Vil giverne noen gang bli enige om gode kriterier for offentlig pengebruk?

En spesiell belastning for mottakerlandene er at alle giverne har hvert sitt sett med vurderingskriterier, som de belyser gjennom egne vurderinger av mottakerlandene. Mange givere og mottakere har nå gått sammen for en felles diskusjon om kvaliteten på offentlig finansforvaltning og kvaliteten på bistand.

Grunntankene i samarbeidsprosjektet "Strengthened Approach" er at:

• en modernisering og effektivisering av offentlig finansforvaltning er mottakerlandenes ansvar
• økt kapasitet og resultater av offentlig finansforvaltning krever en strategi fra myndighetenes side
• oppfølging og evaluering er viktig for å måle suksess og for å gi givere av bistand nødvendig informasjon

Tilnærmingen har tre komponenter;

i) mottakerlandets egen reformstrategi og tiltaksplan

ii) koordinert giversamarbeid i tråd med mottakerlandets strategi

iii) et felles rammeverk for informasjon om landets finansforvaltning

En spesiell belastning for mottakerlandene i dag er nettopp at alle giverne har hvert sitt sett med vurderingskriterier, som de belyser gjennom egne vurderinger av mottakerlandene.

Felles diskusjon mellom givere og mottakere

Verdensbanken, International Monetary Fund (IMF), European Union (EU), Strategic Partnership with Africa (SPA) og de bilaterale givere Sveits, Frankrike, Storbritannia og Norge har gått sammen for å etablere et felles diskusjonsgrunnlag med mottakerne. Tema er kvaliteten på offentlig finansforvaltning i mottakerlandene og kvaliteten på givernes bistand.

Public Expenditure Financial Accountability (PEFA) som samarbeidet kalles, inkluderer en mal for en rapport som vurderer finansforvaltningen i landet basert på et felles sett av kriterier. Rapporten og kriteriene ble diskutert i to dager i Washington D.C. den 13. og 14. januar. PEFA-sekretariatet som ligger i Verdensbanken, var vert for møtet.

Mal for vurdering av finansforvaltning

Rapportmalen som er døpt Public Financial Management Performance Report, skal gi en beskrivelse av landets økonomiske situasjon og offentlig sektors finanser samt de institusjonelle rammene for finansforvaltning. I tillegg vurderes prosessen og institusjonene for offentlige finansforvaltning. Regjeringens strategier og reformprogrammer skal også gjennomgås.

Den viktigste nye her er at systemet for offentlig finansforvaltning vurderes ut fra 28 felles kriterier for mottakerlandene og to for giverlandene. Det er imidlertid en fleksibilitet i om en vil legge til grunn alle kriteriene og/eller om en vil inkludere landspesifikke kriterier.

Utfordringer i forhold til bruk av kriterier

- Selv om det er lagt ned et stort arbeid i valg og utforming av kriterier står en fortsatt overfor noen dilemma i det videre arbeidet, sier Pål Ulla, seniorrådgiver i avdeling for styresett og samfunnsøkonomi i Norad.

- Kriteriene gir bare en beskrivelse av dagens finanssystem og sier lite om årsakene til eventuelle problemer. Lav score på kriteriene tilsier dermed at en må foreta mer inngående undersøkelser av årsakene til problemene før en kan påpeke hvor det må foretas forbedringer.

Han peker også på at for å supplere bildet med hva myndighetene har gjennomført og/eller er i ferd med å gjennomføre av reformer, må det foretas egne gjennomganger.