Måler krefter på kraftbistand
- Dette blir den første grundige og samlete evalueringen hvor vi vil se på langtidseffektene av denne bistanden, sier seniorrådgiver Jon Teigland i Evalueringsavdelingen. Blant effektene som skal vurderes er miljøkonsekvenser, vekst i BNP, redusert fattigdom og hvorvidt kraftutbyggingen har ført til mindre oljeimport. Det har tidligere vært gjort flere gjennomganger av kraftbistanden, men ikke vært laget en samlet dokumentasjon av fordeler og ulemper for de gjeldende landene.
Av de 10 milliardene som er brukt så langt er om lag 2/3 gått til Afrika og 1/5 i Asia. I alt har sytti ulike land og fem regionale organ fått støtte. Omfanget av den kraftrelaterte bistanden har variert, fra en topp på tidlig 90-tall med 6-700 millioner pr år, til de siste fem årenes om lag 400 millioner. Denne summen er foreslått doblet de kommende år. Men først skal det altså evalueres hvor langt vi er kommet allerede.
- Det er vanskelig å måle disse resultatene. Derfor har vi nå samlet inn kunnskap, som et første trinn i den første delen av evalueringen, forteller Teigland. - Det er viktig at vi i Norad samler både statistikk og den erfaringen folk i fagavdelingene sitter på, i planleggingen av en evaluering. I dette tilfellet har blant annet Even Sund og Øistien Glømi bidratt med tjueårig personlig erfaring fra kraftrelatert bistand. Denne kunnskapen må vi alltid sikre oss før medarbeidere går over i pensjonistenes rekker, konstaterer Teigland.
Arbeidet med evaluering av den kraftrelaterte bistanden de siste 25 år er i gang. Mer om denne bistanden kan du lese her (omfang, geografisk fordeling, formål, aktører etc.)