50 års utviklingshistorie

I 2002 var det 50 år siden det første norske utviklingsprosjektet så dagens lys - fiskerihjelpen til Kerala i India. Nå er historien om norsk utviklingshjelp fra 1952 og fram til 2002 samlet i et bokverk på tre bind.

Forfatterne av de tre bøkene er Jarle Simensen, Arild Engelsen Ruud, Frode Liland og Kirsten Alsaker Kjerland. Første bind - Norge møter den tredje verden - tar for seg perioden 1952 til 1975, andre bind - Vekst, velvilje og utfordringer omhandler tida 1975 til 1989, og siste bind - På bred front - følger utviklingen fra 1989 fram til i dag. Den første bevilgningen som gikk til Kerala var på 10 millioner kroner. Siden har om lag 170 milliarder kroner blitt brukt til utviklingshjelp.

Initiativet til et historieverk om norsk utviklingshjelp ble tatt av Utenriksdepartementet. I 1997 henvendte de seg til Norges forskningsråd og ba om at arbeidet ble satt i gang. Utgivelsen skulle egentlig vært i fjor, men prosjektet er blitt noe forsinket.

En styringsgruppe har fulgt arbeidet med bokverket.

Indiafondet

Historien om direkte norsk utviklingshjelp startet med Indiafondet. Opptakten var at det kom en strøm av henvendelser til det regjerende parti Arbeiderpartiet og fagforbundene om hjelpetiltak til utviklingsland. Noen ville starte en innsamlingsaksjon. Engasjementet for denne saken kom samtidig som Norge befant seg i en oppbyggingsfase etter andre verdenskrig.

Siden har diskusjonen omkring utviklingshjelpen gått i bølger, og selve strategien og innholdet i samarbeidet har endret seg. Historieverket inneholder ingen overraskende avsløringer eller nyheter om utviklingshjelpen, men gir en oversikt over tenkemåter, prinsipper, debatter, pengesummer, prioriteringer og vurderinger av nytteverdien.

Fra kald krig til globalisering

Det første bindet viser hvordan utviklingshjelpen hadde grunnlag både i den kalde krigen, i behovene i verdensøkonomien og i utviklingsplanene til de uavhengige landene i Afrika og Asia. Den tar opp opprettelsen av Norsk Utviklingshjelp og Norad på 1960-tallet. Boka beskriver også den radikale dreiningen av utviklingshjelpen som skjedde på begynnelsen av 1970-tallet, samtidig med at Norge ble en oljenasjon.

Bind to tar for seg hvordan bistand ble en profesjon. Den tar opp den store eksporten av eksperter til utviklingsland, og eksport av know how og varer. I denne perioden ble det også utviklet nye strategier og temaer, som; kvinner, miljø, grunnbehov og menneskerettigheter. Perioden munner ut i 1980-åra da karakteristikken "bistandstretthet" dukket opp.

I det tredje bindet følger vi utviklingen av en ny norsk utviklingstrategi, der for eksempel et begrep som mottakeransvar ble sentralt. Nytenkning på den internasjonale arena og slutten på den kalde krigen førte til mye nytt i norsk bistand. Fremme av fred og menneskerettigheter ble stående sentralt i det som kalles engasjementpolitikken.

Mange bilder

Bøkene er rikt illustrert - bildene er i seg selv en viktig historie. Det kommer også et samlebind på engelsk.

Det er Fagbokforlaget som har gitt ut verket.