Juss-kvinner i Zimbabwe lar seg ikke temme

Kvinnene har en sterk stemme i et ellers kriserammet Zimbabwe. På Universitetet i Harare finner vi Julie Stewart og en entusiastisk flokk studenter som setter kvinnenes rettigheter i fokus. Ingen har prøvd å temme dem ennå.

Universitetets master-program på kvinner og juss har samarbeidet med Avdeling for kvinnerett ved Universitetet i Oslo i snart 20 år, og mottar norsk støtte. Navnet er Southern and Eastern African Regional Centre for Women's Law (SEARCWL). Norske kvinneforskere har vært på hyppig besøk, og også de har hentet forskningsstoff fra senteret og landet. Det kommer ikke mange gode nyheter fra Zimbabwe for tida, men ut av dette programmet er det kommet master-utdannede jurister fra ni afrikanske land som får satt søkelyset på små og store saker som angår kvinnene og hverdagene deres.

Julie Stewart er stolt av programmet. Hun har bak seg en serie bøker og vitenskaplige artikler, og ønsker å få publisert studentenes arbeider også. I lokalene som er knyttet til Universitet i Harare har de bygd opp bibliotek og arbeidsmuligheter. I hyllene står blant annet bøker og avhandlinger som er et direkte resultat av programmet. Temaene kan være kontroversielle i forhold til tradisjoner og kultur, men de får jobbe i fred.

Vold og tomater

Her handler det om vold mot kvinner - både hjemme og ute. Og om retten til arv etter avdøde ektemenn. Studentene setter et kritisk søkelys på omskjæring, og det stilles spørsmål ved politiets praksis i voldtektssaker. Andre tema går på hiv/aids og tilgang på medisiner eller retten til helse. Kvinnenes posisjon i familien og situasjonen for kvinner som ikke får barn får også oppmerksomhet. En avhandling handler om hvordan rettighetene kan bringes ut til folk. Det hører med til utdanningen på sentret at alle skal ut i felt og gjøre sine egne erfaringer.

Programmet kan også være direkte matnyttig, forteller Julie Stewart. Kvinner på landsbygda er for eksempel ute etter opplysninger om hverdags-juss for ikke å bli snytt på tomatmarkedet. De kan også komme i kontakt med kvinner som har klart å klatre på den sosiale rangstigen, og som gjerne vil ha mer kunnskap om det juridiske systemet.

Kvinner i fengsel

Senteret har kontakt med en annen viktig kvinnegruppe i Zimbabwe - Women Writers. De har gjort seg kjent på bokmesser og blant lesere fordi de lar kvinner i byer og på landsbygda fortelle sine egne historier - og så putter de disse mellom bokpermer. Blant andre er det gitt ut en bok der kvinnelige fanger forteller om oppholdet sitt i fengsler i Zimbabwe. Det er ingen lystelig bok. Fengselsforholdene er generelt sett elendige, og når flere kvinner som stues inn på en celle med dobøtte i hjørnet skal unngå å få infeksjoner under menstrasjonen eller holde barna unna smittefarlig søl, blir det lett verre enn verst.

Boka vakte oppsikt da den kom ut, og fengselspersonellet følte seg uthengt. Men det ble diskusjon og forholdene bedret seg noe i enkelte fengsler. Nå blir boka flittig studert av master-studentene på sentret, forteller Julie Stewart.

Ett av de mest populære kursene på senteret handler om menn. For eksempel om menns forhold til vold. Lærere og studenter ved sentret har så å si tatt tyren ved hornene og invitert politifolk inn i varmen. De har fått undervisning om dette ellers så fortiede emnet. En tidligere student ved sentret underviser nå kommende politifolk om det samme.

Internasjonalt miljø

Ellers er kvinnene i absolutt flertall blant masterstudentene. Om lag 20 prosent er menn. Og bare om lag 20 prosent av studentene kommer fra Zimbabwe. Så her er et internasjonalt miljø. Det er ikke lett å holde på dem etter at master-avhandlinger ligger ferdig. Det siste året har inflasjonen i Zimbabwe vært på over 1200 prosent. Neste år blir den sannsynligvis enda høyere. Pengenes verdi er i fritt fall og strekker ikke til for de som skal forsørge seg og sine. Mødre som har stukket unna litt gjennom år for å sikre ungene utdanning har mistet alt. Penger bør brukes straks du får dem for bare etter noen timer er de mindre verdt.

Jurister skal også leve, og vi blir fortalt at de som kan drar tilbake til hjemlandene sine. De som bor i Zimbabwe finner for eksempel jobber i organisasjoner som arbeider med menneskerettigheter. Dem er det flere av i Zimbabwe, og noen av dem står sterkt.

Holder seg til jussen

Julie Stewart forteller at de får jobbe i fred. Ingen spesielle restriksjoner har sneket seg over terskelen til det travle sentret der det leses og forskes. De holder seg til jussen. Hun håper at de etter hvert kan distribuere flere av avhandlingene til interesserte folk, og det jobbes med å få dem på nettet. Det ligger mye kunnskap i alle master-mappene på kvinnesenteret.

Her finner du mer informasjon:
Gå til SEARCWLs hjemmeside (åpnes i nytt vindu)

Det er blant annet planer om å legge ut alle avhandlingene på disse nettsidene.