Verdenskongress om Kommunikasjon for utvikling

25-27 oktober 2006 var 700 kloke hoder samlet i Roma med et mål om å bevise at Kommunikasjon for utvikling er et essensielt bidrag til å takle dagens utfordringer innen utvikling. Derfor anbefaler kongressen at Kommunikasjon for utvikling innarbeides og gis nødvendig tyngde i utviklingspraksis og politikk.

Diskusjonene var i hovedsak organisert rundt temaene helse, styresett og bærekraftig utvikling, men både deltagere og såkalte spesialiserte sesjoner dekket et langt videre spekter av både tematikk, metoder og teknologi. Kjente navn som José Ramos Horta, Hilde Frafjord Johnson, Stephen Sackur og Paul Wolfowitz skapte blest og interesse for arrangementet, mens representanter fra lokalradio, urfolk, små og store organisasjoner, akademia osv deltok aktivt til å gjøre dette til en alt i alt bra kongress. Når noen viktige beslutningstagere til slutt uttalte seg om anbefalingene gav det følelsen av å ha kommet et stykke videre. Verdensbanken, FAO og Communication Initiative sto som arrangører.

I praksis er Kommunikasjon for utvikling forskjellige metoder og teknologi for å lytte, bygge tillit, dele kunnskap og ferdigheter, utvikle policy, debattere og lære for meningsfylt utvikling på menneskelig, sosialt og økonomisk plan. Kommunikasjon for utvikling handler om deltagelse, myndiggjøring og ansvarliggjøring.

Kommunikasjon for utvikling effektiviserer innsats for utvikling, men, mer viktig, er Kommunikasjon for utvikling med på å skape bærekraftige sosiale, økonomiske og politiske prosesser og strukturer:

• Mennesker har rett til, og får mulighet til, deltagelse i de beslutningsprosesser som påvirker dem.
• Det skapes muligheter for å kommunisere innen lokalsamfunn og med styresmakter.
• Kommunikasjonsmuligheter og trender på lokalt og globalt nivå erkjennes og utnyttes.

Noen eksempler som flagges høyt er:

• Indiske forum på lokalradio fører til økt produksjon for fattige bønder.
• I Senegal fører strategiske kommunikasjonskampanjer til reduksjon av kjønnslemlestelse.
• I Uganda har lokale og nasjonale kommunikasjonsprosesser, i sammenheng med korrupsjon og fordeling av offentlig midler til lokale skoler, redusert "tapet" av midler fra 80 % til 20 %.
• I Kambodsja fører kommunikasjonsprogrammer til nedgang i antall tilfeller av akutt luftveisinfeksjon.
• Mobiltelefoner og andre kommunikasjonsmetoder gjør at Tanzanianske bønder får tilgang til prisinformasjon og dermed tre ganger bedre pris for risen sin.

Anbefalingene til policyutviklere og givere ble:

• Nasjonal utviklingspolicy bør inkludere Kommunikasjon for utvikling.
• Utviklingsorganisasjoner bør inkludere Kommunikasjon for utvikling helt fra begynnelsen av programmer og prosjekter.
• Kommunikasjonskompetanse og kapasitet må styrkes i land og organisasjoner.
• Invester tilstrekklig og koordinert for å sikre de strategiske forutsetningene for Kommunikasjon for utvikling.
• Innarbeid og iverksett policy og lovgivning som åpner for Kommunikasjon for utvikling, for eksempel for frie og mangfoldige medier og retten til informasjon og kommunikasjon.
• Styrk partnerskap og nettverk på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå som fremmer Kommunikasjon for utvikling og bidrar til utvikling
• Ta sikte på en rettighetsbasert tilnærming til Kommunikasjon for utvikling.

I oppfølgingen av dette er det relevant for Norge og Norad at forhold rundt Kommunikasjon for utvikling løftes i dialogen med utviklingspartnere både her hjemme og i utviklingsland. Særskilt samarbeid og innsats knyttet til frie, uavhengige og profesjonelle medier, kultur og IKT utgjør også viktige bidrag på dette feltet.