Norad-direktør Bård Vegar Solhjell og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein understreker at fokus framover blir å samarbeide for å nå bærekraftsmålene innen 2030, med en tydeligere rollefordeling mellom Utenriksdepartementet og Norad.

Bistandsreformen trer i kraft: Tettere samarbeid og tydeligere arbeidsdeling mellom UD og Norad

Bistandsreform 2019 er nå gjennomført, og endringene iverksettes. UD og Norad markerte i fellesskap den nye tiden vi går inn i: 2020 – 2030 «handlingens tiår»

Utenriksministeren, utviklingsministeren og Norads direktør inviterte i tirsdag 4. februar ansatte i Utenriksdepartementet (UD) og Norad til en felles markering av at en to år lang reformprosess endelig er ved veis ende, samtidig som vi går inn i et nytt og viktig tiår. 

– Vi gleder oss til å sette det nye Norad i drift og arbeide helt og fullt med verdens viktigste dugnad; bærekraftsmålene, sa Norad-direktør Bård Vegar Solhjell under markeringen.

Bærekraftsmålene skal være kjernen både i UDs politikkutforming og i Norads forvaltning av bistandspenger. 

– På tross av en utfordrende tid har dere aldri tatt øynene fra ballen – arbeidet for verdens fattige, understreket utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i sin tale til UD og Norads ansatte.

Han berømmet både den faglig tyngden og stå-på-viljen i begge etater.

– Vi bygger videre på et sterkt utviklingspolitisk miljø i UD og samler den utviklingsfaglige kompetansen i Norad. Denne reformen har samla og styrka oss på vei inn i det nye tiåret, den siste etappen på veien for å nå bærekraftsmålene innen 2030, sa utviklingsministeren videre.

– Vi skal sette penger i arbeid

Ett av hovedpoengene med bistandsreformen er en klarere arbeidsdeling mellom UD og Norad.

UD har fra nå av hele ansvaret for utformingen av utviklingspolitikken. Policy-arbeidet styrkes blant annet med en ny avdeling i UD med spesifikt ansvar for bærekraftig utvikling. Denne avdelingen skal utvikle politikk, men ikke forvalte penger.

Norad skal på sin side forvalte en større del  av bistandsbudsjettet, til sammen nærmere 20 milliarder kroner. Blant annet skal Norad nå forvalte de sju milliarder kronene som går til utviklingsbankene og FN. Norad skal også se bistandsarbeidet gjennom sivilt samfunn og næringsliv mer i sammenheng.

– Vi skal sette penger i arbeid, få ting til å skje. Samtidig skal vi bevare og videreutvikle bistandsfaglig kvalitet og finne rette nivå av risiko i forvaltningen av de store summene av pengene vi har ansvaret for. Dette er Norads oppgave nummer en i år, understreket Solhjell.

UD skal fremdeles forvalte de budsjettpostene som utenriksministeren har ansvar for, samt bistanden via ambassadene, Norec og Norfund. Dette er midler som går til blant annet fredsarbeid, stabilisering og humanitær bistand.

Utviklingsarbeid i utvikling

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide understreket behovet for å fornye, utvikle og tilpasse bistanden og utviklingspolitikken i tråd med utviklingen i verden.

 – Er det en ting vi har sett tydelig er at utviklingspolitikken er i stadig utvikling. Det gjelder både hvordan vi tenker, hvordan vi jobber og hvordan utfordringsbildet ser ut. Vi ser at utfordringene i verden øker, og de skifter karakter, for eksempel ser vi en mye tydeligere kobling mellom klima og sikkerhet enn tidligere. Derfor er denne reformen også viktig, sa utenriksministeren.

Eriksen Søreide la også vekt på at bærekraftsmålene skal ligge til grunn for alt arbeidet i UD og Norad framover.

– Det at vi har fått Bærekraftsmålene er en milepæl. Hvordan de skiller seg fra tidligere utviklingsmål, og hvordan vi tenker annerledes i arbeidet for å når dem er spennende. Og nå skal vi jobbe sammen om å oppfylle dem.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og Norad-direktør Bård Vegar Solhjell under markeringen av at bistandsreformen er satt i verk, 4. februar 2020.
Publisert 04.02.2020
Sist oppdatert 04.02.2020