Utdanning i Zambia

Norge har støttet utdanningssektoren i Zambia siden 70-tallet. På 70- og 80-tallet finansierte Norge skolebygninger. På midten av 90-tallet startet Norge støttet til sektoren først gjennom UNICEF og deretter utdanningsdepartementet direkte. Norges støtte til "Ministry of Education Sector Plan"( MOESP) fra 2003 er en av de største avtalene Norge har inngått uavhengig av land og sektor. 427 millioner over fire år. Resultatene for 2003/2004 og planene for 2005 ble lagt frem for representanter for skolemyndighetene på ulike nivå, sivilt samfunn og giverne på gjennomgangen.

MOESP arbeider for å nå FNs tusenårsmål om tilgang til grunnutdanning for alle innen 2015. Ferske tall sier at netto grunnskoledeltakelse økte fra 78 prosent i 2003 til 82 prosent i 2004. Det er fremdeles et par prosentpoeng flere gutter enn jenter som går i skolen, men tendensen viser at andelen jenter i grunnskolen øker.

- At antallet elever i skolen øker er selvsagt bra og gjør at Zambia er på rett vei i forhold tusenårsmålene, men det springende spørsmålet er om de lærer det de skal, forklarer ambassadesekretær Kristin Spilling Johanssen som har ansvar for forvaltningen av MOESP fra norsk side.

Kvalitet per bok og lærer

Kvaliteten på utdanningen som tilbys blir stadig mer sentralt. Lese- og skriveferdighetene er etter 9 års skolegang fremdeles begrenset for mange elever. Kun 35,4 prosent av jentene og 34,9 prosent av guttene i 4. og 5. klasse oppnådde tilfredsstillende resultater i engelsk. Myndighetene har identifisert antall bøker per elev som en indikator for kvalitet. Foreløpig har ikke denne indikatoren klart å holde følge med økningen i antall elever. Fra 2003 til 2004 sank landsgjennomsnittet for bøker per elev fra 1,8 til 1,68.

-En av flaskehalsene i programmet har vært å produsere og distribuere skolebøker til alle distriktskolene. Det jobbes for å gjøre prosessen mer effektiv, forklarer Kristin Spilling Johanssen.

En annen indikator for kvalitet som myndighetene bruker, er antall elever per lærer i grunnskolen. Utviklingen her har heller ikke klart å holde tritt med en økende elevmasse. Antallet i 2004 er fortsatt 52 elever per lærer som er likt 2003. I 2002 lå tallet på 43. Denne indikatoren gir kun et gjennomsnitt og skjuler de store forskjellene mellom byene og landsbygda.

-Lærermangelen er størst på landsbygda hvor én lærer kan ha ansvar for over hundre barn. Med slike undervisningsforhold sier det seg selv kvaliteten svekkes. I tillegg har lærernes vanskelige kår gjort at de bruker streikeretten relativt flittig. I 2003 og 2004 holdt mange skoler stengt i lengre perioder fordi lærerne streiket, forklarer Kristin Spilling Johanssen.

De fleste lærerne i grunnskolen har kun ungdomsskole utdannelse. Det får også konsekvenser for kvaliteten på undervisningen. Ifølge Zambias National Assessment Survey Report 2003 har kun 1, 8 prosent av lærerne høyskoleutdannelse. 69 prosent av lærerne har hatt to års lærerforbredelsesprogram. Etterutdanning derfor viktig i MOESP og 39 prosent av lærerne i Zambia tok etterutdannelseskurs i 2003. Antallet studenter på lærerutdanningen er imidlertid fordoblet i 2004 i forhold til 2003.

- Dersom disse studentene faktisk velger å bli lærere, får Zambia et etterlengtet kvalitetsløft blant lærerkreftene. Men det fordrer også at de får jobb i skolesektoren når de er ferdig utdannet, forteller Kristin Spilling Johanssen.

Utbygging og desentralisering går seint

Zambia bygget 5186 nye klasserom i 2003. Fortsatt mangler det 27 000 klasserom for å dekke barn i skolepliktig alder i Zambia. Det er nesten like mange klasserom som det finnes i grunnskolen i Zambia i dag. Bygging av infrastruktur og desentralisering av skolesystemet er to gigantutfordringer som i følge Kristin Spilling Johanssen ble undervurdert både av myndighetene og giverne i planleggingsfasen av sektor programmet.

- Overgangen fra et sentralstyrt- til et mer dekonsentrert system der lokale skolemyndigheter selv definerer budsjetter og skoleplaner har vært en vanskelig omveltning. Dette fordi systemet i utgangspunktet manglet kvalifiserte og motiverte folk. Myndighetenes bekymring er at det fremdeles mangler kvalifiserte folk på lokalplan, forklarer Kristin Spilling Johansen.

Aktive givere

Givergruppen består av 12 givere. Norge er den klart største. For å forsøke å finne løsninger på de mange flaskehalsene i systemet, deltar giverne sammen med utdanningsdepartementet i ulike "Task forces" som skal komme med raske anbefalinger til myndighetene.

- Giverne må vokte seg for ikke lage et nytt overvåkingssystem på toppen av departementets eget system. Likevel har slike Task Forces vært nyttig fordi de gir raske tilbakemeldinger og anbefalinger i forhold til flaskehalser i gjennomføringen av programmet og skaper god dialog mellom partene, forklarer Kristin Spilling Johanessen.

Zambia er i ferd med å kvalifisere seg for gjeldsletteinitiativet HIPC til Det internasjonale pengefondet IMF. Landet er pålagt av IMF å holde en stram budsjettdisiplin, noe som blant annet innbærer at lønnsposten i nasjonalbudsjettet ikke kan overskride 8,1%. I 2004 var det derfor ansettelsesstopp for lærere i den offentlige skolen. Dermed ble nyutdannede kvalifiserte lærere gående arbeidsledige til tross for stor lærermangel. Nederland inngikk en avtale med utdanningsdepartementet, IMF og Finansdepartementet om å frigjøre plass på lønningslistene ved å betale utestående sluttpakker og pensjoner som myndighetene skyldte tidligere lærere. Ved lovhjemmel kan ikke personer som har noe utestående hos staten fjernes fra lønningslisten før vedkommende har fått utbetalt sitt vederlag.

- Nederland finansierte betaling av slike sluttpakker og frigjorde nesten 3000 plasser hvor nye lærere vil ansettes i 2005. De strukturelle problemene knyttet til at myndighetene ikke har midler i budsjettet til å dekke de ansattes avtaler, er derimot ikke løst og vil være et tema i forbindelse med arbeidet i 2005 i forhold til personellsituasjonen i utdanningssektoren, forklarer Kristin Spilling Johanssen.

Kamp om plassene etter grunnskolen

Fullføringsprosenten for jenter i syvende klasse i Zambia var på 66 prosent mot 78 prosent for gutter og 34 prosent for jenter i 9 klasse mot 42 prosent for gutter.

En fjerdedel av de elevene som består niendeklasse eksamen kommer inn på videregående skole. Det er for få skoleplasser for at alle som består eksamen kan få plass. Et annen utfordring for kvaliteten på undervisningen er at bare 25 prosent av lærerne i videregående er kvalifiserte. Dette fikk delegatene på årlig møte høre om da unge Jennifer Mulenda fra St Mary katolske videregående skole i ett av de bedrestilte områdene i Lusaka, svarte på spørsmål fra forsamlingen. På spørsmål om hun var fornøyd med lærerne svarte hun freidig;

- De kommer alltid for seint, hvis de dukker opp i det hele tatt! De er ikke særlig motiverte. De er så opptatt med ekstra betalt privatundervisning at de nesten ikke har tid til egne klasser. Og dersom det ikke kommer noen lærer kommer det aldri noen vikar.

Hennes løsning var at elevene måtte ta mer ansvar for egen læring. De kan ikke forvente at læreren skal lære dem.

- Om noen av elevene ikke har forstått, sier læreren: "Zambia er et demokrati! Hvor mange har forstått? Henda i været! Okey! Flertallet har forstått, flertallet bestemmer- altså går vi videre", illustrerer Jennifer Mulanga til stor munterhet og gjenkjennelse blant de mange delegatene samlet i Lusaka.

Krisen for ungdomsskolen og videregående skole er større enn for grunnskolen. I videregående har deltakelsen økt fra 13 prosent i 2003 til 15 prosent i 2004. 13 prosent jenter og 18 prosent gutter. Situasjonen er alvorlig i forhold til lærer per elev som ligger på 57. Et mulig positivt trekk er at antallet foreldreløse barn som går på ungdomsskolen har økt. Fra 18 000 til 29 000 fra 2003 til 2004.
- Det kan bety at flere foreldreløse barn får anledning til å gå på skole - noe som er positivt resultat. På samme tid kan det rett og slett bety at antallet foreldreløse barn øker så kraftig år for år på grunn av hiv/ aids epidemien at det også vises på skolestatistikken. Skolemyndighetene her i Zambia tar økningen som et tegn på at deres tiltak for å hjelpe de foreldreløse barna til skole virker, forklarer Kristin Spilling Johanssen.

"Mirakler i Vest"- pilotskoler

En rekke barneskoler i flere provinser i Zambia deltok i pilotprosjektet Primary Reading Program (PRP) i 2003. Hovedprinsippene for PRP er at elevene skal lære å lese og skrive på sitt eget morsmål de første årene. Lærebøkene er lokaltilpasset og relevant i forhold til elevens eget oppvekstmiljø.

National Assessment Survey Report for 2003 viser kvalitetsforskjeller mellom "vanlige skoler" og PRP pilotskolene. Det varierer veldig fra region til region. Vestprovinsen i Zambia hadde så gode resultater for PRP pilotskolene at forskerne reiste tilbake til hver eneste pilotskole i provinsen for å dobbeltsjekke resultatene. I fjerde klasse scoret elevene 62.2 i engelsk og 57.7 i numeracy. For Zambisk språk var scoren 53.6 Landsgjennomsnittet var 34. 2 på engelsk, 34.3 prosent i Numeracy og 37 i Zambisk språk.

Rapporten for 2004 viser at PRP skolene i Vest lå tre år frem tid i forhold til nasjonale mål. Fjerdeklassingene var bedre enn femteklassingene og 100 prosent bedre enn de andre PRP pilotskolene i Lusaka og Østprovinsen.

Forskerne har forsøkt å finne ut hvorfor skolene i Vestprovinsen gjorde det så bra i forhold til Lusaka og Østprovinsen. Hovedkonklusjonen er at undervisningsopplegget i Vestprovinsen ble fulgt tettere. I de andre provinsene var det streiker og utskiftninger i lærerstaben. Vennegruppene ( peergroups) hvor de flinke barna underviser de litt svakere elevene, ble heller ikke fulgt opp i Lusaka og Øst Provinsen i samme grad som i Vest.

Det er altså mulig å nå målet med en kvalitetsheving av skolen slik som er målet for 2005. I følge Kristin Spilling Johanssen er PRP programmet ikke noe mirakelkur.

- PRP bygger på enkle prinsipper om gode lærere, tett pedagogisk oppfølging og gode lærebøker. Det å gjøre programmet nasjonalt koster penger og krever mer organisatorisk kapasitet enn hva utdanningsdepartementet i Zambia har i dag. Vi må huske at budsjettet for all utdanning i Zambia fra grunnskole til universitetet for en befolkning på 10 millioner er på høyde med et skolebudsjett i et middels stort fylke i Norge!.