Pris til Afrikas fremste miljøaktivist

Wangari Maathei hadde en lysende akademisk karriere foran seg da hun valgte å forlate universitetet og bruke sine rike ressurser på å få landsbykvinner ut av fattigdommens grep. Hun gikk tilbake til sine røtter.

Kunnskaper fra landsbygda

Moren til Wangari må ha vært en spesiell kvinne i landsbysamfunnet. Hun ønsket at datteren skulle få en utdanning, og Wangari ble den første kvinnelige professor i øst-Afrika. Men det var en annen kunnskap Wangari også bar med seg. Om moren ikke hadde mye boklig lærdom, så visste hun alt om sammenhengen mellom trær, vann, mat og trygghet. På et besøk i landsbyen der hun kom fra så Wangari hvordan nedhugging av trær påvirket levevilkårene på landsbygda, og hun ble ikke glad over det hun så.

Så for tretti år siden stiftet hun grasrotbevegelsen The Green Belt Movement som ga landsbykvinnene en oppgave i livet - plante trær og bedre livsvilkårene både for barna og seg selv. Kvinnene følger trærne fra de er små frø til de blir en del av økosystemet i landsbyen og bidrar blant annet til ved og varme, mindre jorderosjon og sikre vannkilder. 30 millioner trær er plantet gjennom disse åra, og etter hvert har aktiviteten spredt seg til tjue afrikanske land.

The Green Belt Movement har gitt tusenvis av kvinner selvtillitt, og de er stolte av det de gjør.

Dette var bakgrunnen for at Wangari under stromende jubel og hissige afrikanske rytmer fikk Sofie-prisen på om lag 700 000 kroner. Det er forfatteren Jostein Gaarder som har innstiftet prisen som hvert år deles ut til en som har gjort noe spesielt for å redde miljøet vårt. Og Wangari ble hyllet som den fremste miljøvernaktivist i Afrika, og for den jobben hun også har utført på den internasjonale arena. Ett av de mest spennende innslagene under utdelingen av en afrikansk-norsk framføring av Edvard Griegs musikk.

Vise-minister

Etter at Daniel Arap Moi forlot presidentstolen etter det siste valget i Kenya, og "regnbueregjeringen" tok over, ble Wangari vise-miljøvernminister i hjemlandet sitt. Hun vant valget i sin hjemkommune med et brak, og har dermed også en plass i parlamentet. For Wangari var dette slutten på år med forfølgelse og offentlige ydmykelser. Både som menneskerettighets- og miljøvernaktivist har hun vært en torn i øyet på Moi. Hun har måttet flytte mye rundt, bytte kjøretøyer, blitt nektet adgang til talerstoler og satt i fengsel. Det fulgte alltid dresskledd sikkerhetspoliti med der Wangari beveget seg. Men hun sluttet aldri å stå på for det hun mente var riktig.

Nå kan kvinnen med den klingende latteren sette fart i flere av de miljøvernsakene hun har kjempet for i årrekke. Fortsatt er trær det sentrale, og når Wangari først begynner å fortelle om trær får hun satt temaet inn i en sammenheng som omfatter hele utviklingspolitikken. The Green Belt Movement er en god og positiv historie fra Afrika.

Regjeringsposisjon eller ikke - Wangari mener all bærekraftig forandring må komme nedenfra, så landsbykvinnene er fortsatt den viktigste ressursen.