Miljøprosjektet i mål! Sluttrapporten foreligger nå

For drøyt to år siden etablerte både UD og Norad egne miljøprosjekter med formål å etablere rutiner og prosedyrer for å sikre gjennomføring av miljøhandlingsplanen på en god og effektiv måte og i tråd med norsk bistandspolitikk forøvrig. Sluttrapporten for disse to prosjektene foreligger nå.

Hva er så hovedkonklusjonen?

Miljøprosjektene har bidratt effektivt til å løfte arbeidet med gjennomføringen av Regjeringens handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid ved at en del sentrale rammevilkår er kommet på plass. Et godt grunnlag er derfor lagt for en fortsatt økt satsing på miljø i norsk utviklingssamarbeid. Men det gjenstår fortsatt en rekke utfordringer som det må arbeides aktivt med å ta tak i.

Sentrale utfordringer framover

Rapporten trekker fram en rekke utfordringer. Noen av de mest sentrale er:

Evalueringer viser at tverrgående tema som miljø i stor grad er oversett under planleggingen og gjennomføringen av tiltak. Økt satsing på kursing, utarbeidelse av håndbøker, veiledning og motivering av sentrale medarbeidere, samt dialog med fagmiljøer, er avgjørende for å oppnå bedre integrering av miljø.
Behovet for en god miljøintegrering i større satsinger som Olje for Utvikling og Ren energi ansees som særlig viktig å ivareta. Viktige verktøy i denne sammenheng er aktiv bruk av miljøkonsekvensanalyser og oppfølging av disse, opplæring, etablering av klare rutiner og prosedyrer, samt styrking av kompetanse i sør på dette området.
Ivaretakelse av miljøhensyn må etterspørres av ledere i hele bistandsforvaltningen. Det er et klart lederansvar å sørge for at medarbeiderne har tilstrekkelig kunnskap til å ivareta miljøhensyn i utviklingssamarbeidet. Bevisstgjøring og opplæring av ledere vil være en kritisk faktor.
Ambassader bør utføre miljø- og klimasikring av sine porteføljer basert på opplegg utarbeidet av Norad. Slike gjennomganger anses svært nyttige og har bidratt til å løfte ambassadenes arbeid med miljø og klima. Slike gjennomganger bør utføres regelmessig.
Den store utskiftningen av personer i deler av systemet setter særlige krav til opplæring, god samhandling mellom de ulike delene av bistandsforvaltningen, effektivt samarbeid med andre forvaltningsetater og kunnskapsmiljøer.
Klimatiltak må ses i sammenheng med de øvrige prioriteringene i miljøhandlingsplanen. Spesielt gjelder dette arbeidet for å sikre en bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold og naturressurser, samt vannressursforvaltning og retten til vann.
Det bør gis klare føringer for å velge bort temaer, områder, aktører/kanaler og tiltak. Større og mer samlede satsinger vil være nødvendig for å nå resultater. Det bør utarbeides klare kriterier for valg av samarbeidspartnere, og for hvordan og hvorfor forskjellige kanaler er best egnet til gjennomføring av ulike målsettinger.
For å sikre videre styrking og integrering av miljøhensyn i utviklingssamarbeidet bør det etableres et fleksibelt og behovsstyrt miljønettverk i UD på tvers av avdelingene med Miljøseksjonen som knutepunkt. Klimanettverket kan være en modell for dette. Nettverket avløser Miljøprosjektet.
Norsk bistandsforvaltning har behov for økt kapasitet og kompetanse på miljøområdet for å kunne være en interessant dialogpartner og bidra til å skape resultater. Det må arbeides aktivt for å sikre kvaliteten på hele vår innsats. Norads kapasitet som sentral fagbase innen miljø/klima/skog bør styrkes.

I sum har prosjektene levert rimelig bra, men det gjenstår fortsatt mye arbeid før miljø er tilstrekkelig integrert i norsk utviklingssamarbeid - dit er det vel også tvilsomt om vi noen gang vil komme! Arbeidet med miljøhandlingsplanen har også vært preget av skiftende faglige prioriteringer. Hovedprioriteringen var naturressursforvaltning og biologisk mangfold da planen ble lagt fram sommeren 2006. Nå er det meste av fokuset på klima, både politisk og administrativt.

Norge er et lite land med begrensede ressurser. Norge har høye ambisjoner når det gjelder miljøbistand, og de store utfordringene utviklingslandene står overfor krever aktivt giversamarbeid for å oppnå målsettingene i nasjonale miljøstrategier. Gitt at resultatene i hovedsak må skje i samarbeidslandene, er det viktig at økt fokus settes på disse og ikke på det norske fagmiljøet, sivile samfunn og forvaltning. Vi er muligens et ledende miljøbistandsland i egne øyne, men det hjelper lite dersom ressursene og kompetansen til å være en interessant dialogpartner og skape resultater ikke er tilstede. Derfor må det arbeides aktivt for å styrke kvaliteten på hele vår innsats.

UD har planer om å opprette et miljønettverk der den videre oppfølgingen vil finne sted. Norad, som den sentrale fagetaten på miljø, vil spille en sentral rolle i dette. Jobben er ikke gjort og Norad må fortsatt spille en pådriver rolle her. Samtidig må Norad sørge for at miljø er tilstrekkelig ivaretatt i vår egen tilskuddsforvaltning. Testen på om vi lykkes ligger også i vår egen organisasjon.