Livlig debatt om ytringsfrihet

Southern Africa Media Training Trust (NSJ) hadde ansvaret for den praktiske gjennomføringen av konferansen.

Unionsoppløsningen

Så kan man selvsagt spørre om hva medienes situasjon i SADC-landene har med unionsoppløsningen å gjøre. Den svenske redaktøren og forfatteren Arne Ruth fortalte om den relativt fredelige oppløsningen som ikke ble etterfulgt av årelange grensetvister og fiendskap mellom folk. Allerede den gangen holdt media folk orientert om hva som skjedde. Og etterpå ble Norge på mange måter et foregangsland i utviklingen av medier og tilgang på informasjon. Ruth trakk også fram eierskap til mediene og ytringsfrihetens historie i de to landene.

Professor Helge Rønning fulgte opp med en gjennomgang av konklusjonene fra kommisjonen for ytringsfrihet og oppfølgingen av denne.

En av målsettingene med konferansen var da også å prøve å få noe oppmerksomhet i medier i Mosambik omkring unionsoppløsningen. Den andre målsettingen var å skape en arena for mediedebatt i nettopp SADC-landene.

De 80 deltakerne på konferansen kom fra SADC-land. De var journalister, aktivister og representanter fra utdanningsinstitusjonene. Det historiske og faglige bakgrunnsteppet som gjestene fra Sverige og Norge trakk opp ble utgangspunkt for en livlig debatt som varte nesten tre hele dager til ende. Ytringsfriheten sto sentralt, og rollen til privateide media. Allmennkringkasting og lokalradioer var andre temaer. Og medieorganisasjoner og vaktbikkjer. Utdanning og forskning innenfor mediene ble også fokusert.

Frittalende kvinner

Flere sentrale personer fra mediesamfunnet i det sørlige Afrika deltok, men det var kvinner som dro i gang de heftigste debattene. Den frittalende advokaten Alice Mabota som leder Menneskerettighetsligaen, sa at det fortsatt ikke er noen ytringsfrihet i Mosambik. Media makter heller ikke å være noe talerør for de fattige ute i distriktene. Folk går - hvis de tør - til magistraten med sine ytringer i stedet for å få dem ut gjennom lokalradioer. De tør heller ikke kritisere myndighetene. Dessuten er produksjon av programmer for dyrt. Trykte medier er det meste til for eliten.

Mabota sa at mordet på den uavhengige journalisten Carlos Cardoso fortsatt smertet. Hun mener at det er mye som ikke er avdekket i denne saken. -Det er tette bånd mellom deler av det sivile samfunn og myndighetene, hevdet hun. Hun pekte på at regjeringen ikke gidder å svare på kritikk fra mediene, heller ikke på korrupsjonsanklager. Og dermed satte hun et spørsmålstegn ved hvor frie mediene egentlig er.

Isabel Rupia fra anti-korrupsjons kommisjonen i Mosambik fikk også fart i debatten da hun hevdet at en stor del av journalistene i Mosambik er korrupte og at det ikke er særlig dyrt å få en sak på trykk.

Flere anbefalinger

Det kom flere anbefalinger ut av denne konferansen. Deltakerne mente for eksempel at media ikke kan ses isolert fra andre initiativ som har med demokrati og menneskerettigheter å gjøre. Det er viktig å støtte regionale og internasjonale organisasjoner som overvåker og rapporterer brudd på disse rettighetene, og samtidig støtte kampanjer som styrker retten til frie medier og ytringsfrihet. Det må bli mulig å mobilisere mer støtte til uavhengige, kommersielle medier som også spiller en viktig rolle ved valg og demokratiseringsprosesser. Utdanning og opplæring av journalister settes høyt, og giverkoordinering etterlyses.

Konferansen går videre. Diskusjonene tas med inn i det NGO-forumet som arrangeres i tilknytning til SADC-toppmøtet i Botswana.