Norge foran for åpenhet

-Vi må følge de store pengene, sa Utviklingsminster Erik Solheim i Norad fredag 28. september, i et møte som markerte åpningen av EITIs nye sekretariat i Oslo.

Flerhodet innsats

Et møte i Norad om åpenhet i forvaltningen av naturressurser, innledet av Utviklingsminister Erik Solheim, markerte sist fredag etableringen av EITIs (Extractive Industries Transparancies Initiative) nye sekretariat i Oslo. Solheim gratulerte Norge med sekretariatet og den samlede innsatsen for større åpenhet og rettferdighet som nå realiseres gjennom EITI, Norads Olje for Utvikling-prosjekt (OfU) og antikorrupsjonsarbeidet med Eva Joly i spissen.

Åpenhet i utvinningsindustriene

EITI er et frivillig initiativ og samarbeid mellom bedrifter, investorer og organisasjoner fra det sivile samfunn internasjonalt. Målet er økt åpenhet og ansvarlighet i forvaltningen av naturressurser gjennom publisering og evaluering av inntekter fra olje, gass og gruvevirksomhet. Norge er det første vestlige landet som har søkt om medlemsskap. Olje for Utvikling skal bistå utviklingsland for å sikre en en bærekraftig utvikling og rettferdig fordeling av inntektene fra naturressursene. Initiativet har samarbeidspartnere i alle relevante norske departementer, ambassader og andre offentlige institusjoner, i tillegg til organisasjoner og rådgivende organer.

"Følg de store pengene"

Solheim lanserte sloganet "Follow the big money" i arbeidet for en mer rettferdig forvaltning av naturressursene. Han pekte på at Statoil i år betaler 3 milliarder kroner i skatt til Angola, mens Norges bistand til hele Afrika sør for Sahara var på ca 4,7 milliarder kroner i 2006. Inntektene fra oljen i Afrika er mange steder større enn det landene mottar gjennom bistandssamarbeid. Han oppfordret derfor til å "bruke de små pengene til å forfølge de store pengene", med henvisning til at bistandssamarbeidet kan brukes for å få til åpenhet og en bedre forvaltning av inntekter fra naturressurser.

Solheim redegjorde også for økning i etterspørselen etter råvarer internasjonalt som utgjør en stor mulighet for skatteinntekter i land som Zambia der Norge nå forsøker å hjelpe myndighetene til å reforhandle sine kontrakter med utenlandske aktører i kobbergruvene. Målet er at skatte-inntektene kommer folket til gode.
- Vi går inn for åpenhet i bruken av de store pengene og vi vil bruke de små pengene på å kjempe for åpenhet, sa han.

Det magiske triangelet

Bestikkelser var helt akseptabelt og ansett som nødvendig inntil nylig, sa Peter Eigen, formann i EITI og grunnlegger av Transparency International, som er det opprinnelige initiativet for åpenhet i utvinningsindustrien. Eigen pekte på "det magiske triangelet" mellom utvinningsindustriene, myndigheter og sivilt samfunn som kan gi et effektivt samarbeid i korrupsjonsbekjempelsen. EITI startet som et initiativ fra organisasjonen Global Witness, og Transparency Internationals kampanje "Publish what you pay", en oppfordring til industrien om å offentligjøre sine inntekter og bestikkelser. For å understreke hvor viktig EITIs arbeid er, pekte Eigen til Angola der 40 % av oljeinntektene slipper unna statens kontroll, Han minnet om hvor vanskelig det var innledningsvis å få selskaper internasjonalt til å slutte opp om initiativet i frykt for å miste kontrakter.
- Målet er å gjøre medlemsskapet til et status-symbol for internasjonale selskaper, sa Eigen.

Åpenhet og sertifisering

Petter Nore som leder Norads Olje for Utvikling-prosjekt understreket hvor langsiktig man må tenke i arbeidet for en bedre forvaltning av naturressurser i utviklingsland. Olje for Utvikling opererer i 20 land, hvorav vi har langsiktige engasjement i 10 land.
- Det tar tid å bygge opp institusjoner, slik vi har gjort i Norge, sa han.
Prosjektet fokuserer på 3 hovedfelt: ressursadministrasjon, med støtte til statsinstitusjoner, miljøhensyn med støtte til miljømessig riktig produksjon, og oljefond, der man ønsker å bista landene med å opprette fond som forvalter oljeinntektene bedre. Åpenhet skal være bærende prinsipp i alle programmene. Prosjektet er avhengig av samarbeid med erfaringsmektige institusjoner som EITI og Norad for å få til åpenheten man ønsker. Utfordringen er å finne effektive måter å samarbeide på, som å promotere EITI-medlemsskap overalt for å få størst mulig oppslutning.

Institusjonell utvikling like viktig

Humphrey Asobie representerer Transparency International i Nigeria, et land rikt på naturressurser, men med en fattig befolkning. Ganske nylig fikk Nigeria ny president som har tatt initiativ til økt åpenhet, men Asobie mener arbeidet må integreres i en bredere sosial bevegelse for demokratisk utvikling og fattigdomsbekjempeles.
- Det dreier seg ikke kun om å sertifisere bedrifter som jobber for åpenhet, vi må styrke kapasitetsbygging og den institusjonelle utviklingen, som Norge er et eksempel på, sa han. Bedrifter som lover åpenhet må følge opp med arbeidet mot korrupsjon, fordi folket mister tillit til åpenhet dersom det ryktes om korrupsjon i sertifiserte selskaper.

Grasrotsbevegelse

I paneldebatten som fulgte utfordret Eva Bratholm med spørsmålet om hvordan få til den grasrotsbevegelsen som er nødvendig for arbeidet ved hjelp av åpenhet.
-Transparency International er representert i 40 land og inviterer til samarbeid med sivilsamfunnet i alle land. Vi bruker deres lokale erfaringer, sa EITIs formann Peter Eigen.
Petter Nore i Olje for Utvikling understreket at landene selv må finne nasjonale løsninger, og hvordan bygge opp et sivilt samfunn. Land med gode erfaringer, som Norge, kan vise til egne erfaringer og hvordan vi har sluppet unna fallgruver som korrupsjon.

Smykking

Bratholm stilte spørsmålstegn ved om EITI-sertifiseringen kan misbrukes som et smykke der selskapene likevel fortsetter har korrupsjon og mangler åpenhet.
EITIs formann bekreftet at uavhengige evalueringer allerede er i gang med å gjennomgå EITI-sertifiserte land.
- Åpenhet garanterer ikke mot korrupsjon, så hva skjer med kontrollen med hva pengene brukes til? utfordret Bratholm panelet videre.
- Åpenhet er kun en start. Vi kan hjelpe til med å skaffe åpenhet om hvor mye penger som kommer ut av industrien. Deretter er det opptil lokale myndigheter og det sivile samfunn å få til en god forvaltning. Olje for utvikling-prosjektet vil bruke EITIs ekspertise i dette arbeidet, sa Olje for Utviklings mann Petter Nore.

Bistand og åpenhet

Norads direktør Poul Engberg-Pedersen, kommenterte Utviklingsminsterens slogan om å "bruke de små pengene til å forfølge de store pengene ", med Zambia som et eksempel der bistandspengene brukes til å forfølge korrupsjon. Engberg-Pedersen poengterte at pengene til utviklingssamarbeid også skal gå til langsiktig oppbygging av samfunnet og kapasitetsbygging, og spurte panelet hvordan man skal finansiere arbeidet for åpenhet uten å ta av bistandspengene?
- Bistandspengene må brukes med ekstrem forsiktig på grunn av faren for korrupsjon i mange land, sa EITIs formann. De små pengene bør kunne vise veien for de store pengene, hevdet han. Når det gjelder finansieringen, kommer store deler av inntektene til EITI fra land og selskaper som ønsker å operere i korrupsjonsfrie markeder. Han ønsket også å understreke at det må være opptil land sårbare for korrupsjon å påse at selskaper som investerer hos dem er åpne og ansvarlige.