Veien videre fra Warszawa
Enighet om prosessen mot en ny klimaavtale i 2015 og etablering av ny mekanisme for tap og skade knyttet til konsekvenser av klimaendringer er også viktig.
Det ble ikke lagt planer for økte utslippskutt på kort sikt, ei heller gitt nye tallfestede løfter for langsiktig klimafinansiering.
- Sett med norske øyne er det viktigste resultatet knyttet til gjennombrudd i forhandlingene om REDD. Beslutningene etablerer et rammeverk for tiltak og finansiering for å redusere utslipp fra ødeleggelse av skog i utviklingsland. Dette vil gi utviklingsland en ny giv i arbeidet med å redusere avskoging og dermed bidra til å forhindre skadelige klimaendringer. Beslutningene dekker et bredt sett av temaer, inkludert hvordan man måler utslipp fra skog og betaler for resultatene som oppnås i å redusere avskoging, sier Einar Telnes, avdelingsdirektør i Norad.
Krevende forhandlinger
Som vanlig var forhandlingene krevende, og de ble avsluttet over ett døgn etter planen. Møtet ble i stor grad preget av posisjonering og gjentakelser av kjente posisjoner, og vanskeliggjort av at noen toneangivende utviklingsland arbeidet for å videreføre det klare skillet mellom utviklingsland og industriland som ble etablert da Klimakonvensjonen ble vedtatt i 1992.
- Det er dype skillelinjer innad i den store gruppen av utviklingsland, der en stor gruppe små og mellomstor land – de små øystatene, de minst utviklede landene, afrikanske land og latinamerikanske land opptrer mer konstruktivt. På tross av dette ble det likevel enighet om en tidsplan og elementer i den videre prosessen som legger til rette for at en kan ha en forhandlingstekst på bordet på FNs klimakonferanse i Lima i desember neste år. Ambisjonene for dette er nok dessverre mindre detaljert enn det Norge og flere andre land arbeidet for, sier Telnes.
Kompromiss
Norge bidro med å finne kompromissløsninger, spesielt i drøftingene om institusjonelle ordninger for tap og skade relatert til konsekvenser av klimaendringer - en av de aller mest politisk motsetningsfylte sakene i Warszawa.
I forhandlingen var Norad engasjert i tema som kapasitetsbygging, teknologioverføring, U-landsrapportering, nye mekanismer og selvfølgelig REDD.
Konferansen besluttet videre prosess og tidsplan fram mot en ny klimaavtale, som skal vedtas i Paris i desember 2015.
- Blant de viktigste resultatene er en oppfordring om at alle land skal legge fram hva de kan bidra med så snart som mulig. Norge og blant annet EU arbeidet for en tidsfrist i 2014 for innmelding av de nasjonale bidragene. Det ble ikke enighet om felles retningslinjer for hvordan slike nasjonale bidrag skal utformes og forklares, sier Telnes.
Dette vil det arbeides videre med i 2014.
Det ble også enighet om en beslutning som indikerer vilje til kollektiv opptrapping av klimafinansiering fra industriland. Ingen slike nye tallfestede mål ble vedtatt, og utviklingsland ga uttrykk for stor skuffelse over hva de mener er manglende på vilje fra industrilands side. Fondet for klimatilpasning nådde imidlertid under møtet målet som styret for fondet hadde satt om nye givermidler på USD 100 millioner, som også Norge bidro til å nå.
En internasjonal mekanisme for tap og skade ble vedtatt langt på overtid i møtet. Denne mekanismen skal blant annet fungere som en kunnskapsbank for forebygging og håndtering av konsekvenser av klimaendringer. Det ble slått fast at denne mekanismen skal være en del av rammeverket for klimatilpasning.