De fattiges rett til eiendom

Hernando de Sotos teorier har vakt stor interesse internasjonalt, ikke minst i Norge. De Soto er president for Institute for Liberty and Democracy (ILO), som holder til i Lima. Instituttet gir råd om økonomisk utvikling og fattigdomsbekjempelse til regjeringer over hele verden. Instituttet har flere norske samarbeidspartnere, deriblant Norway Registers Development (NRD).

Mangler papir på verdiene
I løpet av de siste tiårene har det blitt lansert en rekke teorier om hvordan man kan minske forskjellene mellom rike og fattige land. Mens man har hatt enorm økonomisk vekst i den vestlige verden, har det kapitalistiske underet stort sett vært fraværende i utviklingsland. De Soto mener å ha svaret på hvorfor: I vest tas eiendomsrettigheter for gitt. Dersom man eier noe, så har man lov til å forvalte eiendommen. Dette er ikke en selvfølge overalt. Problemet for flere fattige er ikke mangel på verdier. Mange eier uformelle og illegale boliger, småbedrifter og jordlapper. Problemet er at de mangler papir på verdiene.
- Det som må til er lover og regler som sikrer formell eiendomsrett. De fattige må få muligheten til å selge, dele, flytte, forsikre og pantsette verdiene. Det er slike transaksjoner som skaper økonomisk utvikling og vekst, fortsetter de Soto.

Trenger registre og formaliserte rettigheter
Eiendomsregistre og formalisering av eiendomsrettigheter er en forutsetning for at et land skal fungere i et kapitalistisk verdenssystem, hevder de Soto. Felles for de fattige landene er at de ligger langt etter Vesten når det gjelder å koordinere og registrere fast eiendom. Uklar eiendomsrett hindrer vekst og utvikling.

Ikke begeistret over tradisjonell bistand
De Soto har liten sans for tradisjonell bunden bistand, hvor giverlandene på forhånd har bestemt hva pengene skal gå til. Dette fratar myndighetene i mottakerland ansvar og skaper maktesløshet.
- Det er bare de fattige landene selv som kan skape utvikling. Utviklingsorganisasjoners bistand kan gjøre lite for å endre på institusjoner og lover. Det er det bare myndighetene i de respektive land som kan, påstår de Soto.

Norsk drahjelp
- Norge har verdifull kunnskap og kompetanse når det gjelder registre og eiendomsrett. Dette er mye viktigere enn en eventuell økonomisk støtte. De Sotos institutt har allerede et omfattende samarbeid med NRD. Vi håper på å få et samarbeid med flere norske institusjoner i nærmeste framtid, sier han. I forbindelse med sitt Norgesbesøk ble de Soto presentert for hva Norad gjør innenfor registre og formalisering av eiendomsrettigheter. Han ble også satt i kontakt med norske kompetansemiljøer, deriblant Statens Kartverk, Brønnøysundsregistrene og Noragric.

Involvert i flere prosjekter
Norad har hatt et betydelig engasjement innenfor registre og kartlegging i alle verdensdeler. Bare i Makedonia har Norad og Utenriksdepartementet gitt nærmere 30 millioner kroner til denne typen prosjekter. Norad har også vært involvert i prosjekter i de palestinske selvstyreområdene, hvor cirka 160 millioner kroner er gitt til oppbygging av sentralregister og liknende infrastruktur. Norad er eller har vært engasjert i tilsvarende prosjekter også i land som Indonesia, Vietnam, Tanzania, Zambia, Sør-Afrika, Belize og Guatemala.