Hvordan arbeider de norske styrkene i Afghanistan med FN resolusjon 1325 Kvinner, fred og sikkerhet?

En ny studie viser at på tross av høy norsk politisk profil i arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet er ikke dette gjennomført i operasjonene som gjennomføres av den norkledede PRTen i Afghanistan. FN resolusjonen fra 2000 legger vekt på kvinners deltakelse i militære operasjoner og i fredsprosesser og viktigheten av å beskytte kvinners rettigheter og utsatte situasjon i krig og konflikt.

Den flernasjonale studien ser på fem ulike Provincial Reconstruction Team (PRT); den svenskledede i Mazar-e Sharif, den norskledede i Meymaneh, den italienske i Herat, den nederlandske i Tarin Kwot og den new-zealandske i Bamyan. FN resolusjon 1325 er belyst mht opplæring før utreise, tolking av mandat, situasjonsanalyse av nasjonale og lokale forhold, planlegging og gjennomføring av operasjoner, personellsammensetning, kontakt med den kvinnelige delen av lokalbefolkningen. Videre er det sett på ledelse og rapporteringsrutiner samt afghanske kvinner og menns oppfatning av PRTens rolle mht til kvinners sikkerhet og situasjon.

PRTen i Meymaneh har vært norskledet siden 2005. Dens mandat er å støtte den afghanske regjering i Faryabprovinsen knyttet til sikkerhet, styresett og utvikling. Militær og sivil del rapporterer til sine respektive departement i Norge.

Funnene fra feltarbeidet i den norske PRTen kan oppsummeres slik:

Den norske 1325 handlingsplanen var ikke kjent av PRTen. Ingen av de intervjuede, verken militær ledelse,, taktiske nivå eller sivil side hadde kunnskap eller opplæring i resolusjon 1325..
Både militær og sivil side hadde kunnskap fra felt om kvinners situasjon. De beskrev kvinners situasjon som vanskelig og annerledes enn menn, men tok ingen konsekvenser av dette i form av endret planlegging eller utførelse av sitt oppdrag.
Mandatet for PRTen ble tolket "smalt". De så oppdraget som "kjønnsnøytralt" noe som i praksis betydde kontakt mellom menn. Det var ikke noe ikke kjønnsperspektiv i planlegging eller gjennomføring med ett hederlig unntak; PSYOPS teamet (som skal arbeide med informasjon og tillit mellom styrkene og befolkningen) hadde på initiativ fra den kvinnelige PSYOPS offiseren etablert et kontaktnett med kvinner og med fokusgrupper bestående av unge jenter og gutter.
PRTen hadde på det tidspunktet feltarbeidet ble gjort (november 2008) 7% kvinner, de fleste i sanitet. Det var ingen kvinner i ledelsen og det var ingen rådgiver på spørsmål knyttet til kvinners situasjon. På den norske sivile utviklingssiden var det heller ikke kvinner. I neste PRT oppsetning, som starteri juni 09 er det opprettet en rådgiverfunksjon på kjønnsperspektivet i PRTens arbeid.
PRTen hadde meget begrenset kontakt med kvinner. De hadde, hovedsaklig på den sivile siden, kontakt med noen få kvinner i formelle stillinger. De hadde ikke kontakt med kvinner i politiske verv og ikke med lokale kvinner eller kvinneorganisasjoner. Kontakt med "private kvinner" fordrer at det er kvinner fra PRT som møter disse, mens kvinner i offisielle verv, fra lokalt til provinsnivå, kan også menn ha kontakt med.
Soldatene i felt rapporterte om situasjoner hvor de observerte vold mot kvinner, eller barn. Dette satte dem i et dilemma som de ikke hadde opplæring eller rutiner til å håndtere.
Ledelsen i PRT og departementene hjemme hadde ikke gitt oppgaver som relaterer seg til 1325. Det ble heller ikke etterspurt rapportering på dette.
Afghanske kvinner i formelle posisjoner, bl.a. i landsbyrådene, og vanlig kvinner uttrykte at de ønsket å ha kontakt med PRTen for å formidle sin situasjon og bli regnet med som en viktig del av det nye politiske systemet i det afghanske samfunnet. De ønsket at kvinner fra PRTen skulle ha møter med dem.
Den norske PRTen "skårer lavt" i denne studien, men også de andre landenes PRT hadde utfordringer i gjennomføringen av 1325. Sverige er de som har kommet lengst, hvor kompetanse og lederansvar mht 1325 ser ut til å være relativt godt innarbeidet. Italia og New Zealand har ikke nasjonale handlingsplaner ift 1325 slik Norge, Sverige og Nederland har.

Anbefalinger

Opplæringen før utsendelse til PRTen må inkludere kvinners situasjon og politiske forhold i et kjønnsperspektiv. Det må gis informasjon om den Afghanske regjeringens forpliktelser og mål mht til kvinner som bl a innebærer at kvinner skal inngå i byggingen av en stabil og demokratisk stat. En slik opplæring gir kompetanse og trygghet i operasjonen.
Det må etableres analyse og planer som er kjønnssensitive og som sier konkret hvordan en skal bidra til sikkerhet og bedring av situasjonen for både menn og kvinner i operasjonen. En bør ha kjønnssensitiv rapportering og innhenting av kjønnssegregert informasjon om forholdene. PRT bør ha en rådgiver som styrker ledelsens kompetanse og kapasitet til sitt 1325 arbeid. Verken rådgiver eller kvinnelig personell for øvrig må være en erstatning for ledelsens ansvar for at hele operasjonen ivaretar målene i 1325.
I tråd med den norske handlingsplanen må en identifisere kvinnelige aktører i formelle og uformelle posisjonen og ha regelmessig kontakt. Dette er et viktig bidrag til å støtte statsbygging og stabilitet. Dette er også ønsket fra Afghansk side. Gjennom konsultasjoner med kvinnene selv vil en kunne finne gode måter å gjennomføre dette på, som ikke setter kvinnene i en utsatt posisjon, men snarere bidrar til å styrke deres sikkerhet og deltakelse.
PRTen må ha kvinnelig personell, både på sivil og militær side, som muliggjør kontakt med lokale kvinner. Erfaringer viser at slik kontakt gir viktig militær informasjon og er tillitsbygging i praksis.

Policyanbefalinger til NATO

Det er i tillegg til rapporten utarbeidet et dokument med et sett av anbefalinger for hvordan 1325 kan implementeres knyttet til begrunnelser for militær effekt. Anbefalingene går langs tre liner; behovet for en helhetlig tilnærming hvor en gir konkret råd mht hele operasjonen, ledelsesansvar og behovet for ekspertkompetanse i felt. Anbefalinger og rapporten ble lagt frem for NATO 13. mai og vil følges opp både på militær og sivil side i NATO.

Det norske forskingsteamet har bestått av Synne Holan, konsulent, Birgith Andreassen, Forsvarets høgskole og Bjørg Skotnes, Norad (teamleder). Temaet står ansvarlig for den norske og den new - zealandske casestudien i rapporten. Rapporten, som er utført på oppdrag av norske myndigheter etter beslutning i NATO, kan leses i vedlagte rapport.