Stadig større åpenhet

Kampen om større åpenhet om inntektstrømmer og avtaleforhold innen naturressursforvaltning har tatt store skritt fremover, slår Oxford-professor Paul Collier fast etter et besøk til Sydney forrige uke.

Collier var i Australia for å delta på to internasjonale konferanser i regi av Mining for Development (M4D) og EITI.

 - Det har skjedd mer på de siste seks måneder innen dette området enn på de forgående seks årene, sier Collier.

Samtidig som konferansene viser at kampen om åpenhet har tatt store skritt framover, har en rekke nye problemstillinger blitt satt på dagsorden, ifølge Collier:  

- Hvem skulle tro at det kommende G8-møtet skulle kaste seg over spørsmål som skatteunndragelser, reelle rettighetshavere (Beneficial ownership) og internprising?

Starbucks og skatteunndragelser

EITI- og M4D-konferansene fant sted i Sydney 21-25.5. 1600 personer deltok på EITI-konferansen, 700 på M4D-konferansen. Det var representanter fra myndigheter, det sivile samfunn og kommersielle selskaper, selv om det var relativt få fra den siste gruppen. Den norske delegasjonen til EITI-konferansen ble ledet av statssekretær Arvinn Gadgil.

- En av de viktigste årsakene til framskrittene er et sammenfall av to forhold, sier avdelingsdirektør Petter Nore i Norad som var til stede på begge konferansene.

- Urettferdigheten og skatteunndragelser i utviklingsland har vi visst om lenge. Store selskaper har betalt et minimum av skatt ved å utnytte internprising og andre skatteoptimaliserende tiltak. Men det var først da de rike landene også skjønte at de ble utsatt for de samme skattetriksene og at dette skjedde i en situasjon der disse landene intenst var på leting etter å øke skatteinntekter, at tingene virkelig begynte å bevege på seg.

Det har nylig kommet fram at kaffekjeden Starbucks har hatt en omsetning på tre milliarder pund i Storbritannia siden 1998. I den samme perioden har kjeden kun betalt rundt ti millioner pund i selskapskatt til britiske myndigheter. Dette forholdet har blitt sterkt kritisert av statsminister David Cameron.

I Sydney kommenterte Paul Collier at Starbucks burde fått en pris fra utviklingslandene for å rette søkelyset mot urettferdige skatteforhold globalt, ifølge Nore.

Styresett i fokus

De to konferansene tok opp mange av de samme problemstillingene. Et gjennomgående tema var styresett. Åpenhet var et nøkkelord, selv om EITI nå beveger seg videre under slagordet «From transparency to accountability». Initiativet vil stå overfor utfordringer om hvordan den videre veksten skal finne sted. Det ble vedtatt at landene som er medlemmer av EITI skal levere mer og bedre data.

Revenue Watch Institute (RWI) beskrev dette som et steg i riktig retning mot målet om å gjennomføre styresettreformer i samarbeidslandene. Michael Ross, professor på UCLA, kastet fram et forslag om at det også burde settes sterkere krav for selskapene som er deltakere i EITI. Selskapene burde også bli evaluert i forhold til et sett med objektive kriterier, slik tilfellet er for medlemstatene i EITI.

Erik Solheim som nå leder OECDs utviklingskomite, var også til stede i Sydney. OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling)tar sikte på først og fremst å arbeide med finansielle problemstillinger knyttet til råvareproduserende utviklingsland. Organisasjonen er i ferd med å lage et nytt prosjekt under navnet «Skatteinspektører uten grenser» der erfarne skatteinspektører vil arbeide sammen med skatte administrasjoner i utviklingsland på spørsmål som bl.a. gjelder revisjoner av internasjonale selskaper.

Oljeutvinning vs gruvedrift

Det norske programmet Olje for Utvikling (Ofu) og det australske Mining for Development (M4D) har mye til felles. Begge utviklingsinitiativene er basert på råvareproduksjon som har store konsekvenser for de landene de er engasjert i; de arbeider begge med kapasitets- og kompetansebygging.

Australske universiteter har i samarbeid med AusAID bygget et International Mining for Development Center (IM4DC). De har styresett som et gjennomgående tema. Begge programmene har tilnærmet samme størrelse. M4D skal bruke om lag 200 millioner norske kroner pr år over en fire års periode, mens OfU i dag bruker noe mer. Sekretariatene er for begges vedkommende mellom 10 og 15 årsverk.

Det er allikevel noen viktige forskjeller. M4D har et nært samarbeid med australske selskaper, spesielt de to store gruveselskapene Rio Tinto og BHP som begge er representert i M4Ds styringsgruppe. Dette i kontrast til Ofu som arbeider med nasjonalstater og det sivile samfunn og har et skarpt skille med norske kommersielle selskaper for å unngå å komme i uønskede dobbeltroller.

AusAIDs argumentasjon er at denne industrien (det er 230 australske gruveselskaper som i dag arbeider i Afrika) har et potensiale til å bidra til bedre utvikling i samarbeidslandene. Bl.a. arbeider AusAID med å utvikle utdanning av fagarbeidere i samarbeid med ulike afrikanske selskaper. Australia finansierer, sammen med African Union, andre givere og industrien, African Minerals Development Center i Addis Ababa i Etiopia som skal være operativt fra høsten 2013.

Publisert 06.06.2013
Sist oppdatert 16.02.2015