Mosambik tar kampen mot fattigdom selv

Mosambik er et ungt demokrati. Det første flerpartivalget ble avholdt i 1994 og arven fra både kolonistyret og ettpartistaten preger fortsatt det mosambikiske samfunnet. Korrupsjon og organisert økonomisk kriminalitet er også et økende problem for Mosambiks hardt prøvede befolkning. Likevel viser våre analyser at det er mulig å få til endringer politisk, økonomisk og sosialt. Prioriteringene fra myndighetene fremover vil få avgjørende betydning for hvilken retning Mosambik tar i forhold til å få landets befolkning ut av fattigdommen. Det er blant annet nødvendig at myndighetene jobber sammen med både med frivillige organisasjoner og privat sektor i kampen mot korrupsjon og for offentlige reformer til det beste for landets fattige.

Sterke krefter i Mosambik ønsker utvikling og demokratisering. For eksempel arbeider en koalisjon innenfor regjering og forvaltning for en radikal modernisering av staten. Nylig ble en ny lov om den offentlige finansforvaltning vedtatt. I tillegg har de fremmet et lovforslag om en ny forretningslov som vi tror vil være positivt for rammevilkårene for næringsutvikling. Disse reformkreftene støttes i høy grad av giverne og spørsmålet fremover er hvorvidt de moderniseringsvillige kreftene klarer å styrke rettsstatens kjernefunksjoner. Det er viktig i kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet. En styrket rettsstat vil skape en positiv demokratisk utvikling som er en av forutsetningene for et effektivt utviklingssamarbeid med Mosambik .

Norge har en offensiv politikk i spørsmålet om mottakeransvar i Mosambik. Vi legger til grunn at landet selv har ansvar for sin egen utvikling. Norad bidrar med idéer, kunnskap, erfaring og kapital.

Budsjettstøtte som bidrag til effektivt mottakeransvar

Ingen støtteform overgår budsjettstøtte når det gjelder å gi begrepet mottakeransvar et reelt innhold. Mottakernes mulighet for å gjøre valg og prioriteringer de selv eier, øker radikalt i forhold til å få tilbud om prosjektstøtte til å bygge en skole i en spesiell landsby. Den frieste formen for budsjettstøtte er å la landet behandle utenlandsk støtte på lik linje med andre inntekter landet måtte ha fra skatter, avgifter osv. Budsjettstøtte gir myndighetene mulighet til å prioritere statens ressurser på den måten de selv mener er det riktigste for landet. Dette sparer mottakerlandene og oss for masse byråkrati og bruk av verdifulle administrative ressurser. Dessuten sikrer det at det som fra landets side er høyest prioritert, også blir satset mest på når ressursene skal fordeles. Slik makrofinansiell støtte vil si at Norad, sammen med ni andre givere, kanaliserer støtte til det mosambikiske statsbudsjettet. Programmet omfatter felles kontroll og rapporteringsrutiner som er avtalt med myndighetene.

For å sikre at budsjettstøtten bidrar til å bekjempe fattigdom må giverne legge egne interesser til side og inngå aktivt samarbeid med landets myndigheter. Myndighetene har overfor de mosambikiske velgerne forpliktet seg til å jobbe for positiv økonomisk utvikling for landets fattige. Det vil si å forbedre og styrke den offentlige finansforvaltningen og redusere rommet for korrupsjon. Det vil øke folks tillit til staten. En god forvaltning som gir parlamentet og nasjonale interessegrupper mulighet til å etterprøve den politiske vilje, er grunnleggende for den videre utviklingen av demokratiet.

Budsjettstøtten gir også en god ramme for en samlet diskusjon om prioritering av ressurser i kampen mot fattigdom.

Budsjettstøtte til helsesektoren

Norge har sammen med UNICEF ansvaret for å samordne en stor gruppe givere på helsesektoren. Norad bidrar årlig med rundt 80 millioner kroner og 8 av disse går til å styrke institusjonenes forvaltning. 7 millioner går til budsjettstøtte for desentraliserte nivåer av helsetjenestene. Det er opprettet tre felles fond hvor giverene går sammen og koordinerer virksomheten for å sikre en mer effektiv bruk av midlene. Det foretas en felles revisjon av alle givermidler som kanaliseres til Helsedepartementet. Det sparer Mosambik for mye byråkrati.

70 prosent av befolkningen i Mosambik lever i absolutt fattigdom. Hele 16 prosent av befolkningen i Mosambik er hivsmittet, forventet levealder synker og hvert tredje barn er foreldreløse som følge av aidskatastrofen. Det betyr at Mosambik har enorme utfordringer fremover. Den norske bistanden til helsesektoren er i dag i stor grad rettet mot arbeidet med hiv/aids-katastrofen. Norad har i flere år støttet avdelingen for smittsomme sykdommer innenfor helsedepartementet som er ansvarlig for gjennomføringen av Mosambiks nasjonale plan for arbeidet med hiv/aids-katastrofen. I tillegg ytes betydelig støtte til import av medisiner og medisinsk forbruksvarer. Helseproblemene i Mosambik er omfattende og staten makter fortsatt ikke å gi et helsetilbud til alle. Derfor støtter Norad også andre organisasjoners helsearbeid som Røde Kors i Mosambik som også får støtte av Kronprinsparets Humanitære fond. I land som Mosambik, hvor utfordringene i kampen mot fattigdom er så omfattende, er befolkningen avhengig av at frivillige organisasjoner også gjøre en innsats på helsesektoren.

Samspillet mellom stat til stat bistand og støtte til det sivile samfunn

En positiv utvikling i Mosambik er også avhengig hva som skjer i det sivile samfunn. Det sivile samfunn er alt fra kirkesamfunn og idrettsforeninger til media og menneskerettighetsorganisasjoner. I dag har vanlige folk i Mosambik liten tro på at de selv kan påvirke den politiske utviklingen i landet. Kanskje ikke så rart etter mange år med undertrykkende kolonimakter og krig. Det å mobilisere folk til å engasjere seg for egne rettigheter er derfor viktig og vanskelig.

Norad støtter organisasjonen Menneskerettighetsligaen som har arbeidet kontinuerlig med menneskerettighetsspørsmål i10 år. De har jobbet på flere plan fra kampanjer for velgeropplæring til grunnleggende rettigheter for varetektsfanger i Mosambiks fengsler. De jobber strategisk ovenfor makthaverne samtidig som de jobber for å sikre rettighetene for de som er lavest nede på rangstigen. Sammen med FN organisasjone UNDP og UNESCO jobber Norad for å utvikle radioen til et folkelig og demokratisk medium i Mosambik. I et land hvor svært få kan lese og hvor enda færre har tilgang på aviser, blir radioen et viktig medium for informasjon og underholdning. I Mosambik er det store forskjeller mellom Maputo og regionene i nord. Det er i nordregionene fattigdommen er størst. Medieprogrammet jobber derfor med å starte opp regionale radiostasjoner som tar opp de utfordringer i nordregionene og også gjenspeiler deres kultur. I tillegg jobber medieprogrammet med å styrke kvinners stemme ved å opprette en egen kvinneradio. Programmet arrangerer også kurs i uavhengig journalistikk. Det å styrke journalistenes yrkesbevissthet og sikkerhet er viktig.

Samspillet mellom stat til stat bistand og støtten til det sivile samfunn enten det går gjennom Røde Kors, Redd Barna eller den mosambikiske menneskerettighetsligaen kan gi avgjørende bidrag til en positiv politisk og økonomisk utvikling i det unge demokratiet Mosambik. Det er det vi ønsker å vise vårt Kronprinspar på deres første besøk til Mosambik.