Norad og næringslivet

Her er Norad-direktør Tove Strands foredrag på Eksportrådets bistandskonferanse, 16.01. 2002.

Produksjon, institusjon, kommunikasjon - til sammen er disse tre bildene en god illustrasjon på hva godt utviklingssamarbeid kan være. Bildene er hentet fra internettsidene til tre norske bedrifter som har engasjert seg internasjonalt: TreeFarm A/S, Norconsult og Telenor.

Tiltak som bidrar til økt produksjon, sysselsetting og inntekt er helt nødvendig for en fattigdomsbekjempelse som monner. Helt enkelt må det produseres mer for at det skal bli mer å fordele.

Norad har sterkere fokus på inntektsskapning enn tidligere. Før det gis støtte til et tiltak eller program, skal det foretas en vurdering av tiltakenes mulige direkte inntektsgenerende sider. Også mer langsiktige inntektsskapende virkninger skal trekkes inn.

Vårt utgangspunkt:

Vi må rett og slett bidra mer til at utviklingslandenes egne inntekter øker, slik at de selv i framtida kan ivareta de utfordringene innen f eks helse, utdanning og rettsvesen. Fungerende skattesystemer og gode rammebetingelser for verdiskaping i næringslivet er viktig for å redusere bistandsavhengighet. Bistand fra utlandet er ingen varig løsning.

For å dra nytte av mulighetene globaliseringen gir, kreves det en vel fungerende stat med effektive institusjoner, og et oppegående næringsliv. Et lands egen evne og vilje til å utvikle og utnytte ressurpotensial har vist seg avgjørende både med hensyn til effektiv utnyttelse av bistand, og i forhold til økonomisk vekst generelt. (Mange av våre samarbeidsland kjennetegnes nettopp av det motsatte). De økte mulighetene globaliseringen kan gi, hjelper med andre ord lite i forhold til de fattigste landene. Den faktiske situasjonen ved tusenårsskiftet er marginaliseringen av Afrika. Særlig Afrika sør for Sahara. Mange land i Afrika opplever en forverret økonomisk og sosial situasjon. Den lave netto kapitaltilgangen til Afrika viser globaliseringens bakside. Land som ikke vurderes som attraktive taper i konkurransen om den internasjonale kapital- og teknologiflyten. Dette er en selvforsterkende, ond sirkel.

For å bidra best mulig i kampen mot fattigdom, legger Norad vekt på helhetlig tilnærming til problemer og muligheter i det enkelte samarbeidsland. Det viktigste er landets egne planer, prioriteringer og politiske styringsevne. Men også hva andre givere gjør, og makroøkonomiske rammebetingelser som f eks gjeld og handelsbetingelser må vurderes.

I den grad resultatene i samarbeidslandene kan forventes å bli best ved å kanalisere penger og oppdrag gjennom norske bedrifter, fagmiljøer og organisasjoner, vil disse miljøene fortsatt være viktige partnere for Norad og våre samarbeidspartnere ute.

Utfordringene er store. Statsråden nevnte milleniumsmålene. For å nå målet om halvert fattigdom i Afrika innen 2015, er det nødvendig med en årlig vekst på minst 6 - 7 prosent. Dette igjen krever at 20 prosent av BNI investeres. I Afrika sør for Sahara, er Mosambik annerledeslandet med en årlig vekst på 10 prosent, men også her er det forventet en reduksjon i vekstraten med fire prosent innen 2010 på grunn av aids. Zambia har 3,6 og Uganda 4,5 prosent vekst i økonomien. I Zimbabwe er veksten negativ.

Tilskuddsordninger

Vi ønsker godt samarbeid med norsk næringsliv og norsk fagkompetanse i vid forstand, men tida da det var viktig for bistandsmyndighetene at norske bedrifter fikk oppdrag, er over. Avbindingen av bistanden er i ferd med å bli total - i hvert fall den delen som er mest interessant for næringslivet. Det viktigste nå, er samarbeidspartnernes evne og mulighet til å bidra effektivt i kampen mot fattigdom, uansett nasjonalitet. Vi er imidlertid på jakt etter de gode ideene, holdningene og de vekstskapende tradisjonene som norsk næringsliv sitter på, fordi dette er viktige kvaliteter våre partnere har bruk for.

Norad har fortsatt noe til investeringsrelaterte og handelsrelaterte tiltak (totalt 43 millioner kroner i fjor):

Eksempler
Forundersøkelser :Trondheim Energiverk Sri Lanka.Tresmåkraftverk, hvorav to nå er under gjennomføring

Opplæringstøtte: Move Systems - Sri Lanka. Softwareutvikling for en arbeidsstokk som hovedsakelig består av kvinner

Grunnlags- og miljøinvesteringstøtte: Nicanor-Nicaragua. Miljøtiltak i forbindelse med et fiskeprosessingsanlegg

Hiv/aids-tiltak: Informasjonstiltak overfor Veidekkes lokale ansatte i forbindelse med et større byggeoppdrag i Tanzani

For eksportrelaterte tiltak ble det utbetalt ca 10 millioner kroner i fjor. I tillegg ble det godkjent prosjekter for 65 millioner kroner.

Eksempler på blandet kreditt: Avløpsrenseanlegg til Kina
Elektrifisering i Bangladesh

Støtte til markedsføring og garanti for å fremme import fra utviklingsland til Norge har eksistert i mange år. Selv om ordningene budsjettmessig ikke har vært store, har de hatt en pedagogisk effekt som overgår verdien av støtten. Gjennom støtten har eksportørene i utviklingslandene tilegnet seg kunnskap om eksport til industriland og hvordan de skal forholde seg til krevende markeder. Støtten er med andre ord et bidrag til kompetanseoverføring, og det er langs disse linjene vi nå reviderer retningslinjene, slik at kompetanseoverføringen kan styrkes i hele produksjonskjeden.

Eksempel: Kjøttimport fra Botswana. Slakterier i Botswana er oppgradert og ISO sertifisert. Vetrinærmyndigheter, vetrinærkontroll og tollmyndigheter er oppgradert. Økt bruk av norsk næringsliv i slike sammenhenger er ønskelig.

Eksempel handel - import: Det lille norske firmaert Isandi samarbeider med produsenter i Sør-Afrika og Namibia (klær, perlefigurer. I Namibia sysselsettes hiv-smittede kvinner. BBC har laget en reportasje om perlefigurene fra Sør-Afrika og kaller det et eksempel på kreativ og nyskapende bistand/handel. Sotheby har valgt ut figurene til sin årlige utstilling av Contemporary Art. NRK skal sende en film om tiltaket i nær framtid.

Eksempel handel - import: Classic Teak har fått støtte til import av økologiske hagemøbler fra Indonesia (også antikviteter) og Sør-Afrika. leverer bl a til Smart Club.

Eksempel handel - import: Sletten Norge har fått garantistøtte til import av reker fra Vietnam.

For handelsrelaterte prosjekter ble det utbetalt ca 19 millioner kroner i fjor.

Vi har satt i gang en kartlegging av norske kompetansemiljøer innen handel og jobber med å skaffe oversikt over bedrifter og bransjer med potensiale for import til Norge. Dessuten har vi satt i gang en studie for å vurdere mulige synergier mellom handel og kultur, med fokus på import av litteratur med norske forlag som aktører.

En ny og fyldig importguide for norske importører er lagt ut på våre internettsider.

Vi har nå et arbeid i gang med å gjennomgå og revidere de eksisterende retningslinjer for tilskudsordningene, og det ligger et utkast på bordet. Der foreslås det at tiltakene avgrenses til de som har forbedringer i produksjonsenhetene som sitt primære formål dvs. tiltak for å utvikle støtteapparatet og tiltak som direkte støtter utvikling av produksjonsenhetene. Hovedelementene i de tiltak som støttes skal være kompetanseutvikling, ikke subsidiering av produksjon eller kompensasjon for forretningsmessig risiko. Tiltakene kan omfatte alle sektorer, alle nivåer i verdikjeden fra innsatsfaktorer til omsetning i internasjonale markeder (eksport) og produsenter i uformell så vel som "formell" sektor.

Et virkemiddel innenfor retningslinjene vil være å fremme næringslivssamarbeid ved å betrakte norsk næringsliv, og tilknyttede institusjoner og organisasjoner, som en faglig ressursbase. Med utgangspunkt i de føringer som er gitt av Norad vil dette samarbeidet ta utgangspunkt i næringslivets eget kommersielle engasjement; dvs. være søknadsbasert. Støtte fra Norad vil bli utformet etter noen spesifikke retningslinjer for hva som kan støttes med vekt på kompetanseoverføring. Støtten ytes som tilskudd til deler av kostnadene for opplæringsprogrammer og andre tiltak for å utvikle kompetanse hos produsentene i utviklingslandene. Kontaktpunktet i Norad er Avdeling for sivilt samfunn og næringsutvikling (ASN). Kontaktpunktet for informasjon om land og regioner er Regionavdelingene. I fellesskap inviterer REG og ASN til landmøter for de mest sentrale samarbeidslandene, for gjensidig utveksling av erfaringer og ideer, men også for oppdatering om politisk og økonomisk situasjon i landet.

Som statsråden sa, så avbinder Norge bistanden. Trøsten for dem som ønsker å beholde de bundne ordningene, er at Norge er del av en internasjonal trend der også andre land avbinder bistanden. Svenskene, britene og nederlenderne er godt i gang - noen har kommet lengre enn oss. Dette vil åpne markeder som er mye større enn det norske bistandsbudsjettet noen gang vil bli. Det som skal være avgjørende for å få oppdrag, er hvor gode bedriftene er til å levere det som etterspørres av oppdragsgiverne i samarbeidslandene - ikke hvor bedriftens hovedkontor er plassert eller hvilket statsbudsjett pengene hentes fra.

Det blir en stor utfordring å bidra til å sikre reell konkurranse gjennom utforming av anbudsdokumenter som gjør at også norske virksomheter får gode muligheter til å komme på lista over mulige kandidater.

I forbindelse med avbindingen vil vi styrke Norads arbeid med oppfølging av internasjonale anbudsrunder ut fra erkjennelsen av at utformingen av anbudet er helt sentralt, men også prosessen etterpå. Skal norske bedrifter kunne konkurrere må det legges inn viktige kvalitetskrav, ikke bare legges vekt på pris. Vi ønsker også å utvikle videre samarbeidet med NORFUND, slik at vi mer systematisk kan støtte opp unde norsk finansierte investeringer. Per Emil Lindøe og jeg har også blitt enige om at NORFUND og Norad skal lage en felles informasjonspakke for potensielle partnere. Det ligger for øvrig nyttig informasjon på både NORFUNDs og Norads hjemmesider, som har linker til hverandres hjemmesider.

På Norads internettsider bygger vi nå opp en anbudsoversikt som et tilbud til norske og utenlandske bedrifter som ønsker å delta i konkurranse om Norad-finansierte prosjekter.

Norsk næringsliv har mer enn økonomiske investeringer å bidra med: Viktige verdier (menneskerettigheter, arbeidsmiljø/arbeidstakerrettigheter, sosial ansvarlighet, miljøansvarlighet, bevissthet om korrupsjon) - i tillegg til kompetanse innen det å drive business for å tjene penger. Mange norske bedrifter ligger relativt langt fremme internasjonalt når det gjelder vekt på bedriftenes samfunnsansvar som miljø og sosial ansvarlighet (foruten lønnsomhet). Et slikt mer helhetlig syn på samfunnet er også viktig for næringslivet, og her har en del norske bedrifter mye å lære bort til andre. Dette kan være kompetanse som norske bedrifter kan gi videre til næringslivet i samarbeidsland.

Også arbeidsgiver- og arbeidstakerrollen er viktig. NHO's og LO's kompetanseoverføring til partnere i flere land er eksempler på aktiviteter som vi ønsker oss mer av. Det er mye å vinne på en bedre rolleforståelse og nye samarbeidsformer. Planmessig jobbing, der myndigheter, næringsliv og organisasjonsliv trekker sammen, fører til utvikling - både på land nivå og i lokalsamfunn.

NHO: - Som eksempel er NHO engasjert i Uganda og er gitt støtte til å styrke den ugandiske arbeidsgiverforening i landet.

NHO har også et samarbeid med Business South Africa/South Africa Agriculture Union om forbedring av arbeidsstandarder og arbeidsrettslige forhold i jordbrukssektoren.

NHO samarbeider også med to arbeidsgiverforeninger i Kina hvorav den ene foreningen har 80 000 medlemsbedrifter med i alt 50 millioner ansatte. Det rettes spesiell fokus på miljøutfordringer. I tillegg tas det sikte på å arrangere et seminar om menneskerettigheter. Et seminar om faglige rettigheter i samarbeid med LO er også under planlegging.

Også fagbevegelsen har lang tradisjon i å samarbeide med partnere i utviklingsland, bl a Zambia, Mosambik og - ikke minst - Zimbabwe.

Rammebetingelser

Utviklingsøkonom Haran Rivlin skrev i et bistandskritisk debattinnlegg i Dagens Næringsliv for en ukes tid siden at tiden er kommet "hvor bistandsinnsatsen bør vies verdiskapningskompetanse hos mottagerne" og at "Billig arbeidskraft alene er ikke lenger nok for å tiltrekke seg investeringer, da stadig flere industrier krever stadig høyere kompetanse. Investeringer må til for å komme ut av fattigdom…".

Dette er jeg faktisk veldig enig i, fordi det illustrerer hvor viktig det er å jobbe med rammebetingelsene for verdiskaping.

Et livskraftig næringsliv er avhengig av gode og forutsigbare rammebetingelser. Å bidra til at rammebetingelsene for næringslivet i samarbeidslandene bedres vil derfor være viktig i utviklingssamarbeidet fremover. Det krever en fungerende stat. Derfor er arbeidet med å styrke staten og statlige institusjoner av avgjørende betydning for næringsutviklingen. (Eksempel: Mosambik - støtte til dommere. I dag er det et problem for næringslivet at konfliktløsning i domstolene er vanskelig)

Norad er ansvarlig for stat til stat samarbeidet. Det er særlig tre områder innen stat til stat samarbeidet vi mener er viktige når det gjelder å bidra til bedre rammebetingelser for verdiskaping i privat sektor:

• Institusjonsutvikling i bred forstand, inkludert lovverk, reguleringer, bransjeorganisasjoner og lignende
• Infrastruktur - utbygging og forbedring
• Finansforvaltning og økonomistyring

Vektleggingen av næringlivssamarbeidet i forhold til andre samarbeidsformer vil avhenge av forholdene i samarbeidslandet (behov, muligheter, lovverk, korrupsjon, naturressurser, grad av åpenhet i økonomien, hvilke andre givere som er inne og på hvilken måte) og hva norske fagmiljøer, inklusive norsk næringsliv, har å bidra med inn i denne virkeligheten.

En konsekvens av næringslivsstrategien er mindre fokus på enkeltbedrifter, mer på rammebetingelser som lovverk, infrastruktur og organisatorisk samarbeid.

For å gi et innblikk i hvordan vi jobber med disse problemstillingene ute på ambassadene, har jeg med ut par overheads med utdrag fra rapporten fra fjorårets virksomhet i Uganda. Disse oversiktene viser også at privat sektor er en integrert og viktig del i MoU, og utgjør en vesentlig del av vårt bilaterale samarbeid med Uganda. De viser også at des skjer mye i NIS-landene:

Norad har avtaler med en lang rekke norske institusjoner, som deltar i institusjonssamarbeid med likesinnede institusjoner i samarbeidslandene.

Rammeverk:

I Mosambik støtter Norad - sammen med Verdensbanken, DFID og EU - landets hovedsatsing innen utvikling av privat sektor, nemlig et prosjekt for bedriftsutvikling kjent under betegnelsen PODE (Projecto Desenvolvimento Empresarial). Prosjektet, som kom i gang i 2000 består av flere komponenter. Bedriftsopplæring, som utgjør en vesentlig del vurderes som spesielt vellykket. I løpet av programmets korte levetid har nesten 120 prosjekter fått godkjent søknader om opplæring. Det kan allerede nå slås fast at opplæringen har hatt en positiv virkning på konkurransedyktigheten og inntjeningen i flere bedrifter. Programmets kredittkomponent har vært lite etterspurt, hovedsakelig på grunn av en meget høy realrente som skyldes stram pengepolitikk samt høye offentlige låneopptak som fortrenger private bedrifter.

Prosjektets komponenter for tilrettelegging av rammebetingelsene, kan vise til varierende måloppnåelse. En gjennomgang av prosjektet i november-desember 2001 viste at Mosambiks investeringssenter, som støttes av PODE, i de senere år har forbedret sin virksomhet. Investorer gir i dag senteret god omtale. Senteret kan imidlertid yte enda bedre tjenester ved økt effektivitet og bedre prioriteringer internt i organisasjoner. Blant annet er etablering av frihandelssoner for eksport ("Export Free Zones") ikke gjennomført som planlagt. Verdensbanken vil nå bistå med å omgjøre investeringssenteret til en mer effektiv og bærekraftig organisasjon.

En komponent i PODE er reduksjon av byråkratiske hindre i Handels- og industridepartementet. Men til tross for politisk vilje gjenstår mye arbeid av holdningsendrende og vanedannende karakter. Justisdepartementets arbeid med juridiske reformer, bl.a. revisjon av handelslovgivning (commercial code) har gått tregt, men forslag er nå til offentlig høring. Et stort steg i retning er det at privat sektor har fått mer innflytelse i offentlige beslutninger gjennom formalisering av dialogen mellom privat og offentlig sektor. Statsministeren har nå stilt seg i spissen for en videre forbedring av dialogen.

Konsekvenser av bistanden

I Uganda har Norad bidratt til restrukturering av sektoren gjennom et institusjonssamarbeid mellom NVE og Electricity Regulatory Authority, oppgradering av høyspent-linjenettet blant annet til nabolandene, internkontroll i Uganda Energy Board og elektrifisering på landsbygda.

Norads betydelige støtte til rammebetingelsene på energisektoren har gjort det lettere for norske bedrifter å engasjere seg på dette området. Utenfor NIS-programmet er det således foretatt private norske investeringer i utbygging av vannkraft både i Karuma Falls, der norske interesser vil delta både som investorer og med anleggsdrift, og Bujagali Falls, der norske interesser er med som utbyggere. Bujagali (privateiet norsk-svensk konsortium inne med kontrakt på 300 millioner USD) vil bli den største private investeringen i Øst-Afrika noensinne. Videre har norske interesser meldt sin interesse for investeringer i småkraftverk innen programmet for elektrifisering på landsbygda.

Norad har også bidratt til tilrettelegging av skogsektoren for privat drift gjennom støtte til Ministry of Water, Lands and Environment ifm omstrukturering av sektoren. Det er utarbeidet en ny skoglov samt strategi og handlingsplan for skogsektoren. Det er lagt vekt på økt lønnsomhet i plantasjeskogbruket og større medvirkning fra privat sektor. Flere norske privatpersoner og firmaer har fått lisens for å leie og drive statlige plantasjer.

Under det institusjonelle samarbeidet mellom Vegdirektoratet og søsteretater i Botswana, Tanzania og Zambia har det blitt trukket på norske fagmiljøer og konsulentselskaper som f.eks. SINTEF, Norconsult og ViaNova.

Namibia - fisk.

Bistand til fiskerisektoren: Har støttet de statlige institusjonenes rolle innen forvaltning av fiskeriene og av fiske- ressursene, inklusive forskning, lovgivning, oppsyn. I de senere år er også utdanningsinstitusjonene støttet.

Både de fysiske betingelser og rammebetingelsene når det gjelder regimer for fiskeriforvaltning, namibisk politikk på sektoren generelt, har bidratt til private etableringer, reinvesteringer og utvikling av sektoren sysselsettingsmessig. Det har tidligere vært norske interesser inne, men ikke de senere år.

Generelt om samarbeid mellom privat og offentlig sektor innen fiskerisektoren:

Utviklingen av fiskeoppdrett i Norge er et meget godt eksempel på at det er viktig med et tett samarbeid mellom forskning, forvaltning og privat sektor. Vi ville ikke ha sett det 'eventyret' vi har vært vitne til i Norge uten dette samarbeidet. Nettopp dette samarbeidet og rollefordelingen vil det bli lagt vekt på å informere om i et seminar som skal avholdes i Indonesia i februar 2002, der både forskere, forvaltere og representanter fra privat sektor i Norge sammen bidrar med innlegg og eksempler på samhandling.

Denne erfaringen brukes også i et institusjonssamarbeid i Vietnam.

Innen eksport/markedsføring av norsk fisk i utlandet ser vi det samme. Samspillet mellom private aktører, Eksportutvalget for fisk og fiskerimyndighetene har bidratt til løsninger og fremmet norsk fisk både i de tradisjonelle markedene og i nye verdenshjørner.

Innen forvaltning har Norge god erfaring fra å ha et samarbeid med fiskeriorganisasjonene (altså sivil samfunn), som har bidratt til å få fram et omforent regime for fiskeriforvaltning .

Innen teknologiutvikling har samarbeid mellom for eksempel SIMRAD/SCANMAR og statlige forskningsinstitutt vært meget viktig for utvikling av teknologi for fiskeleting etc.

Det er god grunn til å framheve dette samspillet i den norske modellen for utvikling, og bruke det i utviklingssamarbeidet

Eksempler

Samarbeid med NORFUND

Khimti Khola-prosjektet: Dette er et vannkraftanlegg i Nepal med en kapasitet på 60 megawatt der Statkraft er hovedaksjonær. Kraftverket ble satt i drift for ca 1,5 år siden. Det fikk ganske god omtale av Worldwatch for de miljøtiltak som er gjort. Kraftverket kostet ca USD 14O mill hvorav Asiabanken og IFC hver har finansiert ca USD 30 Mill. Norad-lån (som nå er overført Norfund var på NOK 30 mill). I tillegg har Norad gitt opplæringsstøtte og infrastrukturstøtte etc. på rundt NOK 20 mill.

Som leverandør av enklere utstyr til Kimthi-prosjektet kunne man bruke Nepal Hydro & Electric som ble startet av Odd Hoftun for ca. 20 år siden. Kværner og ABB er medeiere og Norad har støttet opp med lån og gaver, spesielt rettet inn mot opplæring. Bedriften har også sin egen yrkesskole i Bhutwal i det sørlige Nepal, for en stor del er bygget opp med Norad-midler.

En annen type næringslivssatsning er utarbeidelse av en samlet plan for vannkraftutbygging samt flomsikring i Vietnam. Her samarbeider Norad og Sida om finansieringen og norske og svenske konsulenter gjør jobben. En interessant detalj er at Norad finansierer en ekspert fra NVE som sitter hos mottager og hjelper dem slik at de vil være i stand til å ta imot all den kompetanse og kunnskap som tilflyter mottagerinstitusjonene.

Scancem er hovedaksjonær - der NORFUND eier ca 24% - i en sementfabrikk i Bangladesh som startet produksjon i september 2001. Etterhvert regner man med å nå en produksjon på 750.000 tonn i året og sysselsette 200 personer. Årsbehovet i Bangladesh er for tiden 5 mill tonn sement, og raskt økende.

Norad ga i desember 2001 NOK 143.000 i støtte til en gruppe norske konsulenter som driver etter modellen for Ungt Entrepenørskap (tidligere kalt Ungdomsbedrifter) i Bosnia. De har tidligere med suksess kjørt tilsvarende program i Kroatia. Tanken er å få ungdom i aldersgruppen 16-18 år praktisk trening i å starte og drive bedrifter. Slike tiltak anses for viktig ettersom det er få arbeidsmuligheter i eks-Jugoslavia og ungdommen står i kø etter å komme seg til Vesten fordi de ikke ser noen interessant fremtid i sine hjemland. Norad ønsker å følge dette tiltaket nøye for om mulig å starte tilsvarende i andre utviklingsland.

Eksemplene viser at det er stort rom for deltakelse og initiativ fra norske bedrifter i utviklingssamarbeidet. Når norsk og internasjonal bistand nå avbindes må deltakelsen i større grad skje på ordinære markedsvilkår basert på internasjonal konkurranse. Vi mener norske bedrifter bør se en rolle både som investor og i konkurranse om bistandsfinansierte oppdrag. Men i tillegg ønsker Norad å bruke norsk kompetanse til analyse, rådgiving og som deltakere i institusjonssamarbeid.

Avslutning

Dette stiller krav til faglig kompetanse, både i Norad, i organisasjonene, hos næringlivspartnerene og i andre norske fagmiljøer. Det krever også vilje til å bli samordnet og styrt av de som skal stå for planleggingen og gjennomføringen av programmene: Mottakerne av bistanden.

Overskriften på innlegget mitt er pusteøvelsen " Norad - vurderes norsk næringsliv som en reell partner eller foretrekkes kommunale og statlige byråkrater i arbeidet med å bygge opp privat sektor i Sør?". Det korte svaret er - ja takk, begge deler. Vi vil fortsatt bruke de dyktigste og mest etterspurte i byråkratiet. Samtidig vurderer Norad norsk næringsliv som en reell partner. Vi har stor tro på at de norske bedriftene og organisasjonene som er gode nok til å konkurrere internasjonalt, fortsatt vil ha mye å bidra med i utviklingssamarbeidet. Selv etter at bistanden er avbundet.

For mye av norsk næringsliv er konkurransedyktig internasjonalt og har verdifull internasjonal erfaring, noe disse klippene viser eksempler på.