Behov for folkelig mobilisering for å redde kvinne- og barneliv

- Hvorfor leder ikke kvinnebevegelsen an i kampen mot barne- og mødredødelighet? Religiøse ledere og kvinneorganisasjoner har sviktet, mener Ann Pettifor, som var en av lederne i gjeldsslettekampanjen Jubilee 2000. Pettifor vil også ha mennene på banen.

Lederen for Advocacy International, Ann Pettifor mener det er urovekkende hvor lite kunnskap det er om antall barn og mødre som dør hvert år i forbindelse med svangerskap og fødsel.

- Aids er den store saken. Alle vet at fire millioner dør av aids hvert år. Få vet at 14 millioner kvinner og barn dør i forbindelse med fødsler, sier Pettifor.
Hun har nylig skrevet en kampanjerapport i forbindelse med lanseringen av statsminister Jens Stoltenbergs plan for å redusere barne- og mødredødelighet innen 2015.

Et spørsmål om kvinnerettigheter

- Barne- og mødredødelighet er et spørsmål om kvinnerettigheter. Dessverre har kvinnebevegelsen ofte betraktet moderskap som en del av kvinneundertrykkelsen og har latt være å mobilisere på vegne av fødende kvinner i Asia og Afrika, sier Pettifor.
Hun var en av lederne for Jubilee 2000, kampanjen som klarte å presse G8-landene til å slette gjelden til 42 av verdens fattigste land. Forut for det arbeidet hun i det britiske Arbeiderpartiet for å få flere kvinner valgt inn i parlamentet i London.
Hun tror at en av grunnene til at barnedødeligheten fortsatt er veldig høy er at det kun er helsepersonell som har engasjert seg. Det har ikke vært et folkekrav at barn og mødre ikke skal få lov til dø i forbindelse med fødsler.

Folk må stille krav

- Gjeldsslette-kampanjen ble ikke drevet av finansfolk og bankansatte. Vi brukte deres ekspertise, men det er menigmann som må aktiviseres. Det må skapes forventninger og en kultur der det ikke aksepteres at barn og mødre dør, sier hun.
- Det er viktig at folk får opplysninger, at de blir sinte, at de spør etter løsninger og at de krever at nasjonale helsesystemer ivaretar de svakeste, sier Pettifor. I Orissa i India har kvinner begynt å organisere seg i mikrofinansgrupper. Disse gruppene ivaretar også medlemmenes interesser i forhold til å sørge for at de kommer på helseklinikk dersom det oppstår fødselskomplikasjoner.
- Gir du kvinner mer kontroll over sin egen situasjon bruker de det til samfunnets beste, sier Pettifor.

Mangler egen internasjonal organisasjon

Skal kampanjen for Tusenårsmål 4 & 5 lykkes må man være villig til å provosere, utfordre politikere og ikke blidgjøre USA, mener aktivistveteranen.
- Denne saken er det største beviset vi har på ulikehetene mellom nord og sør i verden.
Pettifor mener det er en stor svakhet at det ikke er en internasjonal organisasjon som utelukkende kjemper for barne- og mødrehelse. Verdenshelseorganisasjon, Unicef, Redd Barna og andre har denne saken som en av mange prioriteringer.
- Noen må lede an i en kampanje. Mange av de store organisasjoner var svært skeptiske til gjeldsslettekampanjen i begynnelse. De hadde sine femårsplaner og ville ikke sette det på agendaen. Men da det begynte å rulle, ble de med, sier Pettifor. Hun tror på folkelig mobilisering for å få politikere til å handle - og i de fleste land er det menn som har makten. Menn må være en del av denne bevegelsen.

Les mer om Advocacy International:

www.advocacyinternational.co.uk

Flere saker om mødre- og barnehelse:

Gå til mødre- og barnehelsesidene på norad.no