Støtte til norsk næringsliv skaper arbeidsplasser i sør
Om kartleggingen:
Norad har nylig gjennomført en gjennomgang av den bedriftsrelaterte delen av den søknadsbaserte ordningen for næringslivet. Det er perioden 2009-2012 som er undersøkt. Målet har vært å vurdere om ordningen fungerer etter målsettingen, og eventuelt gjøre forbedringer.
Konsulentfirmaet NCG gjennomførte i den sammenheng en nettbasert spørreundersøkelse, besøkte åtte bedrifter i Vietnam og Uganda, og utførte intervjuer med neste 30 etablerte bedrifter. 61 prosent av de 189 bedriftene som fikk tilsendt undersøkelsen deltok.
Svaret er Norad. I en rekke utviklingsland jobber tusenvis av lokale ansatte i bedrifter innen møbelproduksjon, vannkraft, treplantasjer og IT som har fått etableringshjelp fra Norads søknadsbaserte ordning for næringslivet.
Ordningen leverer
Støttemottakerne er generelt sett svært positive til støtteordningen. 89 prosent av både store og små bedrifter vurderer at støtten var «svært viktig» eller «viktig» for etableringen. Særlig ble støtte til forstudier oppfattet som avgjørende.
Videre svarte 84 prosent at støtten reduserte risikoen ved investeringen. Intervjuene viste et noe mer nyansert bilde. Omtrent en tredjedel mente at de ikke hadde gjort investeringen i det hele tatt uten Norads støtte, en annen tredjedel mente støtten var strategisk viktig, men ikke avgjørende. Den siste tredjedelen vurderte at støtten kun var av økonomisk betydning.
I rapporten konkluderes det med at en langt på vei kan si at ordningen på disse områdene har fungert i tråd med formålet. Støttemottakerne var også stort sett fornøyd med Norads forvaltning av ordningen.
- Vi er svært fornøyd med å få bekreftet at støtteordningen reduserer risikoen for de bedriftene som vil etablere seg og investere i Sør. Målsetningen med kartleggingen har videre vært å tydeliggjøre hvilke utviklingseffekter ordningen har bidratt til, sier Vibeke Trålim, underdirektør i seksjon for næringsutvikling i Norad.
- Nå vil vi bruke denne kunnskapen til å vurdere hvordan vi kan ytterligere forbedre ordningen og gjøre mer av det som faktisk gir resultater.
Etableringer
63 prosent av alle som mottok støtte etablerte eller hadde nylig satt opp et lokalt foretak og søkte opplæringsstøtte. Her var det ingen forskjeller mellom store og små firma. Litt over halvparten av de som fikk støtte til forundersøkelser og prøveproduksjon/pilotprosjekt klarte å etablere en lokal bedrift. 30 prosent gjorde det ikke, og de øvrige hadde ennå ikke bestemt seg. Mange av de etablerte planla å utvide virksomheten. Totalt sett gir dette et brukbart kost-nytte forhold mellom penger brukt og etableringer under krevende investeringsforhold.
De som ikke hadde deltatt i det Norad-støttede Business MatchMaking program (BMMP) eller som ikke hadde erfaring fra andre investeringer i utviklingsland, hadde i klart mindre grad etablert seg. De små bedriftene med under 20 ansatte lykkes i noe mindre grad enn de større, antagelig på grunn av svakere økonomiske muskler.
De viktigste grunnene til å etablere seg var tilgang til nye markeder, gode lokale samarbeidspartnere, og lave kostnader. De som ikke etablerte seg mente lokale partnere og rammevilkårene i landet var for dårlige. Mange opplevde ikke overraskende investeringsprosessen som vanskeligere enn forventet. Særlig var kulturforskjellene en utfordring.
Sentrale anbefalinger:
- ordningen bør gjøres bedre kjent, og omfanget av støtte sikres
- strengere kvalifiseringskrav, blant annet innen samfunnsansvar
- bedrifter som ikke har deltatt i BMMP eller har tidligere erfaring fra utviklingsland bør få tettere oppfølging event stille strengere krav for tilgang til støtten for å bedre kost-nytte
- vurdere å innlemme nye støtteformer, særlig til utvikling av solide partnerskap mellom støttemottakerne og lokale bedrifter
- utvikle rutiner og tiltak som fanger opp erfaringer og læring fra bedrifters investeringer i utviklingsland og gjør disse tilgjengelige overfor relevante målgrupper
- styrke samarbeidet med andre støtteordninger for å sikre en mer helhetlig og brukerorientert innretning
- bidra til en aktiv rådgivningstjeneste overfor støttemottakerne i samarbeid med andre relevante aktører på feltet
- utvikle et løpende monitoreringssystem som vil gi et bedre grunnlag for å sikre kontinuerlig læring om støtteordningens virkninger og derigjennom videreutvikle den
Utviklingseffekter
De klart viktigste utviklingseffektene av etableringene var lokal sysselsetting, overføring av og opplæring i teknologi. Samtidig som det åpenbart er en viktig motivasjon for investorene å få tilgang til rimelig arbeidskraft, har bedriftene skapt og/eller trygget tusenvis av arbeidsplasser og bidratt med betydelig kompetanseheving. Mange bedrifter forventer også å ansette flere i årene framover. Flertallet har brukt betydelige ressurser på å overføre kunnskap og teknologi internt, som har vært avgjørende for at 80 prosent av bedriftene eksporterer.
På den andre siden er de lokale ringvirkningene for lokalt næringsliv begrenset ved at bedriftene kun kjøper de enkleste innsatsfaktorene fra lokale produsenter, og får mer avanserte varer gjennom import. Den økonomiske effekten av investeringene for landet er så langt noe begrenset utover lønninger, da de fleste støttemottakerne har investert relativt lite, har lav omsetning, svake resultat og betaler ingen eller svært liten skatt.
Samfunnsansvar
De aller fleste av støttemottakerne tar sitt samfunnsansvar på alvor, særlig nå det gjelder å etablere anstendige arbeidsvilkår og holde høye etiske standarder. Tre fjerdedeler har innført norske HMS-standarder. Samtidig er det et overraskende flertall som ikke vet om de ansatte er organisert eller har en god dialog med ledelsen.
Bedriftene legger stor vekt på sitt antikorrupsjons arbeid og involverer de ansatte i dette. De fleste hevder å føre en vellykket nulltoleranse politikk. Samtidig er det ikke særlig troverdig at over halvparten svarer at de ikke har vært utsatt for korrupsjonsforsøk.
Innen likestilling er bildet noe mer ujevnt. En del kvinner er ansatt i bedriftene, men de er som regel i mindretall. På den andre siden er det ganske vanlig med kvinner i ledelsen. Mange støttemottakere oppgav at de har tiltak for å fremme kvinner på arbeidsplassen, men intervjuene avdekket at det var få som praktiserte disse. Samtidig hevdet de fleste at ansettelsesprosessene var basert på meritter, ikke kjønn.
På miljøsiden var bildet mest positiv. Nesten 60 prosent av firmaene holder enten norske miljøstandarder eller høyere enn nasjonal standard. At 42 prosent kun følger nasjonale lovgivning, betyr at disse ikke tar samfunnsansvar på dette området.
Fordeling på geografi og sektor
Den samlede støtten økte med 30 prosent i perioden, og lå i underkant av 32 millioner kroner i 2012. Halvparten av støtten gikk til bedriftsetableringer i Asia, mens støtten totalt til Afrika var på 34 prosent og har økt det siste året.
Støtten har vært konsentrert til prioriterte land med BMMP (som Vietnam og Sri Lanka) og en håndfull tradisjonelle norske bistandsland. Kun en femtedel av støtten gikk til de minst utviklende landene (MUL), hovedsakelig i Afrika sør for Sahara. Sektormessig gikk tre fjerdedeler av støtten til industri, energi, marin sektor og IKT.
De siste årene har støtten økt kraftig til prioriterte sektorer som fornybar energi og miljø/klima, men også til ikke-prioriterte sektorer som IKT og olje/gass. Litt over halvparten av støtten gikk til forundersøkelser, en femtedel til prøveproduksjon og resten til opplæring.
