Nytter bistand til Øst-Kongo?
DR Kongo har i mange år vært preget av vanstyre, konflikter mellom regjeringsstyrker og en rekke andre væpnede grupper, grove brudd på menneskerettighetene og en prekær humanitær situasjon. Alle odds er imot en positiv utvikling i området:
- Kontinuerlig væpnet konflikt gjennom de siste 18 årene med grov vold mot sivile; kontinuerlig og reell frykt for at landsbyen og hjemmet vil oppleve nye, groteske overfall
- Vold mot – og med – barn: Barnesoldater, gutter og jenter. Kvinner særlig utsatt
- Mange på flukt i eget land og i naboland, håpløse forhold i leirene for internt fordrevne
- Generelt trøstesløs fattigdom, utbredt analfabetisme, mangel på helsetjenester og utdanning
- Mange alvorlig traumatiserte f.eks. etter raiding av landsbyer, drap og grove voldtekter
- En stat som mislykkes i å beskytte og hjelpe egen befolkning – folks rettigheter har dårlige kår
Forholdene som beskrives ovenfor er ikke alltid en realitet overalt, sier Bjarne Garden, underdirektør i Norad.
- Det finnes lommer i tid og geografi der forholdene er mer fredelige. Men ufreden er tilbakevendende, livet er usikkert og mange har lidd tap, sier Garden.
Da Norad besøkte området i august pågikk det tydeligvis en utstrakt militær rekruttering i Sør-Kivu. Samtidig stod militsgruppen M23 bare tre mil nord for provinshovedstaden Goma. Folk flest kan se at FN-styrkene er tilstede, men de forteller samtidig at heller ikke de gir noen garantert beskyttelse.
Det er i dette området Kirkens Nødhjelp arbeider. De er tilstede både i landsbyer med et tilnærmet normalt liv, og i flyktningleirer. De jobber alltid gjennom lokale samarbeidsorganisasjoner, og blant annet brukes undervisning og gruppesamtaler for å gjøre kvinner oppmerksomme på sine egne rettigheter.
- Vi traff en kvinne i et pygméreservat i Sør-Kivu. Hun kom akkurat ut fra en voksenopplæringstime om alfabetisering og begrepslæring. Hun hadde lært å lese noen av ordene, og fått med seg innholdet i dem, samtidig. Ordene har betydning for hennes hverdag: Hennes rett til arv som kvinne (det ER en lov om det i Kongo), hva seksualisert vold kommer av, hva det medfører. Hun lærte om hva skog og hogst betyr for landsbyen, om vann og sanitær.
- Og så sto hun der med en baby på ryggen, som hun fortalte hun fødte på sykehus istedenfor hjemme etter råd fra programmet. Og et annet av barna hennes kunne nå gå på skolen. Nå hadde hun skaffet seg penger etter å ha fått startkapital til et lite dyrehold.
- Vi traff mange kvinner som deltok i slike opplærings- og bevisstgjøringssirkler, « Cercle Réflect». På seks måneder lærte de å lese og regne litt. Og å snakke i forsamlinger, til menn, om rettigheter de har, men som ikke påaktes. Og kvinnene sa fra.
- På de åpne «Cercle Ouvert» møtte hele gruppen myndighetspersoner jevnlig. De hadde et dialogmøte der de tok opp sine krav og behov. De la ikke noe imellom, sier Garden.
Bruker journalistikk for å styrke kvinners stilling
I en annen type gruppe, «Cercle Écoute» (lyttegruppe) lærer kvinnene enkel journalistikk for å kunne gå ut med båndopptaker og hentet inn kvinners historier og virkelighetsbeskrivelser. Siden kringkaster lokale og regionale radiostasjoner dem.
- For en entusiasme de hadde. En gruppe presset på og reiste til provinshovedstaden Bukavu og demonstrerte mot at en død chief skulle erstattes med en mann. De fikk en kvinne innsatt, og hun utgjorde såvisst en forskjell, forteller Garden.
Gir mennesker hjelp i krise
Det gjøres mye godt arbeid under veldig vanskelige forhold.
- De fleste av komponentene i programmet gir til dels gode resultater. Det bygger opp en styrke og et «lim» i befolkningene som ellers er splittet i nøden – en slags «emergency preparedness» som de sårt trenger for å føre sine liv videre i denne ustabile situasjonen, sier Garden.
Trenger oppskalering for å nå flere
Men tiltakene bør nå bredere, flere. Flere kan med fordel oppskaleres. Modellen det arbeides etter er fornuftig fundert på at arbeidet gjøres gjennom lokale partnere, kirker og menigheter som selv trenger å ettergå sine fordommer. Man snakker både med og gjennom krefter som ellers er konservative og lite åpne for forandring.
- Men i Kivu trengs det forandringer, og bevisstgjøringen av kvinner hjelper lite hvis omgivelsene deres ikke tåler det. Vår konklusjon er at bistanden virker, og at det kan oppnås enda mer dersom prosjektene oppskaleres, avslutter Garden.