Urfolkserklæringen vedtatt av FNs generalforsamling
Selv om erklæringen ikke er et folkerettslig bindende dokument, vil det legge viktige føringer i det videre arbeidet for å fastslå hvilke rettigheter urfolk har. Først og fremst fastslår FNs erklæring at urfolk er å regne som ethvert annet folk (nasjon), med rett til selvbestemmelse. Det betyr at urfolk har rettigheter som folk og ikke bare som enkeltindivider. Erklæringen slår fast at urfolk har rett til landområder og ressurser i sine tradisjonelle bosettingsområder og at stater må tilstrebe å oppnå enighet med respektive urfolk i saker som berører dem.
Urfolkseksperter anser erklæringen som svært viktig og som et sterkere vern av urfolk enn det ILO-konvensjon 169 om urfolk representerer og som kun 18 stater har ratifisert.
Kampen for et FN-vedtak om en erklæring om urfolks rettigheter begynte for over 20 år siden. FNs menneskerettighetsråd sluttet seg i juni 2006 til utkastet til urfolkserklæringen som ble fremmet fra en arbeidsgruppe etablert av Menneskerettighetskommisjonen. Erklæringen skulle vedtas i FNs generalforsamling allerede i fjor, men flere stater ønsket å se nærmere på teksten før vedtaket.
Det største stridsspørsmålet har vært urfolks rett til selvbestemmelse. Spesielt har enkelte stater vært bekymret for at den opprinnelige teksten skulle forstås slik at det ga urfolk rett til løsrivelse fra sine nasjonalstater. Den vedtatte erklæringen slår imidlertid fast at erklæringen ikke kan tolkes slik. Representanter for verdens urfolk har akseptert erklæringen slik den nå ble vedtatt. Urfolksrepresentanter ser vedtaket som en historisk milepæl i arbeidet for anerkjenenelse av urfolks rettigheter og dermed et viktig steg i arbeidet med å få slutt på den utbredte marginaliseringen og diskrimineringen av urfolk.
Erklæringen er utarbeidet i en prosess med tett samarbeid mellom stater og representanter for ulike urfolksgrupper. Norske myndigheter har deltatt aktivt i arbeidet med urfolkserklæringen og Norges mål har vært en erklæring som kan bidra til et styrket rettslig vern for verdens urfolk. I arbeidet har norske myndigheter hatt et nært samarbeid med Sametinget som hele tiden har vært representert i den norske delegasjonen til forhandlingene i FN om urfolkserklæringen.
Erklæringen ble vedtatt med et stor flertall. 143 land stemte for, mens kun fire land, USA, Canada, Australia og New Zealand stemte mot.