Norad mottar tildelingsbrev 1 fra Utenriksdepartementet for 2021. Dette kan normalt ventes i februar

Q: Coronasituasjonen innebærer betydelig usikkerhet med hensyn til muligheten for reiser i 2021 til utlandet (studiereiser/research med mer) og i noen grad også innenlands (ulike arrangementer og møter). Hvordan tenker Norad at slik usikkerhet kan gjenspeiles i søknaden?

A: Ifølge ordningsregelverket gis det ikke tilskudd til forprosjekter. I langsiktige søknader, vil det være naturlig  å planlegge for normal drift, så må vi eventuell se om midlertidige tilpasninger er nødvendig etter hvert.  Det gis normalt ikke støtte til reisevirksomhet.

Q: Hvor går grensen mellom informasjonsvirksomhet og kampanjer og egenprofilering som ikke er lov? 

A: Det er organisasjonen som må vise i søknaden hvordan de planlegger å holde prosjektet og aktivitetene det søkes om adskilt fra generell egenprofilering, markedsføring og innsamlingsarbeid

Q: Kan organisasjoner søke støtte til prosjekter og informasjonstiltak som fordrer enkelte reiser, eksempelvis reiser til internasjonale toppmøter om den aktuelle tematikken for å hente informasjon, være påkoblet det internasjonale fagmiljøet og rapportere derfra? 

A: Norad har tidligere vært tilbakeholdne med å støtte slike reiser. Det kan gjøres enkelte unntak som må godkjennes av Norad i hvert tilfelle.

Om søknadsskjemaet 

Q: Spør søknadsskjemaet om all den informasjonen som Norad trenger, selv om denne utlysningen skiller seg noe fra andre utlysninger?

A: Norad har forenklet og tilpasset skjemaet for denne ordningen. For denne ordningen er det for eksempel spesielt viktig at søker viser god forståelse for kommunikasjon, maktforhold, ulike aktørers rolle og ansvar.

Q: For noen av punktene i søknadsskjemaet er det angitt et maks antall tegn. Hvilke begrensinger for antall tegn gjelder hvis søknaden inneholder flere prosjekter eller to eller flere organisasjoner står bak søknaden?

A: Begrensningene med antall tegn gjelder for søknaden som helhet, uavhengig hvor mange underprosjekter eller antall organisasjoner som står bak.

Q: Søknadsskjemaets del 3 (Rutiner, systemer og erfaring) omfatter bl.a. spørsmål om søker har skriftlige antikorrupsjons- og varslingsrutiner, innkjøpsrutiner og økonomihåndbok (pkt. 3.4, 3.5 og 3.6). Er det er krav at søkere må ha dette skriftlig, eller er det greit å svare «nei»? 

A: Det er ikke et krav at søkere har dette skriftlig. Imidlertid vil Norad, som det fremgår av utlysningen, vurdere søkernes kompetanse samt faglige og administrative kapasitet til å gjennomføre prosjektene det søkes støtte til, herunder systemer og rutiner innen økonomi og administrasjon. For å gjøre denne vurderingen er det behov for informasjon. Konklusjonen på vurderingen kan være at svakheter må følges opp med søker, eller at risikoen er for høy til at søknaden bør innvilges.

Q: I en del av punktene i søknadsskjemaet er det oppgitt lengdebegrensninger (antall tegn inkl. mellomrom), men ikke i pkt 4.3 om baseline. Hvor omfattende forventes det at beskrivelse av baseline skal være?

A: Det forventes av Norad at søknadene gir et bilde av utgangspunktet for det prosjektet som dere ønsker å iverksette. Hvor omfattende en baseline skal være avhenger blant annet av størrelsen på prosjektet, om det gjort noe på dette tidligere, etc.

Q: Hva er det Norad sikter til med «kildehenvisning» i kolonnen «indikator og kildehenvisning» i malen for RRV?
A: Kildehenvisning er en måte å vise hva slags tall, statistikk eller andre informasjonskilder indikatorene tar utgangspunkt i. Det kan også være aktuelt å si noe kortfattet om hvor og hvordan informasjonen er samlet inn.

Q: I kolonnen for «indikator og kildehenvisning» i malen for RRV er det satt inn tre tomme kulepunkter på impactnivå. Stemmer det? Forventer Norad at søknadene skal omfatte indikatorer og kildehenvisninger på impactnivå?

A: Kobles til spørsmålet over.

Q: Er det riktig forstått at Norad nå ikke krever at det skal legges ved en informasjonsstrategi – i tillegg til endringsteori og resultatrammeverk?

A: Det er ikke obligatorisk å legge ved informasjonsstrategi, men dersom organisasjonen allerede har dette, kan det legges til søknaden som vedlegg.

Q: I hvilken grad vil Norad vurdere underprosjekter hver for seg og i hvilken grad vil eventuell negativ vurdering av ett av flere underprosjekter kunne ødelegge for søknaden som helhet? 

A: Norad vil vurdere søknaden som helhet. Det vil være mulig for Norad å bare støtte deler av en søknad og ikke alle underprosjektene, dersom de ikke blir vurdert til gode eller basert på en helhetsvurderinga av hele ordningen/porteføljen. Dette er også gjort tidligere. Før avtaleinngåelse kan da tilskuddsmottaker bli bedt om å revidere budsjett og resultatrammeverk. 

Q: Vil det komme en mal, eventuelt noen krav, til hvordan man setter opp årlig plan og budsjett i forbindelse med den nye ordningen? Inkludert hvordan man skal vise fordeling av lønnskostnader per tiltak/outcome/sektor?

A: Ja, det er og vil komme maler for dette. Se ulike spørsmål knyttet til budsjett for det andre spørsmålet.  

Q: Kan søkere risikere å få avslag på deler av søknaden og vil det så fall komme tydelig fram hva som støttes og ikke støttes? Er det da slik at man må levere i revidert søknad og budsjett basert på de delene som er godkjent?

A: Se svar over. 

Q: Hvis en søknad inneholder flere prosjekter, kan man få tilskudd til ett av dem, men avslag på andre? Eller er det “alt eller ingenting”? 

A: Se svar over

Q: Må ein bruke dykkar skjema for resultatrammeverk og risikoanalyse eller kan ein bruke eigne oppsett?  

A: En kan bruke eget oppsett for resultatrammeverk. Det er mulig å utvide tabellen for risikoanalyse i søknadsskjemaet, legge til informasjon eller oppgi annen relevant informasjon om risiko ved gjennomføringen av prosjektet. Det er også mulig å legge ved en mer omfattende risikoanalyse  som vedlegg.

Q: Does it play a role if the application is in English?

A: No, you can write the application in English.

Q: Er det mulig for en organisasjon å sende flere søknader? For eksempel dersom en søknad er samarbeidssøknad og man ønsker eget prosjekt i tillegg eller om at ønsker å søke om store prosjekter med noe ulik vinkling. 

A: Det er mulig å levere flere søknader. 

Q: I hvilke grad vil Norad vurdere en søknad som søker en høyere budsjettsum, men hvor måloppnåelsen ikke er økt? Dette gjelder da særlig organisasjoner som har søkt informasjonsstøtta tidligere, og søker igjen men med en høyere budsjettsum. Hva tenker Norad er viktig å forklare i en slik case? Og kan det gi et negativ inntrykk?  

A: Norad vil vurdere kostandseffektivteten i hver enkelt søknad og lese budsjett opp mot prosjekter som skal gjennomføres. Det kan være gode grunner til at et prosjekt har høyere budsjettsum enn tidligere, men det må i så fall forklares.

Q: I søknadsskjemaet er det oppgitt maks antall tegn for flere av spørsmålene, men ikke for spørsmål 4.3 (Behovet for prosjektet). Ser at det er satt maks 9000 tegn inkludert mellomrom for spørsmål 4.7 (Endringsteori). Er det tilsvarende for 4.3 også?

A: Maksgrenser for antall tegn gjelder bare der det er angitt.

Budsjett

Q: Vil det komme en mal, eventuelt noen førende krav, til hvordan man setter opp årlig plan og budsjett i forbindelse med den nye ordningen? Inkludert hvordan man skal vise fordeling av lønnskostnader per tiltak/outcome/sektor?

A: Norads budsjettmål må benyttes.

Q: I hvilke grad vil Norad vurdere en søknad som søker en høyere budsjettsum, men hvor måloppnåelsen ikke er økt? Dette gjelder da særlig organisasjoner som har søkt informasjonsstøtta tidligere, og søker igjen men med en høyere budsjettsum. Hva tenker Norad er viktig å forklare i en slik case? Og kan det gi et negativ inntrykk?  

A: Norad vil vurdere kostandseffektivteten i hver enkelt søknad og lese budsjett opp mot prosjekter som skal gjennomføres. Det kan være gode grunner til at et prosjekt har høyere budsjettsum enn tidligere, men det må i så fall forklares.

Q: Tenker Norad å gjøre det mulig for søkerne å søke om et overordnet beløp som kan øke over tid i tak med prisvekst (f.eks 1,5 million i 2021 opp til 1,8 million i 2025) eller ser man for seg at man søker om en fast sum årlig for hele perioden som man må prioritere innenfor hvert år? Ved sistnevnte vil trolig måtte nedprioritere noen tiltak utover perioden for å veie opp for prisveksten på andre poster.

A: Norads budsjettposter blir ikke inflasjonsjustert.

Q: Må jeg lage et budsjett for hele avtaleperioden?

A: Det må lages et overordnet budsjett for hele avtaleperioden. Organisasjoner som får innvilget støtte vil bli bedt om å sende inn budsjett på mer detaljert nivå per år. Det vil bli gitt mulighet til å justere innenfor det ordnede budsjettet utover i avtaleperioden.

Q: Åpnes det for at budsjettet i en flerårig søknad kan variere fra år til år?

A: I utgangspunktet er det ikke noe regelverk som sier at dette ikke er mulig. Vi ser at det vanlige har vært at organisasjonene søker om samme beløp hvert år.  

Q: Hvor fleksible vil Norad være på tilpasninger og endringer underveis i lys av bl.a. utviklingen når det gjelder coronasituasjonen i årene fremover?

A: Norad kan godta endringer i budsjett og planer, etter skriftlig forespørsel. I forbindelse med coronoasituasjonen har Norad innført ulike midlertidige muligheter for tilpasninger for sivilsamfunns-organisasjoner som mottar støtte i inneværende år. Søknaden må skrives med utgangspunkt i det man antar er situasjonene for perioden 2021- og eventuelt videre år. 

Q: I budsjettmalen står det “Enter rate for Norad's contribution towards the organization's indirect costs (Maximum 7%).” Hva kan føres som indirekte kostnader?

A: Følgende føres normalt som indirekte kostnader:

• Husleie og relaterte driftskostnader for hovedkontoret (lys, oppvarming, renhold, etc.)
• Regnskapsføring og revisjon av regnskap for tilskuddsmottakers samlede virksomhet
• Lønn for personell i støttefunksjoner og ledelse som ikke er ansatt innen prosjektet
• Sikkerhetstiltak, bankgarantier, juridisk bistand som ikke er innenfor prosjektet
• Leie og innkjøp av utstyr som benyttes i daglig drift som ikke er direkte knyttet til prosjektet
• Kommunikasjon (telefon, porto, bank)
• Trykking og kopiering av materiale av generell karakter (til daglig bruk/drift, ikke prosjektrelatert)
• Skatter, gebyrer og avgifter
• Normale vedlikeholdskostnader

Q: Skal det lages ett felles budsjett for hele søknaden, selv om den omfatter flere underprosjekter, eller kan det lages underbudsjetter for hvert underprosjekt? 

A: Det skal lages et felles budsjett for hele søknaden.

Foreta vurderinger av enhetspriser på varer, tjenester, lønn. Det anbefales her at det opprettes egne faner i budsjettmal- excelarket som viser slik detaljering, for eksempel antall årsverk og type stillinger som ligger bak lønnskostnadene.   

Endringsteori

Q: I søknadens pkt 4.7 om endringsteori står det «Forklar hvordan og hvorfor prosjektet forventes å bidra til endringen man ønsker å oppnå», mens det i Norads Q&A står at «endringsteorien (skal) sannsynliggjøre hvordan tiltakene skal bidra til å oppnå hovedmålet med søknaden». Dersom en søker har flere prosjekter i samme søknad, med hvert sine impact-mål, men med et overordnet felles mål, skal da endringsteorien beskrive både hvordan prosjektene oppnår sine mål og så hvordan disse igjen bidrar til det overordnede målet? 

A: Søknaden skal ha ett overordnet mål for hele prosjektet ( Det Norad kaller impact). Det viktigste for søknaden som helhet er at det er tydelig hvordan og hvorfor prosjektet forventes å bidra til den endringen man ønsker å oppnå. Under det store målet for hele søknaden, kan det være egne prosjekter med egne mål (outcome, men disse må kunne leses i sammenheng med hele impact-målet.

Q: Er det generelt større krav til endringsteori nå enn ved forrige søknadsrunde og hva er det i så fall Norad forventer?

A: Norad forventer at søknadene har en endringsteori som forklarer enkelt hvordan alle prosjektene det søkes støtte om, skal bidra til målet som er satt for søknaden.

Endringsteori er etter vår oppfatning en god måte å binde sammen resultatrammverket og selve søknaden. Søknadene vurderes som alltid helhetlig.

Q: For endringsteorien er det satt en lengdebegrensning på 9000 tegn. Gjelder det også dersom den sendes som vedlegg?  

A: Ja, det er riktig. Lengdebegrensingen er den samme selv om den legges ved som vedlegg.

Q: I søknadens pkt 4.7 om endringsteori står det at «beskrivelsen skal inkludere antagelser og evidens (forskning, evalueringer, erfaringer fra liknende tiltak) som underbygger endringsteorien.» Er det knyttet til kunnskap om endringsprosesser er til de temaer prosjektet vil fokusere på? 

A: Dette kan være både kunnskap om endringsprosesser og kunnskap om prosjektene som skal gjennomføres. Det er ikke forventet at organisasjonene lager egne spørreundersøkelser, men lener seg på eksisterende empiri og forskning for å vise hva som er problembeskrivelsen eller for å forklare hvordan endringsprosessen er sannsynlig og vil kunne bli gjennomført.