Pressefrihetens dag 3. mai

Antiterrorlover som truer pressefriheten, drap på journalister og medias rolle i krig og konflikt er temaer som diskuteres når pressefrihetens dag markeres over hele verden 3. mai.

Anti-terrorlover truer pressefriheten

Nye anti-terrorlover og praktiseringen av gamle bestemmelser truer presse- og ytringsfriheten. Det blir hovedtema over hele verden på Pressefrihetens Dag 3 mai.

Flere av de sentrale internasjonale medieorganisasjonene stiller seg bak kampanjen "Media under oppsyn" (Press Under Surveillance) som vil prege markeringen av 3 mai i mange land. Redaktør i New York Times, Bill Keller, sier i et intervju på hjemmesidene til World Association of Newspapers (WAN) at beslutninger om å offentliggjøre regjeringshemmeligheter aldri har vært enkelt, men at det er blitt enda vanskeligere etter 11. september. Når det gjelder økende bruk av sikkerhets- og overvåkingsmetoder trekker han fram dilemmaene som oppstår mellom sikkerhet på den ene siden og personvernet på den andre.

Leder for medieorganisasjonen Article 19 (oppkalt etter paragrafen i Menneskerettighetserklæringen som dekker ytringsfrihet). Agnes Callamard, stiller spørsmålet om sannheten blir feiet under teppet "nasjonal sikkerhet". Hun peker på at både praktiseringen av gjeldende lover og nye anti-terror lover som er kommet etter 11. september gir dårligere vilkår for pressefriheten. Land som Australia, Marokko, Algerie, Tunis, Thailand, Malaysia, Filippinene, UK, USA, Tyrkia, Russland, Jordan og Egypt trekkes fram som land der nye anti-terrorlover kan skape problemer for media. Definisjonen av hva som kan være terrorisme er blitt bredere i flere land, mener hun.

Drapstall øker

Dette skjer samtidig som stadig flere journalister og andre mediemedarbeidere blir drept, fengslet eller trakassert på annen måte. En fersk rapport fra WAN viser at 34 journalister er drept hittil i år, så 2007 kan raskt føye seg i rekken med de to foregående årene da det ble satt rekorder på antall drepte og fengslede journalister. Denne trenden blir også tatt som en indikasjon på at mediene flere steder er blitt mektigere og farligere for makthaverne.

I rapporten "Journalism Put to the Sword in 2006" fra Den Internasjonale Journalistføderasjonen går det fram at mord og trakassering av mediefolk foregår på alle kontinenter. Ser vi bort fra alle drapene i Irak framstår Latin-Amerika som ganske blodig. I land som Filippinene og Sri Lanka har også myndighetene mye på samvittigheten. Irak framstår som et særtilfelle. I fjor ble 69 mediefolk drept mens de dekket konflikten i landet.

For Den Internasjonale Journalistføderasjonen var det en seier at FN på slutten av fjoråret for første gang tok avstand fra at journalister blir gjort til mål i væpnende konflikter og gikk inn for at de ansvarlige for dette må stilles for retten. Den Internasjonale Journalistføderasjonen skal holde sin kongress i Moskva i slutten av mai, og der kommer de til å følge opp saken. Mordet på den kjente russiske journalisten Anna Politovskaya i oktober i fjor er ikke glemt.

Mer om drap på journalister

Medias rolle i konflikter

I tillegg til intense diskusjoner om anti-terror lover og deres innvirkning på ytringsfriheten, diskuteres også medias rolle i områder med krig og konflikt i fagmiljøet. International Media Support og UNESCO er pådrivere i denne debatten. Poenger som føres i marka er at folk har krav på tilgang til informasjon i slike kritiske situasjoner. Media kan spille en viktig og stabiliserende rolle i gjenoppbygging av demokratiske styreformer og de kan bidra til at rykteflommer ikke utløser vold og nye konflikter. Som et ledd i dette settes profesjonalisering av journalister og oppbygging av sterke fagorganisasjoner opp som viktige verktøy.

For det er ikke alltid media fungerer som "en stemme for de stemmeløse". En av de mest omtalte "hat"-historiene kommer fra Rwanda. Medarbeiderne i radio Tele Libre Mille Collines må ta på seg et stort ansvar for det folkemordet som fant sted i midten av 90-åra. Radioen var en propagandamaskin som ble en motor i nedslaktingen av tutsier. I 2003 ble den ansvarlige dømt til livsvarig fengsel for dette, mens hans medarbeider fikk 35 år.