Kina, Norge og POPs
KEM har vurdert samarbeid mellom NIVA og Kina
Klima, energi og miljøavdelingen i Norad (KEM) har vurdert samarbeidet mellom Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) og kinesiske miljømyndigheter om kartlegging av forurensning fra ulike typer POPer i en del av de store industriområdene i Kina. Miljøsamarbeidet er høyt prioritert både av norske og kinesiske myndigheter selv med de gjeldene politiske utfordringene. Konklusjonen på gjennomgangen er positiv – samarbeidet har gitt resultater både når det gjelder kapasitetsbygging og med oppdagelse av en ny POP.
Hva er POP?
POP står for Persistent Organic Pollutants . Det er betegnelsen på en gruppe kjemiske forbindelser som ikke brytes ned i naturen, men som akkumuleres i næringskjeden og kan føre til langsiktige skadevirkninger i miljøet, hos dyr og fisk – og også for mennesker. Jo høyere opp i næringskjeden et individ befinner seg, desto høyere blir konsentrasjonen. Det er derfor spesielt høye konsentrasjoner i visse typer fisk, i sel og i isbjørn.
POP i tekstiler
Ulike typer POPs brukes i mange av de produktene vi omgir oss med til daglig, f eks i «teknisk» sportstøy som skal være smussavstøtende og vanntett, de skal puste og de skal ikke være brannfarlige. Den allværsjakken du går med har ikke bare forurenset området rundt fabrikken i f.eks. Kina, den forurenser også avløpsvannet hver gang du vasker den hjemme. Fra 1. juli blir det innført lovforbud i Norge mot en av de mest farlige av de POPene som brukes i tekstilindustrien (PFOA), og sportsbransjen har allerede begynt å avertere med at de selger PFOA-frie produkter.
Stockholmskonvensjonen – Forbud mot POP
De fleste av verdens nasjoner har gått sammen om å forby de mest farlige POPene, og mest mulig begrense bruken av andre; det er denne avtalen som refereres til som Stockholmskonvensjonen. Kina har ratifisert konvensjonen, men foreløpig ikke et tillegg med 9 nye kjemikalier. Kina er et av de landene globalt som har store utfordringer både fordi de er produsent av en del av disse kjemikaliene og fordi kjemikaliene brukes i vareproduksjonen f eks i tekstilindustrien.
Samarbeid mellom Norge og Kina
Norge og Kina har en MoU som omfatter faglig samarbeid på miljøområdet. Kina har anmodet Norge om bistand for å bli bedre i stand til å følge opp Stockholmskonvensjonen, spesielt fordi kartlegging og måling av enkelte POPer krever teknikk og kompetanse som Kina ikke har selv. NIVA har god kompetanse og omfattende erfaring på dette feltet. NIVA og kinesiske miljømyndigheter samarbeidet først fra 2007 til 2010, og deretter i en fase 2 fra 2011 hvor hovedfokuset er kartlegging av forurensning fra enkelte av de «9 nye» POPene.
Positiv konklusjon
Endelig rapport fra midtveisgjennomgangen av det norsk-kinesiske POPs-prosjektet er akkurat ferdigstilt. Konklusjonen fra gjennomgangen er meget positiv, aktivitetene gjennomføres i all hovedsak innen fastlagt tid og budsjett, ny kompetanse institusjonaliseres hos samarbeidspartnerne, og både kinesiske og norske partnere har gjensidig utbytte av å samarbeide. Mest bemerkelsesverdig er det at forskere fra NIVA og fra det samarbeidende universitetet i Kina fant fram til en ukjent POP som var blitt brukt i Kina i 30 år uten at det har vært kjent i forskningsmiljøene.
Kinesisk åpenhet
Det er også viktig å framheve den åpenhet kinesiske myndigheter møtte teamet som gjorde gjennomgangen med. Dette gjaldt både i diskusjonene, og ved at teamet fikk besøke en fabrikk som produserte PFOS (en av de 9 «nye» POPene og som brukes i bl a i tekstiler) og et renseanlegg i Linjiang industrisone, et av sentrene for Kinas tekstilproduksjon. Kina har satt seg ambisiøse mål på miljøområdet, og kanskje spesielt i forhold til industriforurensning. Kinas nye 5-årsplan inneholder for eksempel en egen plan for å begrense bruk av POPer.
Vil du vite mer om POP?
For de som er interessert i å vite mer om miljøgiftene som omgir oss i dagliglivet er disse websidene nyttig: