Den livsviktige bistanden
Innlegg av Villa Kulild, direktør i Norad. Innlegget var publisert på nyemeninger.no 1. februar 2013.
«Den gode viljen» har tatt oss med på en interessant reise i bistandens historie. Noen av innslagene er på godt og vondt helt utrolige. For å lage godt TV har også enkeltmenneskers innsats og resultater for enkeltskjebner fått en stor plass. Men de virkelig store resultatene fra dagens bistand kommer når hele det internasjonale systemet trekker i samme retning.
Det er lett å harselere med den gode viljen. Men jeg tror sterkt på mulighetene som følger i kjølvannet av god vilje. Kombinasjonen av kreativ problemløsning, ressurser og politisk vilje får ting til å skje. Norge var i 2007 med på å lansere den globale kampanjen for helsetusenårsmålene. Temaet er løftet opp på statsledernivå. Giverland som Norge har jobbet tett sammen med FN, Verdensbanken og store filantroper som for eksempel Bill Gates.
Som leder av Norad får jeg ofte spørsmål om bistanden virker. Norsk innsats for global helse er et godt eksempel på hva vi kan oppnå ved å kombinere politisk lederskap med tett kontakt med fagmiljøer, private institusjoner og andre lands myndigheter. Norske bistandskroner brukes gjennom FN og Verdensbanken til å utløse store investeringer i helse fra både private fond og fattige lands egne helsebudsjetter. Dette har blant annet resultert i billigere hiv/aids-medisiner, vaksiner og prevensjon til fattige mennesker.
En forretningsmessig tilnærming til de store medisinprodusentene har vært avgjørende. Ved å legge til rette for tilgang til et større marked har prisene på livsviktige medisiner gått ned. Dette er medisiner som for få år siden ikke kom fattige mennesker til gode. Samtidig har vi jobbet med helsemyndighetene i utviklingsland for å få på plass helsestasjoner og fødeklinikker hvor mødre og barn får vaksiner, helsehjelp, fødselshjelp og tilbud om prevensjon. Bruk av kontanter for å få kvinner til å oppsøke fødeklinikker og vaksinere babyer har gitt gode resultater. Innovasjon innen mobilhelse og finansieringssystemer har vært viktig.
Fremskrittene som er gjort globalt på helseområdet er betydelige. Antall barn under fem år som dør hvert år er redusert fra tolv millioner til under syv millioner i året fra 1990 til 2011. Antall kvinner som dør på grunn av svangerskap og fødsel er redusert fra 500 000 til under 300 000 i samme periode. Disse resultatene handler om mye mer enn god vilje. De handler om langsiktig engasjement, kunnskap og hardt arbeid.
«Bør vi slutte å gi?» er tittelen på den siste episoden av «Den gode viljen». Debatten er betimelig. Hjelp til selvhjelp har vært et credo for norsk bistand siden starten. Bærekraftig utvikling er målet og bistand er bare ett av flere virkemidler. Det som virker må vi gjøre mer av. Det som ikke virker må avsluttes og ikke gjentas. Bistanden fyller livsviktige behov og bidrar til utvikling verden over. 1,3 milliarder mennesker lever fremdeles i den ytterste fattigdom. Det vil være et svik å slutte å gi.