Tidligere Norad-stipendiater samlet i Uganda

Konferansen samlet over 120 deltakere fra Uganda, Tanzania, Kenya, Eritrea, Sudan, Etiopia og Norge. De fleste deltakerne var tidligere Norad-stipendiater fra Universitetet i Bergen, Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Norges Landbrukshøgskole).

Professor Livingstone Luboobi, vise-direktør ved Makerere Universitet, sa under den offisielle åpningen at konferansen utgjorde starten på et fremtidig samarbeid og ga folk med ulik bakgrunn muligheten til å komme sammen.
- Det er viktig å skape nettverk, utveksle ideer, kunnskap og finne nye ideer til fremtidige studier. Dette er starten på et fremtidig samarbeid som Makerere vil nyte godt av, sa han.

Norsk-ugandisk samarbeid

Den norske ambassadøren i Uganda, Tore Gjøs, sa at samarbeidet mellom Uganda og Norge har vært omfattende, siden Uganda var det første landet i Øst-Afrika som fikk teknisk bistand i 1962.

Tore Gjøs sa at norsk utviklingssamarbeid har endret seg fra tidligere satsing på utvikling og spredning av yrkesfaglig kapasitet gjennom teknisk bistand til den nåværende fokuseringen på støtte til den ugandiske regjeringens kamp mot fattigdom og økt utvikling gjennom budsjettstøtte.

Hundre hvert år

Elizabeth Heen, som er utdanningsrådgiver i Norad, sa at programmet ble opprettet i 1962 og at 100 studenter er blitt tatt inn hvert år.

- NFP har eksistert i mer enn 50 år og at 3000 kandidater har vært i Norge og gjennomført programmer på opptil to års varighet. Programmet har medvirket til kompetanseheving i sør, men antall kvinnelige søkere er fremdeles lavt, sa hun.

Ifølge Elizabeth Heen er det viktig at studenter som får utdanning i Europa ikke mister kontakten med den lokale konteksten i hjemlandet.

Stipendiatordningens betydning for karrieren

Tre tidligere Norad-stipendiater om sine erfaringer og hvilken betydning utdanningen hadde hatt:

Kiyemba Paul, som i de siste sju årene har arbeidet som offentlige tjenestemann innenfor landbrukssektoren, mottok et toårig stipend i perioden 2001-2003 for å studere ved den tidligere Landbrukshøgskolen i Ås, nå Universitetet for miljø- og biovitenskap. Han tok mastergradseksamen i Forvaltning av naturressurser og bærekraftig landbruk.

- Jeg har hatt stort utbytte av denne utdanningen fordi det ga meg dypere faglige kvalifikasjoner og kunnskaper. Det jeg lærte ved universitetet er meget relevant for mitt arbeid, sa Kiyemba, som arbeider i Masaka-distriket ca. 80 km fra Kampala.

Arbeidet hans omfatter planlegging og gjennomføring av programmer for landbruksutvikling for bønder i Masaka.

Han sa at kurset ga ham førstehåndserfaring i hvordan denne typen landbruksprogrammer håndteres i Norge.

- Ved å være stipendiat fikk jeg kontakt med et utenlandsk miljø og bedret mine kunnskaper. Jeg kjenner mange bønder som tidligere hadde lav produksjon på grunn av dårlige metoder. Som følge av de nye metodene vi har tatt i bruk har de økt produksjonen og familiens matvaresikkerhet.

Han forteller at mastergraden førte til en forfremmelse som ga ham økt årsinntekt. Kiyemba får også konsulentoppdrag og han betraktes som ekspert på sitt område, noe som ikke var tilfelle før han tok mastergraden.

Enkelte kvalifikasjoner og kunnskaper kan imidlertid ikke anvendes i Uganda på grunn av manglende teknologi og økonomiske midler.

Serugo Paulous, forskerassistent ved Makerere Universitet i Kampala, er en annen stipendiat som vendte hjem i fjor. Han studerte til mastergrad i filosofi om likestilling og utvikling ved Universitet i Bergen i perioden 2002-2004. Mens han venter på å gjeninntre i sin stilling ved Makerere Universitet neste semester i mars, har han fått en konsulentjobb i foretaket Development Institute Services (DIS). Han er også veileder for bachelor-studenter som er i ferd med å skrive sin avsluttende forskningsoppgave i utviklingsstudier ved Makerere Universitet.

- Kunnskapene jeg fikk i Norge hjelper meg å analysere og vurdere forslag til forskning. Jeg skaffet meg nye kunnskaper som gjorde det mulig for meg å gå over i utviklingsarbeid, sa Serugo.

Jobben i DIS innebærer kontroll og evaluering av ulike frivillige organisasjoners utviklingsarbeid i Uganda.

- Studiene i Norge ga meg utbytte på to felt: jeg skaffet meg kvalifikasjoner og i tillegg bedret jeg min økonomiske stilling. Kvalifikasjonene hjalp meg å analysere og vurdere utviklingsprosjekter. Jeg var dessuten i stand til å spare penger jeg tjente, ettersom studenter har lov til å arbeide, sa han.
Han mener at folk i Uganda ikke er så rike, men er lykkelige fordi de lever i et fellesskap.

- Etter min mening har Uganda penger, men måten de fordeles på er urettferdig og en del penger blir underslått. Enkeltpersoner ønsker å berike seg på bekostning av fellesskapet. Dette skaper klasseskiller og store forskjeller mellom de fattige og de rike.

- Likheten mellom folk som finnes i Norge er fascinerende. Respekten for kvinnenes rettigheter driver utviklingen fremover. Uten likhet er det umulig å skape utvikling fordi folk nektes ressurser. Dette er spørsmål som vi studerer nærmere i min type jobb, sa han.

Stella Kyohairwe arbeider med personaladministrasjon i Bushenyi-distriktet, ca. 350 km fra Kampala. Hun mottok et stipendiat for å ta en mastergrad i offentlig forvaltning ved Universitetet i Bergen i perioden 2002-2004. Hun sa hun hadde skaffet seg kvalifikasjoner i denne perioden som hun bygger videre på i dag i Bushenyi.

- Kurset bedret min forståelse for offentlig politikk, organisasjon og forvaltning. Lærdommen kunne lett anvendes på ugandiske forhold ettersom vi studerte komparativ lokaladministrasjon, noe som er avgjørende for å forstå lokale myndigheter her, sa hun.

- Stipendiatordningen ga meg muligheten til å utvide mine erfaringer og kvalifikasjoner, noe som vil gjøre det mulig for meg å bidra i utviklingen av lokal forvaltning i Bushenyi, sa Stella Kyohairwe

Hun fortalte at hun hadde fått en forfremmelse etter at hun kom tilbake til jobben og at kvalifikasjonene ga henne nye evner til påta seg utfordringer.

I tillegg til å drive med administrativt arbeid har hun tatt seg tid til å gi kurs til de ansatte i avdelingen hun leder, og derved kunnet videreføre kunnskaper hun selv ervervet i Norge.

Selv om hun hadde hatt et fint opphold i Norge, skyndte hun seg å tilføye at språket og værforholdene fortsatt er en utfordring for utenlandske studenter.

- Du blir ikke tvunget til å lære språket, men av praktiske grunner er det nødvendig fordi all kommunikasjon foregår på norsk. Dette skaper en stor barriere for utenlandske studenter.