Norsk mediestøtte bidro til politiske endringer

På 2000-tallet brukte Norge til sammen nær ti milliarder norske kroner på å fremme menneskerettighetene (MR) i forskjellige land verden over. Nå foreligger en større evaluering av norsk utviklingssamarbeids innsats for menneskerettighetene.

Rundt fem prosent av de ti milliardene gikk til budsjettposten «fri informasjonsflyt», som også involverer ytringsfrihet. Pengene ble brukt i Zimbabwe, Mosambik, Zambia, Etiopia, Serbia og Makedonia.

Frie og uavhengige medier er en forutsetning for å skape demokratiske samfunn. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. I norsk utviklingssamarbeid er mediestøtte et element i arbeidet for å fremme godt styresett.

Presidenter måtte gå

I Serbia og Makedonia ble norske bistandspengene brukt til å støtte uavhengige medier økonomisk på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. På denne måten var norsk bistand med å styrke lokale medier som igjen bidro til å fjerne Serbias omstridte president Slobodan Milošević.

Milošević tapte presidentvalget i 2000, men forsøkte likevel få gjennomført en ny valgomgang. Forsøket mislyktes på grunn av protester fra befolkningen, og Milošević ble tvunget til å gå. De senere årene ble pengene brukt til å styrke journalistikk som fag, gjennom ulike opplærings- og støtteprogram.

I Zambia ble presidenten Frederick Chiluba forhindret i å ta gjenvalg for en tredje periode, hvilket ville vært grunnlovstridig, i 2002. De norske pengene bidro ifølge evalueringsrapporten, til å gi en «stemme til de stemmeløse» i landet.

Gode resultater

Den norske støtten styrket også medienes rolle i Zimbabwe, Mosambik, og Makedonia.

Norge brukte i denne perioden rundt 50 millioner på mediestøtte i Etiopia. Over 97 prosent av pengene gikk til å etablere et fakultet for journalistikk og kommunikasjon på Universitetet i Addis Abeba. Det er visse reservasjoner knyttet til vurderingen av hvorvidt denne støtten har vært vellykket på grunn av den økende negative situasjonen for mediene i landet. 

Tydelige målsetning – mindre systematikk

Beskyttelse av menneskerettighetene er en av grunnpilarene i norsk utenrikspolitikk og utviklingssamarbeid. Ansvaret for støtten til menneskerettighetene ligger i seksjonen for menneskerettigheter og demokrati i Utenriksdepartementet.

Norske målsetninger for å fremme menneskerettighetene er tydelige både politisk og økonomisk, men ifølge evalueringen er det likevel ikke noe overordnet system for å sørge for en systematisk innlemming av menneskerettigheter i norsk utviklingssamarbeid.

Derfor anbefaler evalueringen at seksjonen for menneskerettigheter og demokrati styrkes, og gis et klarere mandat for å sørge for at menneskerettighetene er en del av utviklingssamarbeidet. Samtidig foreslås det at politiske og sivile rettigheter på den ene siden og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter på den andre blir gitt lik prioritet.

Evalueringen foreslår også at myndighetene bruker Menneskerettighetsrådets årlige gjennomganger av alle FNs medlemsland (kalt Universal Periodic Reviews – UPR) som grunnlag for en aktiv politisk dialog med partnerland.

Les om flere resultater, konklusjoner og anbefalinger i evalueringsrapporten.