Ambassadenes erfaringer i fokus

Angola - omlegging av bistanden i det rikeste fattige landet i Afrika

Angola er det rikeste fattige landet i Afrika. Olje, fisk, diamanter og fruktbare jordbruksområder representerer et enormt potensial for vekst, men også en tilsvarende stor utfordring i forhold til fordeling av inntektene, ifølge ambassadør i Luanda, Jon Vea.

Dårlig utnyttet potensiale

De siste par årene er det angolanske statsbudsjettet doblet til 35 mrd. US$, hvorav én prosent er bistandspenger og resten inntekter fra naturressurser. Oljeproduksjonen på 2 millioner fat pr. dag tilsvarer halvparten av all gass- og oljeproduksjon i Norge. Diamanter utgjør 10 prosent av de samlede inntekter, men potensialet innen fiskeri og landbruk er lite utnyttet, ifølge Vea.

Store skatteinntekter fra olje

Norsk bistand til kompetansebygging innen petroleumssektoren var tidlig inne med etablering av et system for skatteforvaltning av oljeinntektene i Angola. To tredjedeler av de inntektene norske selskaper daglig pumper opp i landet, med en samlet verdi av mellom 100-150 millioner kroner, reinvesteres i landet i form av blant annet inntekter fra skatt. I tillegg skattelegges inntektene fra Statoil i Norge tilnærmet likt norsk bistand til Angola samlet.

Skjev fordeling

Seks år etter undertegnelsen av fredsavtalen som gjorde slutt på 17 års borgerkrig er inntektene svært skjevt fordelt. Regjeringen har satset sterkt på oppbygging av infrastruktur i samarbeid med investorer som Kina, der Angola er største enkeltleverandør av olje. Nye flyplasser, veier og broer har ikke gitt den forventede sosiale og økonomiske utviklingen. Barne- og mødredødeligheten er høy, undervisning på offentlige skoler har lav kvalitet og foreldre må betale i alle ledd for å få barna inn og gjennom systemet. Velstanden har kommet til en liten elite og sammenblandingen av politisk og økonomisk makt er stor. Den politiske situasjonen preges sterkt av misnøyen med manglende fordeling. Folk ønsker endring, og fordelingsspørsmålet er høyt oppe på agendaen i parlamentsvalget 5.september, der blant annet EU får en viktig observatørrolle.

Lav kapasitet

Angola har penger, men ikke kapasitet til å utnytte disse. Utfordringen for norsk bistand er nå hvordan vi skal legge om samarbeidet med myndighetene i Angola om bistanden. Landet har penger, men lav kapasitet. Mineryddingsarbeidet er et eksempel på en slik omlegging. Norge har bidratt lenge med kompetanse og nå kan angolanske myndigheter gradvis ta over driften. Faglig påvirkning for å få til en bedre inntektsfordeling er også en prioritet i den nye bistanden. Vår mulighet til å påvirke inntektsfordelingen er god etter mange år med faglig rådgivning, ifølge Vea. Norges omdømme som rådgiver står sterkt, både innen olje, fiskeri og ikke mist vannkraft som er i ferd med å bli et viktig satsingsområde. Den viktigste oppgaven for ett nytt parlament blir etablering av bedre systemer for kontroll og revisjon av pengebruken, og her har vi mulighet til å bidra mener Vea.

Organisasjonene og kirken viktig

Ambassadøren tror på fortsatt støtte til sivilt samfunnsorganisasjoner. Det politiske handlingsrommet er ikke stort. Kirken blir derfor en nøytral og viktig støttespiller som kanal til informasjon for kvinner og barn.

Kenya - bruk av ungdom i politisk kamp

Elisabeth Jacobsen, ambassadør i Nairobi, orienterte om den humanitære krisen etter urolighetene i kjølvannet av valget i Kenya 27. desember i fjor. Fra 350.000 internflyktninger i 300 leire i vår er det i dag igjen i underkant av 20.000 flyktninger.

Kommisjoner uten handlekraft

En rekke kommisjoner er opprettet for å se på årsakene til konflikten og forebygge nye, men det er lite handling bak kunnskapen som løftes frem. Sivilt samfunn er viktigere i arbeidet for å få fram sannheten bak hva som egentlig skjedde og for å gi folk tilbake en viss tiltro til demokratiet, tror ambassadøren.

Misnøye om fordeling

46 prosent av befolkningen i Kenya regnes som fattige. Mange har skolegang, men ungdom får ikke relevante jobber. Unge uten fremtidshåp var lettkjøpte ofre for politiske opportunister, ifølge Jacobsen.

Konflikten etter valget dreide seg ikke kun om valgfusk, men hadde også røtter i underliggende konflikter mellom de øvrige befolkningsgruppene og den økonomisk sterkeste gruppa av Kikuyuer, som fikk utdanning og ble den mest privilegerte gruppa i landet etter uavhengigheten. Kikuyuene beskyldes for å ha tatt over Rift-dalen der andre grupper tradisjonelt har vært dominerende. Området er viktig økonomisk som landets korn- og maislager, og det var også her det meste av den åpne konflikten utspant seg i etterkant av valget.

Manglende tradisjoner for nasjonsbygging og en ulmende kamp mellom ulike etniske grupper siden uavhengigheten har bidratt til opprettholdelsen av et system der én vinner i valget tar all makt, "the winner takes all", der statsoverhodet også er regjeringsoverhodet.

Sivilt samfunns nye funksjoner

Sivilt samfunn vil spille en viktig rolle fremover i overgangen fra humanitær til utviklingsrettet bistandssamarbeid, ifølge Jacobsen.

Myndighetene har gjort lite arbeid på forsoning mellom gruppene som nå må leve sammen igjen ved retur til sine hjemsteder. Organisasjonene blir også viktige for å knytte sammen kommunikasjon mellom nasjonale og lokale myndigheter, og gjenopprette folks tro på nytten av egen innsats og demokrati.

En like viktig oppgave for sivilt samfunn blir deres funksjon som vaktbikkjer for å løfte frem sannheten om overgrepene som ble gjort, og i arbeidet for å finne måter å straffe de som har begått lovbrudd på, mener ambassadøren.

Uganda - skjør fred med viktig hjelp til utvikling fra sivilt samfunn

Ugandas økonomiske utvikling har hatt en stabil vekst de siste 20-30 årene, men kan være truet av den skjøre fredsprosessen. Et fortsatt nærvær av bistand med støtte til sivilt samfunn bidrar til en viktig normalisering av samfunnet i konfliktområdene i nord, ifølge ambassadør i Kampala, Bjørg S. Leite.

Mulig løsning

De to siste årene etter starten på den skjøre fredsprosessen i Uganda har man unngått væpnet konflikt, men de siste internflyktningene er ennå i transittleire i nord, og det er usikkerhet om et møte mellom den ugandiske geriljalederen Joseph Kony, Sudans visepresident Rieck Machar og FNs spesialutsending Joaquim Chissano, 24. august, vil lede til en endelig avtale om fred mellom gerilja og regjering.

Olje gir håp

Infrastrukturen er svak i hele regionen og gjør landets økonomi sårbart ved kriser som i Kenya nylig, der all transport til regionen stoppet opp ved havnen i Mombasa. Samtidig har man funnet olje i Uganda som har skapt store forventninger og norsk bistand er sterkt inne på rådgivningssiden. Ingen norske selskaper er involvert ennå, men Olje for Utvikling-programmet skal bidra til oppbygging av et regulerende rammeverk og institusjoner for sektoren. Miljøreguleringen blir en utfordring politisk. Høy befolkningsvekst og økt matvareproduksjon skaper press på skogarealene i nord.

Utviklingsbistand

Mye av den humanitære bistanden er nå i ferd med å omlegges. Sivilt samfunn får nye oppgaver der arbeid med å få til normalisering i nord er psykologisk veldig viktig i et langsiktig perspektiv, ifølge ambassadøren:

- Det tar tid å legge om. Kutt i humanitær bistand gjør ikke at det automatisk kommer penger til utviklingsrettede prosjekter, dette må kjempes frem og blir en kjempeutfordring for organisasjonene.

Myndighetene har forsøkt å få til en strategi for utvikling nasjonalt. Samtidig jobber FN-systemets humanitære del på lokalt nivå ut fra en såkalt "parish approach", for oppbygging av skoler og annet mens man venter på freden.

Juridisk apparat på plass

Den politiske situasjonen er preget av en svak opposisjon. Menneskerettighetsorganisasjonene trenger et apparat å ta opp spørsmålene sine med, og ambassaden støtter gjenetablering av juridiske institusjoner som domstoler, og politifunksjoner. Også den norske advokatforeningens samarbeid med advokatforeningen i Uganda, er positivt sier Leite.

Vanskelig klemme for organisasjonene

De frivillige organisasjonenes rolle i Uganda har lite spillerom både når det gjelder de nasjonale og internasjonale organisasjonene. Organisasjonene forventes å bidra med en økt skattebetaling, men FN og ambassaden ser nå på lovgivningen for å vurdere om den er rimelig, eller om den er et forsøk på å kneble organisasjonene.
Samhandling mellom organisasjonene blir desto viktigere i overgangen mellom humanitær og utviklingsrettet hjelp, ifølge ambassadøren som mener organisasjonene må være realistiske på hva man de er gode på i Uganda, og bli flinkere til å trekke på hverandres kunnskaper.

Tanzania - fred og stor ytringsfrihet, men stor korrupsjon og liten fordeling

De fleste tanzanianere i en raskt voksende befolkning på 40 millioner mennesker har sett lite til de økte inntektene i landet, sier Jon Lomøy, ambassadør i Tanzania.

Fattig og skjevt fordelt

Til tross for stor fattigdom og landets komplekse etniske og religiøse sammensetning er Tanzania relativt fredelig, med en tradisjon for konfliktløsning på makronivå, og enkelte spenninger mellom interessegrupper som jordbruksfolk og pastoralister på mikronivå.

Bistanden til landet er tilnærmet lik størrelsen på landets BNP, tilsvarende 80 dollar pr. innbygger. Den økonomiske veksten på 6 prosent har gjort at noen veldig få har fått det fryktelig mye bedre, flere har fått det noe bedre, men de aller aller fleste har ikke sett noe til inntektene fra blant annet gullgruvene.

Korrupsjonens pris

Den politiske situasjonen er stabil, med stor ytringsfrihet og et relativt godt politisk spillerom. Korrupsjonen er omfattende og gjennomgående. På grunn av økt politisk åpenhet og stor informasjonsflyt er det likevel blitt større muligheter for kontroll. En politisk allianse mot storskalakorrupsjon har gjort mye de siste tre årene, men alliansen styrke er ennå usikker.

Avdekkingen av korrupsjonen i miljøprogrammet har lært oss noe om hva korrupsjonen koster for bistanden og hva det koster å rydde opp i dette.

Fremvekst av uavhengige organisasjoner

Tanzanias overgang fra ett-partisystem til flere partier har bidratt til løsrivelsen av organisasjonene fra partiapparatet. En fagbevegelse, kvinneorganisasjoner og en miljøbevegelse vokser frem på lokalnivå. En mer urban bevegelse for menneskerettigheter og styresett opererer urbant og ser blant annet på jordrettigheter, forteller Lomøy:

- Vi ser kimen til en miljøbevegelse og grasrotbevegelser på menneskerettighetssiden som det blir viktig å støtte opp om.