Norske lys i Dili

Nordmennene Rolf Strømnæss og Olav Dugstad fra firmaet Jacobsen Elektro i Hokksund har lang fartstid i Øst-Timor. Fortsett går det frasagn om deres innsats høsten 2002 for å sikre at den østtimoreiske hovedstaden fikk elektrisk strøm til jul.

I en hektisk kamp mot klokken klarte de å få reparert de nedslitte dieselaggregatene ved kraftstasjonen som forsynte Dili med strøm og samtidig montere seks nye aggregater. Myndighetene i landet med statsminister Alkatiri i spissen hadde forsikret befolkningen i hovedstaden om at strømanlegget ville være i orden til jul. Men elektrisitetsforsyningen var upålitelig og spenningen skiftet stadig. Store deler av døgnet var befolkningen uten strøm og mange fryktet at en mørklagt by når julen satte inn, ville føre til uroligheter. Det hadde allerede vært overfall på utlendinger i Dili. Fortsatt strømbrudd og mørklegging kunne true stabiliteten i landet.

Men 23. desember 2002 ble lysene tent. Jubelen var stor. Totalt hadde arbeidet kostet to mill. dollar eller ca. 13,6 mill. kroner. Nå er det igjen uregelmessigheten med strømforsyningen i Dili, og det er behov for full overhaling av dieselkraftverket, som i mellomtiden har vært drevet av et firma som ikke nettopp har gitt vedlikehold høyeste prioritet. Nå forsøker det norske firmaet å få kontrakt med myndighetene i landet om total renovasjon av dieselkraftverket.

Innsatsen for å skaffe Dili lys til jul var god Norges-reklame. Det er også et godt eksempel på hva som kan oppnås når lokale myndigheter, utenlandske givere og private interesser og fagfolk jobber hånd i hånd. Historien viser også at private firmaer som opererer i utviklingsland, må være villig til å ta en viss risiko. - Når vi lykkes, var det både som resultat av hardt arbeid og heldige omstendigheter, innrømmer Olav Dugstad. Både Dugstad og Strømæss berømmer for øvrig Norad og ambassaden i Jakarta for å reagere raskt og effektivt - og langt mindre byråkratisk enn de internasjonale bistandsorganisasjonene, som for eksempel Asiabanken. Statsminister Alkatiri var naturlig nok en aktiv pådriver, og avviste kravene fra Asiabanken om nye studier og planer. - Nå må vi ha strøm, var statsministerens klare budskap.

I øyeblikket er oppmerksomheten og arbeidsinnsatsen først og fremst knyttet til installering av strømmålene blant de fattige folkningen i Dili. De moderne myntmålerne, produsert i Sør-Afrika, koster 170 - 180 dollar pr husstand å installere. Kostnadene er fordelt med 1/3 på Asiabanken, Norad og østtimoreiske myndigheter. Dette er et arbeid som har pågått siden februar 2003. Hovedproblemet sett fra myndighetenes side har vært at folk ikke vil betale for strømmen. Den dårlige betalingsmoralen skyldes ikke bare fattigdom, men må også ses i sammenheng med den indonesiske okkupasjonen av Øst-Timor fram til 1999. I denne perioden prøvde lokalbefolkningen etter beste evne å unngå å gjøre noe som kunne gi okkupasjonsmyndighetene legitimitet.

Kort tid etter at installasjonen av strømmålerne var påbegynt, startet problemene. Folk ville ikke ha strømmålere. Oppfordringer og press fra sentralmyndigheter og de valgte bymyndighetene i Dili hjalp ikke. Lokalt var motstanden mot målerne massiv og firmaet kom ingen vei. Dugstad og Strømnæss opplevde å få de politiske problemene i Øst-Timor i fanget. - Vi fikk det ganske enkelt ikke til, innrømmer Strømnæss.

Konfliktens kjerne var en kollisjon mellom moderne og tradisjonelle strukturer. En ting var at de demokratisk valgte sentral- og bymyndighetene hadde bestemt at strømmålerne ble installert. Men de tradisjonelle lokale styringsorganer ("soko") var ikke blitt forespurt. Hovedstaden Dili er delt i fem distrikter, med hver sin soco-sjef. Disse distriktene er igjen delt i mindre enheter som igjen er oppdelt. Minste enhet innen socosystemet besto av 5 husstander. Dermed begynte en møysommelig prosess for å få aksept også fra de tradisjonelle ledere og strukturer om at installasjonen av strømmålerne var nødvendig og fortjente støtte. Det ble fort konstatert at påvirkning gjennom moderne medier som aviser, fjernsyn og radio var av begrenset verdi. - Vi arrangerte folkemøter og fikk kontakt med tradisjonelle ledere. I alt deltok vi på over åtti folkemøter, vi laget egne sanger og nyhetsbrev, forteller Strømnæss. - Vi delte ut tørre kjeks og et glass vann på folkemøtene som ledd i informasjonskampanjen. Vi lagde til og med sanger som beskrev kjærligheten mellom kunden og strømmåleren. Kostnadene dekket vi selv. Vi laget ikke så mange rapporter. Vi var opptatt av å få gjort en jobb, fremholder Dugstad. Han understreker behovet for å lytte og for å tenke nytt - og være villig til å lære av sine feil.

Han påpeker samtidig at korrupsjon aldri har vært noe problem.

Innsatsen ga resultater, og antall installasjoner gikk raskt opp. Hittil er det installert 23 000 strømmålere. Et noe mindre antall gjenstår. Når arbeidet er gjort i Dili, står andre områder med elektrisk strøm for tur. Innsatsen har på årsbasis brakt 3,3 millioner dollar ekstra i elektrisitetsverkets kasse. Samtidig har man har fått oppdatert oversikt over strømkundene. Det viste seg etter hvert at selskapet hadde ca. 20 000 flere kunder enn det tidligere hadde registrert.

Men selv med økte inntekter, går elektrisitetsverket fortsatt med tap, og er avhengig av subsidier. En endelig løsning på Øst-Timor strømproblemer får man først når kraftnettet i landet er utbygd og man har fått tilstrekkelig kraft til å dekke både befolkningen og industriens fremtidige behov, hva enten strømmen kommer fra vannkraft eller olje og gass. På kort sikt er den både nødvendig og påkrevd å utbedre og utvide de mange dieselaggregater som i dag er hovedkilden for elektrisk strøm i Øst-Timor.