Vi krever resultater

Innlegg av Eva Bratholm, kommunikasjonsdirektør i Norad. Innlegget stod på trykk i Dagsavisen 22. april 2013, og ble lagt ut nyemeninger.no samme dag.

Flere innlegg i Dagsavisen de siste dagene hevder at det er for rigide krav til planer, rapportering og resultatmåling i bistanden.

Når store offentlige ressurser skal investeres for at fattige land og folk skal få bedre framtidsutsikter, holder det ikke alene med gode hensikter og frie tanker. Bistandspenger må følges nøye, både for kontrollens skyld og for å vite om de virker etter hensikten. Men naturligvis kan det finnes regler og skjemaer som kan forenkles og regelverk som kan forklares bedre.

Norad stiller ikke krav for å være vanskelig, men det er slik at alle som forvalter offentlige midler i Norge er underlagt økonomireglementet. Det avviker ikke mye fra sunn fornuft. Som i de fleste andre sammenhenger er det nødvendig å planlegge, det er nødvendig å sette opp budsjetter, og man må kunne avgjøre om man oppnår det man ønsker. Det er først når vi vet om et tiltak virker eller ikke, vi kan bestemme oss for å endre, avslutte eller fortsette med det. Dette krever at man beskriver hvorfor man ønsker å gjøre noe og hva man ønsker å oppnå. Deretter vurdere om målet er nådd. Når dette er på plass, da kan vi også lære. Både av det som går godt og av det som går dårlig.

Norsk bistandsforvaltning er i stadig endring og forbedring. Systemene og regelverket er der som hjelpemidler til å sikre at rapporteringen blir god nok, og at den har en tilnærmet lik form. Dette er grunnen til at forvaltere av bistandsmidler ikke fritt selv kan bestemme hvordan de skal rapportere. Både norske skattebetalere og de som skal nyte godt av norsk bistand fortjener at vi kan si noe om effektene av bistanden. Bistanden er verken til for norske byråkrater, forskere eller organisasjoner, men bevilges for å skape utvikling i fattige land.