Norsk-namibisk samarbeid på fiskeri og maritim sektor i Namibia

Norge har i rundt 15 år vært engasjert i tett utviklingssamarbeid med de namibiske myndighetene på fiskeri og maritim sektor. I juni 2005 ble en sluttgjennomgang på sektoren utført av et eksternt team på oppdrag fra Norad og den norske ambassaden i Sør-Afrika.

Norge har gitt rundt 450 millioner kroner i støtte til Namibias fiskeri- og maritim sektor. Denne stat-til-stat bistanden ble avsluttet i 2004, med bare små beløp gjenstående i 2005.

Og det er stor enighet om at norsk støtte har bidratt til et godt regulert system for fiskeriforvaltning.
- Jeg har drevet med fiskeri i svært mange land, og kan med hånden på hjertet si at dette er et av de best kontrollerte systemene i verden, sier Chris, den danske eieren av fiskeeksportfabrikken i Walvis Bay, ved kysten av Namibia.

Rundt 14.000 mennesker jobber nå i fiskerisektoren i Namibia, og rundt halvparten av disse jobber med foredling av fisk på land.

Norsk bistand viktig

Etter at Namibia kjempet for selvstendighet fra Sør-Afrika i mars 1990, bad de Norge om om samarbeid for å bygge opp kapasitet til å regulere og forvalte fiskeriressursene langs den namibiske kysten. Norge bidro med ressurser og penger i 15 år.

Tiltakene var blant annet:
- Sikre en 200 mils økonomisk sone som beskyttet namibisk sjø for rovfiske.
- Bygge system for lisenser for skip til å fiske i namibisk farevann.
- Bygge opp et treningssystem for observatører og inspektører på land og vann, som kontrollerer at skipene har lisenser og overholder fiskekvotene sine
- Finansiert forskning på fiskebestandene i havet, ved hjelp av det
Norad-eigde forskningsskipet Fridtjof Nansen.

- Finansiert to ny oppsynsbåter til havneområdet Walvis Bay, på vestkysten av Namibia.

Nesten fullt erstattet av namibisk personell

To norskstøttede oppsynsbåter patruljerer nå namibisk farevann, med nesten bare namibisk personell. Etter ca 10 år har Namibia klart å bemanne båtene selv, etter at det i starten var kun utenlandsk arbeidskraft på disse båtene. Av rundt 40 utenlandske mannskap er det nå bare tre norske og en dansk sjefsingeniør igjen, og i løpet av 2006 skal oppsynsbåtene ha kun namibisk mannskap.

Inspektør i namibisk farevann

Matti Marecellus Shilanga er en av dem som kjempet for selvstendighet fra Sør-Afrikas okkupasjon i 1990. Han har bodd i eksil og kom tilbake til Namibia 1989. Han fikk ikke jobb i minene, så han startet som observatør i fiskeindustrien.
- Norske kapteiner som først bemannet kontrollskipene her i Walvis Bay, var veldig flinke. De fortalte oss at på sjøen må vi alltid jobbe - og huske å sove - for å bli gode. De skulle ikke gjøre jobben for oss, for dette er vår sjø og våre båter. Etter ca 10 år har Namibia klart å trene opp og bemanne kontrollskipene med nesten bare namibiere. 80-90 prosent av de som bemanner kontrollskipene er trent med støtte fra Norad.

Dette sier Matti Marcellus Shilanga, som nå er ivrig inspektør på et oppsynsskip. Han passer på at skipene i havnen ikke fisker over kvotene, at de har lisenser og følger reglene som Norge og Namibia har laget for å forvalte den enorme fiskeriressursen i namibisk sjø. Hvis ikke utsteder han bøter.

Fiskeriministeren svært fornøyd med resultatene

Fiskeriminsteren Dr. Abraham Iyambo har jobbet i Fiskeridepartementet i Namibia siden 1995, da han startet som assisterende minister. Han har vært minister siden 1997, og har fulgt samarbeidet med Norge tett.

- Det norsk-namibiske samarbeidet har vært et genuint og godt samarbeid. Norge har bidratt med en innsats som er basert på å lytte til Namibias behov og ideer og har tilpasset tilbudet til dette. Nordmenn har en veldig praktisk tilnærming til arbeidet og de norske faglige ressursene har ikke vært belærende, men fokusert på kompetansebygging med respekt for mottaker. Vi mener at samarbeidet burde fortsatt på andre områder som markedsverdi av fisk og også akvakultur, men Norge har gjort hva de skulle og vi har sammen oppnådd gode resultater, avslutter fiskeriminsteren.

Rikt land med altfor mange fattige

Namibia er definert som et middel-inntektsland, men det er påvist at 65 prosent lever under fattigdomsgrensen, ifølge oversiktsrapporten fra den norske ambassaden i Pretoria. Landet betegnes som "et rikt land med altfor mange fattige". FN har satt inn en offensiv for at Namibia skal behandles som et MUL-land.

Det er estimert at ca 20 prosent av befolkningen er hiv-smittet. I området Caprivi er tallet så høyt som 42 prosent. Landet har en arbeidsledighet på ca 35-50 prosent og er særlig høy i Nord-Namibia.

Rapporten vil være klar for kommentarer fra Norad og ambassaden i begynnelsen av juli og skal være ferdigstilt innen slutten av juli 2005.