Bør skille militære og humanitære oppdrag
Evalueringen ble bestilt i forbindelse med at Norge i 2006 overførte en direkte støtte på 41,59 millioner kroner, for å styrke utviklingsarbeidet i den nordlige provinsen Faryab. Fra før av er det også her de norske ISAF-styrkene (International Security Assistance Force) er satt inn.
Anbefalinger til Norge
Norge har siden 2001 vært involvert i sikkerhetsoperasjoner og utviklingsprogram i hele Afghanistan, med en foreløpig toppbevilgning på 386,2 millioner kroner i 2005. Men i forbindelse med ekstrabevilgningen til Faryab, ble det nødvendig å vurdere konfliktnivået i området på sikt. Kort oppsummert brakte teamet med seg følgende anbefalinger fra området:
▪ I tillegg til å skille humanitære arbeidere fra ISAF-styrker, bør sikkerhetsansvaret i Faryab etter hvert overtas afghansk militær og politi.
▪ Internasjonale aktører med ulike holdninger og politiske agendaer i området, kan virke destabiliserende. Dette er en faktor Norge må ta høyde for i sin planlegging av utviklingsprosjekter.
▪ For å bygge dialog og tillit mellom interne maktgrupper i Afghanistan, er det nødvendig å tilegne seg mest mulig dybdekunnskap. Dette gjelder i forhold til regjeringen i Kabul, det regionale embetsverket, tradisjonelle maktstrukturer (f. eks klaner og etniske grupper), lokale krigsherrer og innflytelsesrike nettverk som narkotikasmuglere.
▪ Man bør unngå å skape en "norsk provins" hvor midler kanaliseres eksklusivt gjennom norske organisasjoner. Norge bør først og fremst støtte det internasjonale humanitære nærværet i Faryab, og dele kostnader til hjelpeprogrammene med andre internasjonale donorer.
▪ Utviklingsarbeidet må planlegges langsiktig i provinsen. Evalueringen anbefaler å satse på sikring av vanntilgang og jobbskaping både for kvinner og menn. Tørke er et tilbakevendende problem, og for å forebygge fremtidig matmangel bør også klimaendringer studeres.
▪ I tillegg til å bygge skoler, bør Norge satse på utdanning og videreutdanning av lærere. Spesielt i forhold til kvinner.
▪ Og sist men ikke minst: Norge må levere det som loves. Det afghanske folket må inkluderes i å definere sine humanitære behov, korrupsjon må unngås og fullt innsyn i hvordan den norske pengestøtten leveres er nødvendig.