Norge signerer tidenes største enkeltavtale på klimafinansiering
Lederen for det grønne klimafondet (GCF), Yannick Glemarec, er i Oslo for å møte norske sivilsamfunnsorganisasjoner, næringslivsaktører og undertegne avtalen om et norsk bidrag til fondet på 3,2 milliarder kroner for perioden 2020-2023.
– Vårt viktigste mandat er å oppskalere klimainnsatsen i verden og sørge for et paradigmeskifte. Norge har vist lederskap ved å doble sin støtte til Det grønne klimafondet, sa Glemarec i forbindelse med signeringen av avtalen.
Norads nye direktør Bård Vegard Solhjell undertegnet på vegne av Norge.
– Klimaendringene fører til mer ekstremvær, kamp om naturressurser, at mennesker drives på flukt, økte helseproblemer, redusert økonomisk vekst og økte forskjeller. Det er de mest sårbare gruppene og de minst utviklede landene som rammes hardest. Derfor er Det grønne klimafondets innsats i utviklingsland ekstremt viktig, sier Bård Vegard Solhjell.
I 2019 var det påfylling av fondet. Industrilandene og noen utviklingsland lovte her til sammen om lag USD 10 milliarder (90 milliarder kroner) i nye midler. Til tross for at USA denne gang ikke bidrar er dette en økning fra forrige periode.
Vår tids viktigste sak
– Kampen mot klimaendringene er vår tids viktigste sak. Utslipp må ned raskt, og i tillegg må vi sørge for tilpasning til klimaendringene som allerede er her og bidra til å begrense de ødeleggende konsekvensene av klimarelaterte naturkatastrofer. Vi kan ikke lukke øynene for at klimaendringene allerede ødelegger avlinger og tvinger millioner fra sine hjem, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.
Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet. Og regjeringen har valgt å prioritere Det grønne klimafondet som finansieringskanal for norsk klimainnsats i utviklingsland i de kommende årene.
– Det grønne klimafondet har levert gode resultater i utviklingsland, derfor øker vi nå støtten til fondet fra 400 millioner per år til 800 millioner per år, understreker Ulstein.
Kutt i klimagassutslipp
Det grønne klimafondet (GCF) ble opprettet i 2010 av FNs klimakonvensjon. Fondets mål er å bidra til en lavkarbon- og klimatilpasset utvikling ved å gi støtte til utslippsreduserende tiltak og klimatilpasning i utviklingsland.
– Det grønne klimafondet er sentralt for gjennomføringen av Paris-avtalen og for at vi skal lykkes med å kutte klimagassutslipp og ta vare på naturen. Derfor er det et viktig at vi dobler vår årlige støtte til dette fondet. Pengene vil gå til prosjekter i utviklingsland som kutter klimagassutslipp og sørger for tilpasning til klimaendringer, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Eksempler på prosjekter GCF har støttet:
- Finansiering av fornybar energi, energieffektivisering og klimarobust energiforsyning i land i Sentral-Asia, Midt-Østen og Nord-Afrika. Programmet skal skape nye- og oppskalere eksisterende markeder for lønnsom og bærekraftig energi, energieffektivisering og finansering av klimarobuste løsninger. Prosjektet har en varighet på 15 år.
- Finansiering av investeringer i klimarobust- og lavutslipps-småskalalandbruk i Niger. Dette inkluderer investeringer i irrigasjon og fornybar energi i landbruket for bedre tilpasning til klimaendringer. Niger er verdens fattigste land og er svært sårbart for klimaendringer, særlig i form av tørke. Mesteparten av landet er ørken, og landbruket er landets desidert viktigste næring.
- Tidlig varslingssystem for ekstremvær på Filippinene. Klimaendringer medfører hyppigere og mer alvorlig ekstremvær. Filippinene er sårbare for tropiske orkaner, som orkanen Haiyan i 2013 (der 6,293 døde og skader på infrastruktur og landbruk beløp seg på USD 760 millioner). Prosjektet vil finansiere bedre værvarsel og tidlig varslingssystemer til bruk for myndighetene i deres håndtering av klimarisiko.