Med rett til å delta
Menneskerettigheter er ingen historieløs, vestlig ide uten rot i virkeligheten. De som hevder det, er gjerne de som allerede har makt og innflytelse og er fornøyd med tingenes tilstand. Snakker du med en analfabet jente i slummen i Mumbai, en jordløs bonde i Guatemala eller en homofil mann i Uganda vil nok de ha en annen oppfatning.
Menneskerettigheter handler om at de ressursene og de mulighetene som finnes, fordeles på en rettferdig måte og at de som er ansvarlige, konfronteres med sine forpliktelser. Det gir mer stabile og bærekraftige samfunn, slik vi har erfart i Norge og i mange andre land.
Konflikter mellom de som har makt og de som ikke har makt, er universelle og tidløse. I mange tilfeller er de som ikke har makt, så undertrykte at det ikke engang blir konflikt. Manglende konflikt kan føre til manglende prioritering og manglende vilje blant makthavere til å sette sårbare gruppers rettigheter på dagsorden.
Menneskerettighetene sikrer at sårbare grupper identifiseres og deltar i beslutningsprosesser, og at myndigheter stilles til ansvar for sine prioriteringer, i rike så vel som i fattige land.
Storbritannia annonserte nylig at de skal avvikle sin bistand til India. Et land som har sitt eget romfartsprogram trenger ikke utviklingshjelp. Likevel er fattigdommen stor, barnedødeligheten er høy, og underernæring er svært utbredt.
Begrunner bistand
Allerede i 1997 erklærte FNs generalsekretær en rettighetsbasert tilnærming til alt av FNs arbeid. Et økende antall utviklingsaktører har nå menneskerettigheter som en integrert del av sin utviklingsinnsats.
Retten til mat er nedfelt i Indias grunnlov, og flere sosiale velferdsprogrammer er ment å styrke denne retten. Et av programmene garanterer barn i offentlig skole ett varmt måltid hver dag. Skolemat motiverer fattige foreldre til å sende barna på skolen, og det er et viktig tiltak mot sult og feilernæring, ikke minst blant jenter. I mange indiske delstater er imidlertid ikke skolematprogrammet igangsatt.
En rekke menneskerettighetsorganisasjoner har lenge jobbet med barns rett til skolemat i India. Saken har vært oppe for retten, og som et resultat av bevisstgjøring og skolering blant foreldre og lærere, langvarig press på myndighetene fra sivilsamfunnet og flere midlertidige kjennelser fra den indiske Høyesterett, får nå mer enn 18 millioner barn skolemat bare i delstaten Uttar Pradesh.
Det finnes mange eksempler på at rettighetsbasert bistand og utvikling gir gode resultater. Den britiske forskeren Sheena Crawford har sammenlignet resultatene av rettighetsbaserte og ikke-rettighetsbaserte bistandsprosjekter i Bangladesh, Malawi og Peru. Hun konkluderte med at de rettighetsbaserte prosjektene i større grad bidro til å fjerne årsakene til fattigdom, og de hadde derfor mer bærekraftige resultater.
Menneskerettighetene er redskap til å finne, forstå og fjerne de underliggende årsakene til at mennesker er fattige og undertrykte. Enten man legger til grunn moralske verdier, juridiske forpliktelser eller et mål om økonomisk vekst, er menneskerettighetene den beste investering i vår felles framtid.
Kronikken stod på trykk i Klassekampen 10. desember 2012.