Både business og bistand

Debattinnlegget er skrevet av Norads direktør Villa Kulild og Hilde Tonne, konserndirektør i Telenor, og stod på trykk i Bergens Tidende torsdag 20. februar 2014 .

Business inn. Bistand ut. Dette er stikkord for hva utviklingsdebatten har handlet om i de siste månedene. Vi mener det ikke finnes en slik motsetning. Svaret er ja takk, begge deler.

Business, i form av investeringer, næringsutvikling og handel, må til for å skape økonomisk vekst, et levedyktig næringsliv og arbeidsplasser som skal få et land til å utvikle seg.

Populære arbeidsgivere

Gjennom å investere tungt i et utviklingsland bidrar utenlandske selskaper til vekst gjennom å betale skatt, øke etterspørselen etter varer og tjenester og samtidig skape nye arbeidsplasser for tusenvis av mennesker. Internasjonale investeringer og business kan også bringe med seg gode erfaringer med å drive forretninger som en profesjonell håndtering av leverandørkjeder, høy oppmerksomhet på HMS-standarder, en bedriftskultur basert på trygghet og åpenhet og nulltoleranse for korrupsjon. Vi ser at norske bedrifter ute er svært populære arbeidsgivere nettopp av disse grunnene.

«Tipping point»

Noen ganger kan ett element være et «tipping point» og sette i gang positive ringvirkninger. Mobiltelefonen er et interessant eksempel på dette. Studier har vist at ti prosent vekst i mobildekning bidrar til én prosent økning i BNP. Nye tjenester bidrar også til utvikling og vekst. Et godt eksempel er mobile finansielle tjenester. I Pakistan har kun 15 prosent av den voksne befolkning tilgang på ordinære banktjenester, mens 70 prosent har en mobiltelefon. Telenor tilbyr derfor nå banktjenester til alle mobilkunder i Pakistan. Mennesker som tidligere sto utenfor det ordinære bankvesenet i Pakistan utfører nå over syv millioner pengetransaksjoner hver måned ved hjelp av betalingstjeneste Easypaisa.

Andre steder kan fiskere og bønder sjekke markedspriser via telefonen og dermed tilpasse salget for å øke lønnsomheten. I flere utviklingsland har sentral overføring av lønninger til lærere via telefon redusert kostnaden samt risikoen for korrupsjon som ligger i at pengene går via lokale lønningskontorer. Telefonene muliggjør innovative helseløsninger og kan brukes til å gi bistand som elektroniske gavekort for eksempel på såkorn. Kortene kan småbrukere løse inn hos sin lokale forhandler.

Nødvendig humankapital

Bistand bidrar med helse, skole og grunnleggende institusjoner som gjør et land i stand til å tiltrekke seg investeringer og utvikle et eget næringsliv. I dag går ni av ti barn i verden på skole, og millioner av barn overlever på grunn av vaksiner, mye takket være bistand. Dette er humankapitalen som er nødvendig for å bygge det næringslivet som kan gi landene økonomisk vekst. Bistand til å etablere mikrofinansinstitusjoner som Grameen Bank i Bangladesh, sparegrupper og små landbrukskooperativer har gjort mange fattige mennesker i stand til å opparbeide seg den lille kapitalen som kreves for å bevege seg fra å leve fra hånd til munn, til å kunne planlegge egen økonomi og investere i små bedrifter.

Norsk bistand brukes til å bedre skattesystemer, lover, regler og finansforvaltning, blant annet med bidrag fra antikorrupsjonsarbeidet ved CMI i Bergen. Stabile og forutsigbare rammevilkår gjør det mer interessant for selskaper å etablere seg i utviklingsland.

Utfyller hverandre

Bistand fjerner flaskehalser for private investeringer ved for eksempel å bygge ut nødvendig infrastruktur som kommersielle aktører ikke vil investere i. Et eksempel er å bygge ut distribusjons- og transmisjonsnettverk for energi for å gjøre det mer attraktivt for selskaper å investere i kraftproduksjon.

Slik utfyller business og bistand hverandre i utviklingslandsarbeid for å skape større vekst og velferd for sine innbyggere. Det er ikke snakk om enten eller, men både og. Business og bistand er begge nødvendige elementer for å få i gang utvikling og dermed skape et bedre liv for mennesker over hele verden.