Bedre freds- og konfliktinstrumenter i bistand

Norad har gått gjennom tilgjengelige og aktuelle instrumenter for freds- og konflikt konsekvens analyse. Utenriksdepartementet - som har bestilt vurderingen - får blant annet følgende anbefalinger: Det er behov for å styrke innretningen og utformingen av bistandstiltak i forhold til målsettingen om fredsbygging og konflikthåndtering. Men det er ikke nødvendig å utvikle et eget norsk instrument for freds- og konflikt konsekvens analyse.

Det er Gruppa for fredsbygging og utvikling i Avdelingen for rettigheter, endringsaktører og sivilt samfunn (RES) som har utarbeidet anbefalingene.

Bakgrunnen for at disse spørsmålene nå tas opp, er at en stor andel norsk bistand forvaltes i land der det finnes ulmende, pågående eller nylig avsluttete voldelige konflikter. Erfaringene viser at slike vanskelige rammevilkår setter klare krav til innretningen av bistanden - både for å oppnå utvikling og bidra til fred.

Institutt for Fredsforsking (PRIO) påpekte i en studie fra 2003 at det er Utstein-landenes erfaring - til tross for stor innsats innen feltet bistand til fredsbygging - at det finnes et strategisk underskudd innen dette arbeidet i alle fire landene - inkludert Norge.

Studien anbefaler klarere strategiske rammer for fredsbygging og bruk av konfliktanalyser og konflikt konsekvensanalyser både på landnivå og tiltaksnivå.

Verktøy og behov

I gjennomgangen av instrumentene man har innenfor utviklingssamarbeidet, har gruppa vært på jakt etter hvilke verktøy som er best egnet i forhold til de behovene man har. Ut fra den gjennomgangen har de kommet med følgende anbefalinger til UD:

  • Det er viktig at det er sammenheng mellom analyser og vurdering på land- og regionnivå og på tiltaksnivå. Valg av freds- og konflikt konsekvens analyse på tiltaksnivå bør derfor ses i sammenheng med UDs pågående arbeid med vurdering av konfliktanalyseverktøy på landnivå.
  • Norge bør arbeide for at flere givere foretar felles analyser eller benytter seg av samme verktøy.
  • Det bør være et minimumskrav at norsk bistand ikke bidrar til å forverre konflikter. Det anbefales at tilnærmingen "Do no harm" (utviklet av Mary B. Anderson) inngår som en del av forvaltningen.
  • For å gjennomføre konsekvensanalyse på sektor og prosjektnivå anbefaler Norad å bruke Sidas nye analyseverktøy. Testing av instrumentet kan foregå sammen med Sida.
  • Som hjelpemiddel for fagrådgivere og nasjonale partnere til grundige analyser og evaluering av tiltak, anbefales et instrument som kalles "Hands-on PCIA (Peace and Conflict Impact Assessment) utviklet av Kenneth Bush.
  • Norad foreslår at det velges ut noen ambassader som kan teste ut instrumentene gjennom en tolv måneders periode. Nepal kan være et aktuelt land sammen med Uganda eller Eritrea.

Opplæring og støtte til saksbehandlere

Norad foreslår også et opplæringsprogram for saksbehandlere på ambassader og hjemme slik at de blir kjent med instrumentene.

Det pekes på at konsekvensanalyser bør bygge på bredere kunnskap om situasjonen i de aktuelle landene. Derfor anbefales det å gi støtte til saksbehandlere gjennom bedre systemer for tidlig varsling.

Som en ekstra støtte for saksbehandlere hjemme og ute foreslår Norad videre å utvikle en konfliktweb på Norads intranett.

Det anbefales at man i den pågående revisjonen av "Bistandshåndboka" og i rutinene for forvaltningen av norsk bistand inkluderer en vurdering av risiko for konflikt og bruk av instrumenter for freds- og konflikt konsekvens analyser.