Afrika trenger både handel, bistand - og bedre politikk

Utvikling, handel og det nye afrikanske partnerskapsprogrammet NEPAD var tema da Norad inviterte til faglig seminar 8. november. - Vi tror på en kombinasjon av bistand og handel, for bistand alene er ikke tilstrekkelig til å skape utvikling i Afrika, sa Norad-direktør Tove Strand i sin innledning til seminaret.

- Vi vet også at en god utviklingspolitikk kan gjøre både bistand og handelspolitiske tiltak langt mer effektive, og vi tror på forskning og kompetansebygging som grunnlag for en bedre politikk både i Afrika og for oss i Norad. Derfor håper vi at dette seminaret vil hjelpe oss til å få ny kunnskap og utveksle erfaringer om et viktig tema for Afrikas framtid. Og Afrikas framtid er viktig for oss alle, sa Tove Strand.

Seminaret ble arrangert i samarbeid med African Economic Research Consortium (AERC). Det er et forskningsfond initiert av Verdensbanken med formål å støtte og stimulere til økonomisk forskning i Afrika. Organisasjonen streber etter en tett kobling mellom forskere, forskningsinstitusjoner og statsforvaltning.

Handel, utvikling og reformer

NEPAD - the New Partnership for Africa's Development - er et program vedtatt av de afrikanske lederne for å etablere et "nytt partnerskap" mellom Afrika og industrilandene for å fremme demokratiske og økonomiske reformer i Afrika.

- Utviklingslandene og spesielt de minst utviklede land må integreres bedre i det globale handelssystemet, sa statssekretær i Utenriksdepartementet, Elsbeth Tronstad, i sin tale. De trenger bedre markedsadgang, mer balansert regelverk, så vel som målrettet faglig bistand og kompetansebygging for å klare dette. Norge gir full tollfrihet uten kvotebegrensninger for alle produkter fra MUL-landene - de minst utviklede land - fra 1 juli i år. Mange land har dessverre ikke klart å utnytte de eksportfordelene de faktisk har, og handelstiltakene må suppleres med finansiell og faglig bistand. Verdens Handelsorganisasjon (WTO) må likevel ikke bli en ny bistandsorganisasjon, advarte hun.

- Norge legger stor vekt på den nye forhandlingsrunden i WTO, der utviklingslandenes interesser vil stå i fokus. Det er imidlertid store og vanskelige saker som står på dagsordenen. Blant annet er det store forskjeller mellom u-landene, som gjør det vanskelig å gi samme handelsfordeler til alle. Men økt frihandel, bedre markedsadgang og økte investeringer er uansett kjernespørsmål for økonomisk utvikling og fattigdomsreduksjon i Afrika. Vi håper at NEPAD-initiativet vil bidra til å styrke denne forhandlingsrunden, sa statssekretæren.

For lite og for sent

Professor Ademola Oyejide fra Nigeria mente imidlertid at NEPAD var "for lite og for sent" i forhold til WTO-forhandlingene. De afrikanske landene har store problemer med å klare WTO-forhandlingene, særlig når de samtidig skal forhandle med EU om en ny og omfattende avtale på regional basis. Afrika har liten kapasitet til å sette dagsorden og følge opp klare handelspolitiske målsettinger i innviklede forhandlinger, men de har like stort problem med å gjennomføre de avtalene som inngås og utnytte de preferanseordningene som de faktisk blir innvilget. NEPAD har uklar organisasjon og lite kapasitet til å svare på disse utfordringene. I beste fall kan NEPAD gi politisk styrke til de afrikanske forhandlerne, mente professoren.

Demokratiske og økonomiske reformer i Afrika som NEPAD går inn for, er likevel av sentral betydning gjennom minst tre mekanismer, slik ordstyrer og seniorrådgiver i Norad, Arve Ofstad, oppsummerte denne del av debatten. For det første kan reformene brukes som argument og brekkstang i handelsforhandlingene, for det andre vil reformer gjøre bistanden i seg selv mer effektiv, og for det tredje bør slike reformer gjøre det mer attraktivt for investorer å investere i Afrika, samtidig som en større del av den økonomiske veksten vil komme befolkningen til gode.

Kan bistand stimulere til økt produksjon for eksport?

- Den største hindringen for økt eksport fra Afrika er ikke markedsadgang, tollsatser og beskyttelse i industrilandene, men at MUL-landene selv har altfor liten produksjon av relevante varer med tilstrekkelig kvalitet for eksport. Dette påstod forsker Ottar Mæstad fra Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) i Bergen, som blant annet viste til UDs evalueringsrapport fra 2001. MUL-landenes andel av verdenshandelen har blitt halvert siden 1980 til under 0,5 prosent i dag, til tross for betydelige handelslettelser og preferanseordninger. Beregninger viser at selv med full tollfrihet til USA, Canada, EU og Japan, vil eksporten sannsynligvis bare øke med rundt 10 prosent, og storparten av inntektene vil ventelig tilfalle Bangladesh og andre eksportører av klær fra Asia, ifølge Mæstad.

De afrikanske forskerne var enig i dette, og at fokus nå må settes på tiltak som kan stimulere til økt produksjon i Afrika av eksportvarer som har et internasjonalt marked. Her trengs bedre rammevilkår for investeringer og produktutvikling, bedre infrastruktur og høyere kompetanse som blant annet bistanden kan bidra til. Samtidig er det mulig å lære av positive eksempler som Mauritius og andre afrikanske land som har hatt gjennomslag for sine produkter.

Men debatten viste også at det fortsatt gjenstår viktige handelshindringer for afrikanske eksportører: Firkantede regler om opprinnelsesland, nye regler om hygienestandard for matvarer og jordbruksprodukter, og omfattende jordbrukssubsidier som i realiteten stenger u-landsprodukter ute, fungerer som effektive "stoppere" for afrikanske produsenter. Økt frihandel globalt bidrar samtidig til at spesielle preferansetiltak for MUL-landene blir verdiløse.