Kjemper for kvinner på landsbygda
Kvinnekommisjonen går av stabelen i New York i disse dager.
Fokuset på kvinner på landsbygda berører flere av Norges prioriterte bistandsområder. Klimatilpasset landbruk, energi for alle og skogsatsningen er eksempler på områder der kvinners situasjon er sentral. Svært ofte er det kvinnene på landsbygda som først merker effektene av kriser knyttet til klimaendringer, økonomiske konjunkturer, matsikkerhet og stigende/synkende matpriser. Kvinner på landsbygden utgjør en fjerdedel av verdens befolkning. De er en stor andel av arbeidsstyrken i landbruket globalt.
- Kvinner på landsbygda er definitivt en avgjørende del av løsningen i forhold til økonomisk utvikling og forbedret matsikkerhet, sier Bodil Maal i Norads likestillingsteam.
Ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) kan kvinner øke sine avlinger med 20-30 prosent dersom de har tilgang til de samme produktive ressurser som menn. Lik tilgang kan øke den totale landbruksproduksjonen i utviklingsland med 2.5 – 4 prosent, noe som igjen betyr at antallet som sulter i verden kan reduseres med 12-17 prosent i følge FAO.
Rett til kropp og helse
I sitt innlegg under Kvinnekommisjonen la statssekretær Ingrid Fiskaa særlig vekt på kvinners rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet. Denne grunnleggende retten er, foruten å være rett og slett livsviktig, også avgjørende for kvinners muligheter til å ta aktivt del i politikk, samfunnet og økonomisk aktivitet.
- Retten til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er under stadig sterkere press fra konservative krefter internasjonalt. Denne kampen spilles ut i ulike fora i FN i år (f.eks. Kvinnekommisjonen nå og Befolkningskommisjonen senere i år). Derfor er det viktig at Norge taler med en tydelig stemme og eksplisitt tar opp vanskelige emner som for eksempel rett og tilgang til prevensjon og abort, sier Maal.
Kilde: World Development Report 2012, Gender Equality and Development