UNDP foreslår Tusenårspakt: Farten i utviklingen må økes dramatisk

For tredje år på rad er Norge "best i verden" i UNDPs utviklings-statistikker. Likevel konkluderer årets Human Development Report med: "Tusenårsmålene stiller verden overfor avskrekkende utfordringer. Med mindre det skjer radikale forbedringer, vil for mange land ikke nå målene - med katastrofale følger for de fattigste og mest sårbare innbyggerne."

Human Development Report 2003 setter fokus på de åtte tusenårsmålene - der målet om å halvere fattigdommen innen år 2015 er det kanskje mest sentrale. UNDP går et skritt videre i rapporten. De lanserer en Tusenårspakt eller en samlet handlingsplan og utviklingsstrategi for rike og fattige land.

- Hvis alt blir ved det samme vil Tusenårsmålene ikke nås. Progresjonen i utviklingen må økes dramatisk, heter det i rapporten.

På pluss siden har forventet levealder økt med åtte år på 30 år. Analfabetismen er nesten halvert, og i Øst-Asia ble antall mennesker som lever på mindre enn en dollar dagen nesten halvert i 1990-åra. Likevel går det for sakte. UNDP-rapporten har mange mørke tall: Rundt 54 land er nå fattigere enn i 1990, i 21 land har andelen mennesker som sulter økt, i 14 land har barnedødeligheten økt og i 34 land har forventet levealder gått ned.

Dersom den globale utviklingen fortsetter i samme tempo som i 1990-åra, er det bare Tusenårsmålet om å halvere inntektsfattigdommen som er realistisk å nå, heter det i rapporten, - og da takket være Kina og India. I Afrika sør for Sahara vil ikke målet om fattigdomsreduksjon nås før i 2147 og målene om redusert barnedødelighet før i 2165, dersom dagens tempo opprettholdes.

Umiddelbar kursendring

Det er i 59 topp- og høyprioritetsland det må foretas en umiddelbar kursendring, hevdes det i rapporten. Dette er de landene som sliter hardest med ekstrem fattigdom og veldig lave vekstrater. Krisene har fulgt hverandre i 1990-åra i disse landene. Andelen fattige har økt, stadig flere sulter, levealderen går ned, færre har tilgang på rent vann og mangel på tilgang på sanitæranlegg forverrer seg.

Tusenårspakten skal være en handlingsplan som fokuserer nettopp på disse mest utsatte landene - de landene som har mest behov for støtte.

Seks politiske byggesteiner skal hjelpe landene med å bryte ut av fattigdomsfellene:

Investere tidlig og ambisiøst i grunnleggende utdanning og helse med stor vekt på likestilling mellom kjønnene.
Sørge for økt produktivitet blant småbønder i ugunstige miljøer - det vil si der de fleste av dem som sulter oppholder seg.
Forbedre grunnleggende infrastruktur som havner, veier, kraftforsyning og kommunikasjonssystemer, for å redusere kostnadene ved å drive forretningsvirksomhet og for å overvinne geografiske barrierer.
Utvikle en industripolitikk som fostrer næringsvirksomhet og bidrar til å gjøre økonomien mindre avhengig av råvareeksport. Sørge for en aktiv rolle for små og mellomstore bedrifter.
Fremme demokrati og menneskerettigheter for å fjerne diskriminering, sikre sosial rettferdighet og bidra til velferd for alle mennesker.
Sikre en miljømessig bærekraftig utvikling og sunn byplanlegging som fører til langsiktige framskritt i utviklingen.

Hvert Tusenårsmål følges opp med forslag til handling som skal bedre situasjonen for de 1,2 milliarder menneskene som i dag lever på under en dollar dagen. Sju av Tusenårsmålene må nås av utviklingslandene, bare det siste innlemmer direkte de rike landene. Men det er innenfor dette siste målet det skal utvikles partnerskap på kryss og tvers av landegrenser og sektorer for å ta det enorme løftet som all statistikk viser er nødvendig.

Alarmerende om helse

Helsestatistikker er for eksempel blant de mest alarmerende - men bedre helse, redusert barnedødelighet og kampen mot hiv/aids er viktige Tusenårsmål. Hver dag dør 30 000 barn av sykdommer som kan forebygges. En halv million kvinner dør som følge av graviditet og fødsel. Av de 42 millioner menneskene i verden som nå lever med hiv/aids bor 39 millioner i utviklingsland.

I rapporten heter det at uten mye raskere progresjon vil Tusenårsmålene på disse områdene ikke nås. Afrika sør for Sahara vil ikke nå målet om å redusere barnedødeligheten med to tredjedeler før 2165 - 150 år etter målsettingen.

-Denne statistikken er skammelig fordi mange av disse dødsfallene kunne ha vært unngått med mer utbredt bruk av myggnett, jordmødre, rimelig antibiotika, grunnleggende hygiene og behandling for å bekjempe tuberkulose, heter det i rapporten.

Det slås fast at helseordningene i fattige land er alvorlig underfinansiert i forhold til å oppnå målene. I 1997 ble det brukt 6 dollar per innbygger i de minst utviklede landene og 13 dollar i lavinntektsland. I øvre middelinntektsland ble det brukt 125 dollar per innbygger, mens i høyinntektsland som vårt var gjennomsnittet på 1356 dollar. Verdens helseorganisasjon anslår at 35 til 40 dollar per innbygger er det absolutte minimum for grunnleggende helsetjenester.

Følge opp forpliktelser

Blant rekken av anbefalinger som denne handlingsplanen inneholder er rett og slett en oppfølging av de forpliktelser de rikeste landene allerede har påtatt seg. Selv med løfter som er gitt vil likevel ikke den samlede offisielle utviklingsbistanden komme opp i mer enn 0,26 prosent av bruttonasjonalproduktet, og de 22 medlemmene i OECDs bistandskomite vil dermed ligge langt under målet på 0,7 prosent. Et mål som for øvrig ble repetert på konferansen for miljø og utvikling i Johannesburg.