Klarer Norge å påvirke Verdensbanken gjennom trustfond?

Norske og finske midler øremerket til å fremme miljøvennlig og sosialt bærekraftig utvikling i Verdensbanken, er evaluert. Hovedkonklusjonen er at påvirkningsarbeidet gjennom politikk, dialog, og øremerking av penger har lykkes. Men et svært bredt mål for fondet og prioriteringer som skifter, er det vanskelig å måle fondets konkrete resultater over lang tid.

Verdensbanken har i dag rundt 1000 trustfond fra mange ulike givere, fordelt på ulike tema. Andelen øremerkete midler har økt betraktelig de siste årene og er nå på godt over 50% av kjernebidrag. Verdensbanken går dermed i samme retning som FN-organisasjonene med synkende kjernefinansiering, og dertilhørende reduksjon i styrets formelle innflytelse.

Trustfondet for miljøvennlig og sosialt bærekraftig utvikling (TFESSD) ble etablert av Norge og Verdensbanken i 1999. Finland ble med i 2002. Fondet har som mål å bidra til å styrke integrering av miljø og sosialt bærekraftig utvikling på tvers av sektorer i Bankens eget arbeid. Siden fondet ble etablert har det mottatt 78,5 millioner amerikanske dollar fra Norge (og ca. 10 millioner amerikanske dollar fra Finland). Dette utgjør kun noen få promille av Bankens totale ressurser i den samme perioden.

I årene siden fondet ble etablert har Banken kommet atskillig lengre når det gjelder fokus på integrering av miljøvennlig bistand og sosial utvikling, koblet til fattigdom, sårbarhet og miljøkonsekvenser. Dette kan selvfølgelig ikke tilskrives TFESSD, da det er mange ulike faktorer, interne og eksterne, som påvirker Bankens arbeid og retningen det går i. Men, evalueringsteamet har funnet at fondet har lykkes å påvirke Bankens arbeid i flere av de prosjekter som evalueringsteamet har studert. Det er dermed rimelig å slutte av evalueringen at fondet har bidratt positivt inn i prosesser som har fremmet den norske og finske utviklingspolitiske dagsordenen i Banken.

Noen av anbefalingene i evalueringsrapporten går ut på å spisse målformuleringen for fondet, redusere hyppige skift i prioriteringene, gjøre programperiodene flerårige, samt se nærmere på sektorstyrer involvert i trustfondet. Alt med sikte på å gjøre fondet mer strategisk.

Se rapporten