Rio+20: Håp om ny giv for bærekraftig utvikling
Rio+20 er FNs konferanse om bærekraftig utvikling. Hovedtema er grønn økonomi innenfor rammene av bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse. Det andre temaet er organiseringen av FNs arbeid for bærekraftig utvikling, det såkalte institusjonelle rammeverket for bærekraftig utvikling. I forberedelsene til konferansen er syv områder blitt framhevet som spesielt viktige: Anstendig arbeid, energi, bærekraftige byer, matsikkerhet og bærekraftig jordbruk, vann, hav og katastrofeberedskap. Et av temaene som diskuteres i forhold til FNs rolle er utformingen av såkalte bærekraftmål (SDGs).
1. Hvorfor heter det Rio+20?
Rio+20 er en oppfølging fra tidligere FN-konferanser om bærekraftig utvikling. Konferansen holdes på 20-årsjubileet til den første konferansen. Den ble holdt i Rio de Janeiro i Brasil i 1992. Resultatet ble Agenda 21, et handlingsprogram for en bærekraftig utvikling i det 21. århundre, og de tre Rio- konvensjonene om klima (UNCCCD), naturmangfold (CBD) og forørkning (UNCCD). Rio+20 skal legge grunnlaget for det videre arbeidet med bærekraftig utvikling.
2. Hva vil Norge med Rio+20?
Norge er opptatt av at Rio+20 skal bli en suksess, med håndfaste resultater for effektiv bekjempelse av fattigdom og beskyttelse av naturen som vi er en del av. Vårt mål er at Rio+20 skal skape fornyet engasjement for bærekraftig utvikling. Norges prioriterte temaområder i Rio+20 er bærekraftig energi for alle, mat- og ernæringssikkerhet, synliggjøring av naturkapitalen og bedre styresett av naturressursgrunnlaget. Skal vi nå målet om en bærekraftig utvikling, må det bli mer attraktivt å velge grønnere og mer sosialt rettferdige utviklingsstrategier.
3. Hva er bærekraftig utvikling?
Bærekraftig utvikling er blitt definert som en utvikling som imøtekommer behovene til dagens befolkning uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov. Definisjonen kommer fra den såkalte Brundtland-kommisjonens rapport ”Vår felles framtid” som ble lagt frem i 1987 av FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling (UNCED). En grønnere og mer bærekraftig utvikling forutsetter mindre belastninger på miljøet enn økonomisk utvikling historisk sett har medført. Dette vil blant annet kreve endringer i forbruk og fordeling av energi- og naturressurser.
4. Hva er grønn økonomi?
Innen Rio-forhandlingene har man så langt ikke enighet om en felles definisjon av begrepet ”grønn økonomi”. Norge ser på ”grønn økonomi” som et middel til å fremme bærekraftig utvikling. Begrepet peker mot strategier for økonomisk politikk og utvikling som tar mer grunnleggende hensyn til naturens tålegrense og faren for klimaendringer i arbeidet for å redusere fattigdom og bidra til mer rettferdighet og anstendig arbeid.
5. Hva er forholdet mellom tusenårsmålene og de foreslåtte bærekraftsmålene?
Norge støtter et forslag fra Colombia og Guatemala om at Rio+20 bør utvikle et sett med bærekraftsmål, såkalte Sustainable Development Goals (SDGs) som skal gjelde for alle land. Tusenårsmålene er orientert mot fattigdomsbekjempning i utviklingsland. Tanken er at bærekraftsmålene, på samme måte som tusenårsmålene, skal være målbare slik at landene kan bruke dem til å styre sin utvikling. Vedtar Rio+20 en prosess for å utvikle globale bærekraftsmål, kan dette bli et nyttig og viktig bidrag fra Rio+20 til arbeidet med utvikling av nye tusenårsmål etter 2015, og et startskudd for høyere måloppnåelse.
6. Hvordan har debatten om bærekraftig utvikling endret seg de siste 20 årene?
Klimaproblemene er langt høyere oppe på dagsorden i dag enn for 20 år siden, mens bærekraftig produksjon og forbruk hadde mye mer fokus den gang enn i dag. 1992-konferansen anses av mange som en miljøkonferanse, med det resultat at fokus på årets konferanse i større grad er på fattigdomsreduksjon og økonomisk vekst. Samtidig har den globale verdensorden endret seg fundamentalt, med økende fattigdom, arbeidsløshet og ulikhet i Nord og sterkt voksende økonomier i Sør. India, Kina og Brasil er eksempelvis alle med i G20, men inngår likevel i G77 og forhandler i en felles blokk sammen med fattige land som Malawi og Zambia.
7. Hva er det mulig å få til på Rio+20?
Målet er å få en ny giv for det videre arbeidet med bærekraftig utvikling. Erklæringen fra Rio+20 vil ikke være så konkret og handlingsrettet som i 1992, men kanskje mer realistisk og dermed også lettere å oppnå. Et nytt program for bedre tilgang, tilpasning og vurdering av miljøteknologi er for eksempel noe flere mener det kan bli lett å oppnå enighet om.
8. Hva skjer hvis man ikke blir enige på Rio+20?
Sannsynlighetene for sammenbrudd er liten ettersom forventningene ikke er skrudd særlig høyt. Rio+20-forhandlingene går ikke inn i kompliserte tema som er under forhandling i andre fora, som for eksempel konkrete tiltak mot klimaendringer. Flere av forslagene som ligger på bordet gjelder oppstart av prosesser for å komme videre, for eksempel med bærekraftsmål, og det er enklere å få vedtatt enn et ferdig sett med mål.
9. Hvordan bidrar Norad til Rio+20?
Norad er faglig rådgiver for UD på utviklingsspørsmål og bidrar løpende med vurdering av tekster og initiativ på det grunnlaget. Norads styrke er at vi har fagfolk med erfaring både fra praktisk arbeid i samarbeidsland og fra forhandlinger i andre relevante internasjonale fora, og dermed kan gi både konkrete og relevante faglige innspill til UD.
10. Hvordan vil RiO+20 påvirke norsk bistands- og utviklingspolitikk?
Slutterklæringen fra Rio+20 vil bli den felles globale rammen for bærekraftig utvikling for minst ti år fremover. Norge søker internasjonalt samarbeid i sin miljø- og utviklingspolitikk, og vil gjennom forhandlingene opp mot Rio+20 også kunne få justert kursen for eget arbeid og se hvilke land vi bør samarbeide mer med om felles mål for en mer bærekraftig utvikling.