Vennskap er ikke nok

Medieforskerne Orgeret og Krøvel ved Høgskolen i Oslo går i Dagsavisen lørdag hardt ut mot Norads krav til resultatmåling. Synspunktene er farget av misforståelser og manglende innsikt. Godt resultatarbeid er langt fra så ressurskrevende som forskerne gir inntrykk av.

Vi er helt enig i at det «ikke er noen automatisk sammenheng mellom resultater som kan telles på kort sikt – antall kilometer vei, skolebygg, antall elever eller behandlete pasienter – og god utvikling på lang sikt». Dette taler nettopp for resultatmåling, ikke mot. Hvis man bygger en vei eller en skole som ingen bruker har man ikke oppnådd stort. Det er bruken av veien og skolen som er viktig.  Alt kan ikke telles, men alt kan måles, om enn ikke alltid presist.

Telling av veier og skoler er viktig fordi det gjør det lettere å sannsynliggjøre virkninger som fattigdomsreduksjon, bedret helse eller styrkede menneskerettigheter. Slike virkninger har ofte en lengre tidshorisont og oppstår som følge av mange faktorer. De er derfor vanskeligere å måle presist, men tellingen er ett viktig bidrag.

Det er flott at Fredskorps-ansatte fremhever «vennskapene, læringen og innsikten – alt det de tok med seg videre i livet og inn i nye virker». Dette er viktig i bistandsarbeidet. Personlig utvikling er likevel ikke gode nok resultater for norsk bistand. Man må si noe om hva vennskapene, innsikten og læringen fører til.

De internasjonale begrepene forskerne fortviler over kan absolutt være forvirrende for utenforstående. For den som skal forvalte store offentlige midler bør det likevel være overkommelig. Utenriksdepartementet tilbyr en rekke kurs for de som skal forvalte midlene. Norad.no inneholder også mye om resultatarbeid.

Selv om det nok er mulig å bli for resultatfiksert og legge uforholdsmessig store ressurser i resultatmåling, er norsk bistand langt fra dette i dag. Vennskap er bra, men duger ikke som mål på resultater av bistand finansiert av skattebetalerne.