Omskjæring på vikende front
Europeiske tendenser
Aud Talle har mange års forskningserfaring på feltet fra Somaliland, Eritrea og London. Sist torsdag presenterte hun en fersk rapport om holdninger- og praksis rundt kvinnelig omskjæring blant somaliske kvinner i Norge og blant omskjærere i Somaliland, utarbeidet på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Rapporten bekrefter, ifølge forskeren, funn som stemmer overens med tendeser fra våre naboland i Europa. En av hovedkonklusjonene er at der omskjæring av jenter i eksil fremdeles skjer, enten på ferie i eget hjemland eller i skjul i Europa, blir stadig mildere former praktisert.
Nyreligiøse vinder
Nyreligiøsitet blant kvinner i eksil er også med på å svekke praksisen, ifølge rapporten. Sterkere dyrking av religionen blant kvinner i eksil, gjør at kvinnene kan ta avstand fra omskjæring, fordi de i Koranen ikke finner noe støtte for dette og de kan dermed definere omskjæring som "haram", i.e. forbudt. Jentene ivaretar samtidig sin moral ved ytre tegn gjennom å dekke seg til mer enn man tradisjonelt har gjort, som i for eksempel Somaliland før borgerkrigen. Nyreligiøsiteten er delvis også et resultat av innflytelse fra andre arabiske land som Saudi-Arabia, sa Talle til forsamlingen, der representanter fra minoritetsgrupper av begge kjønn, var aktive bidragsytere med kommentarer og spørsmål.
Globaliseringen hjelper
Rapporten bygger på samtaler med 33 kvinner i Norge og 78 omskjærere i Somalia. Landsbygda i Somaliland er vanskeligst å endre, konstaterer forfatteren, men også der er tradisjonen på vikende front. Jenter i eksil bringer informasjon om verden hjem på ferier, via internett og telefonsamtaler. Hun mener vi er ved et historisk viktig veiskille, der vi har mulighet til å få til en endring. Kjønnslemlestelse har utbredt seg i ulike områder til ulike tider, men den form for omdefinering av moralsk religiøsitet man nå ser i vesten, åpner for endringer også i Afrika.
Norsk drahjelp
Norge har vært engasjert i spørsmålet i Norge og internasjonalt i to tiår, fra holdningskampanjer og sosial mobilisering på 1980-tallet, til en lite effektiv handlingsplan i 2003. De siste årene er bevilgningene doblet. Den nylig lanserte stortingsmeldingen om kvinner i utviklingssamarbeidet tar opp spørsmålet, og nå håper man på at den siste handlingsplanen mot kjønnslemlestelse for 2008-2011 skal få fart i arbeidet, meddelte statssekretær i UD, Håkon Arald Gulbrandsen. Han lovet at samarbeidet med grasrotsbevegelser blant minoriter i Norge skal gis spesiell oppmerksomhet.
- Det er viktig å få disse i dialog. Arbeidet mot kjønnslemlestelse skaper en arena for samarbeid med disse gruppene i Norge.
Gode kanaler
Norad har støttet Fokus samarbeid med organisasjonen IAC, Inter African Committee on Traditional Practices, i Tanzania, der bruken av alternative overgangsritualer har vært en god erfaring. Mens lovforbud er lite effektivt i Tanzania, er en kulturelt sensitiv tilnærming hvor befolkningen selv er med på å endre tradisjonene, mer virkningsfull.
- Overgangsritualet er viktig for å legitimere ungdommers nye status, idet de går fra barn til voksen. Men omskjæring utgjør en så liten del av ritualet at man har kunnet fjerne det uten å miste tradisjonens symbolverdi, forteller Chiku Ali, fra organisasjonen Fokus.
Ved å ta i bruk dans og klær tradisjonelt brukt i inngrepet gjør man det mindre hemmelig, mer normalisert, og sikrer samtidig at deltagerne får sin sosiale voksen-status legitimert gjennom ritualet. Tradisjonelle omskjærere er gitt annet inntektsgivende arbeid, med gode resultater. Den kanskje mest effektive kanalen går likevel gjennom høvdingens kone.
- Men det tar tid, og folks følelse av eierskap til arbeidet er viktig for å lykkes, sier Ali.