F/F "Dr. Fridtjof Nansen" tilbake i Myanmar etter 33 år
Stor fiskerinasjon i området
Bærekraftig fiske
Fire elementer er viktige for å bygge et bærekraftig fiske:
- Fiskeriforskning og -ressursovervåking: Hvor mye fisk er tilgjengelig og hvilke bestander? Beveger bestandene seg over flere lands økonomiske soner?
- Fiskeriforvaltning: Kvoter, antall fiskedager, antall båter, størrelse på båt, motor, antall liner, antall garn, maskevidde, stenging av områder m.m.
- Kontroll: Kystvakt, fiskerioppsyn, sluttsedler m.m. Hvor mye fisk er faktisk fanget? Og er fangsten tatt på lovlig vis?
- Sanksjoner: Nødvendige juridiske virkemidler og håndhevelse av disse. De som ikke følger lov med forskrifter vil bli straffet eller straffeforfulgt.
Myanmar er den største fiskerinasjonen i Bengalbukta med et estimert opptak på 1,3 - 1,8 millioner tonn årlig. Villfisksektoren utgjør ti prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) og store deler av befolkningen har fiske som hovedinntekt.
De siste rapportene fra Myanmars Ministry of Livestock og Myanmar Fisheries tilsier at fisken som hentes opp er mindre i størrelse enn tidligere og at mengden fisk i trålene har minsket. Samtidig er antallet trålere og intensiteten i fisket økende. Dette vekker bekymring både blant myanmarere og nordmenn.
Behov for oppdatering
Fangststatistikken er unøyaktig og grensen for maksimal bærekraftig fangst (MSY) har ikke vært beregnet siden "Dr. Fridtjof Nansen" var i Myanmar sist, i 1979-1980, altså for mer enn 33 år siden. Fiskernes organisasjoner er ikke lenger villig til å justere fisket etter regjeringens anmodninger fordi de mener kvotene ikke er basert på vitenskapelig kunnskap.
- Det er med andre ord stort behov for å oppdatere oversikten over de marine ressursene i denne regionen, sier Jens Otto Krakstad, som er kontaktperson ombord.
Støttet av Norad
Toktet med F/F «Dr Fridtjof Nansen» ble satt i gang på norsk initiativ basert på GAP-midler øremerket Myanmar. Bay of Bengal Large Marine Ecosystem Project (BOBLME), et prosjekt støttet av Norad, som inkluderer alle de 8 landene rundt Bengalbukta, ble spurt om råd om hvor pengene kunne gjøre størst mulig nytte. BOBLME foreslo at pengene burde brukes på blant annet kartlegging av fiskeressurser, og kort tid etter var F/F «Dr Fridtjof Nansen» på plass i Myanmar.
En drøm i oppfyllelse
Nansen-fartøyet har fått mye oppmerksomhet etter at det ankom havna i Yangon. Flere busslaster med professorer og studenter fra universitetene i området har fått guidet tur, i tillegg til representanter fra fiskerimyndighetene og media.
- Dette er en drøm som går i oppfyllelse for meg, sier forsker Mya Than Tun, som er med på toktet.
- Jeg husker da "Dr. Fridtjof Nansen" var her for første gang, i 1979 og -80. Da var jeg en liten gutt som fisket hver gang landsbyen min var oversvømt. Hvis vi fikk fisk, ga vi den til de fattige i landsbyen. Vi fikk nemlig ikke lov av foreldrene våre å fiske. Hadde de funnet det ut, ville vi fått juling.
Tun beholdt imidlertid sin interesse for fisk og begynte å studere zoologi og ichtylogi (fiskelære) ved universitetet i Yangon.
- Som unge forskere ønsket vi alle å jobbe på F/F "Dr. Fridtjof Nansen", for å lære mer og få bruke den avanserte teknologien. Fartøyet er verdenskjent, det har utført fiskeriundersøkelser og samlet inn oseanografiske data over hele verden.
Trenger mer kunnskap
- I lys av de siste store politiske endringene i Burma, kan vi nå lettere nå målene om bedre forvaltning av det marine økosystemet gjennom kapasitetsbygging i vitenskap og ledelse, men vi trenger bedre opplæring og internasjonalt samarbeid med partnere som kan gi oss kunnskap om dette.
Ordene tilhører Professor San Tha Tun, som jobber med prøvetaking av plankton om bord på "Dr. Fridtjof Nansen".
– Denne erfaringen vil hjelpe oss både i undervisning og videre forskning. Samarbeidet om bord er godt, og alle arbeider sammen for å oppnå gode faglige resultater.
Kvinner ombord
To kvinnelige forskere deltok også på toktet med “Dr Fridtjof Nansen”. Begge forsker på plankton og er veiledere for to doktorgradsstudenter som også deltok på toktet. Dette var første gang de kvinnelige forskerne var med på tokt og fikk hentet inn sitt eget forskningsmateriale.
- Det er ikke vanlig at kvinner er med på lange tokt, sier Kathrine Michalsen, en av de kvinnelige, norske toktlederne.
Tradisjoner legger en del begrensninger som gjør at kvinners deltakelse ikke alltid er like enkel. For eksempel kan det være problematisk for noen kvinner å være borte fra hjem og familie over mange uker. I tillegg legger kulturen noen begrensninger som at kvinner ikke skal bruke samme toalett som fremmede menn, eller være alene sammen med andre enn den nærmeste familie.
-Dette prøvde vi å finne en ordning på ved å reservere et toalett til kvinnene og tilpasse skiftordningen om bord i henhold til deres ønsker, forklarer hun.
At toktlederen var en kvinne, mener Kathrine i stor grad påvirket beslutningen om at kvinnelige forskere i det hele tatt kunne delta på toktet
Fisken blir eksportert
På grunn av størrelse og utstyr er de fleste myanmarske fiskebåter begrenset til fiske nær land og ikke dypere enn 50 meter. For å utnytte havområdene fullt ut har Fiskeridepartementet gitt utenlandske fiskefartøy lisens til å fiske i Myanmars farvann.
Disse opererer i åpent farvann og kan lett transportere fangsten til internasjonale havner i løpet av kort tid. Disse fangstene er ikke rapportert og tatt med i fiskeristatistikken, og størrelsen på fangstene er ukjent. Denne fiskeinnsatsen kommer i tillegg til den som er registrert på myanmarske fiskefartøy, og det er åpenbart at fiskepresset er langt høyere enn det som ble anbefalt på 1980-tallet. Fiskerisektoren er den fjerde mest verdifulle eksportnæringen i Myanmar.
Hva skjer videre?
UUU-fiske
- Ulovlig
- Urapportert
- Uregulert
Regjeringen i Myanmar ønsker å stoppe UUU-fiske med bærekraftig bruk og nasjonal utvikling som mål.
I 2013 kunngjorde Myanmar at utenriksflåten ikke ville være garantert fiskelisens etter utgangen av mars 2014. Også her trenger Myanmar dokumentasjon på hvorfor de ønsker å stoppe den utenlandske fiskeflåten.
- En statusoppdatering av fiskebiomassen er avgjørende for å vurdere om videre internasjonale avtaler skal inngås, påpeker Krakstad.
Alle innsamlede data fra undersøkelsen tilhører Myanmar, og er nå overlevert forskere og myndigheter. Disse har ansvaret for å finne gode måter å bruke disse dataene og informasjonen på.
Forhåpentligvis kan dataene brukes til å starte nye forskningsprosjekter som vil fokusere på havet og hvordan det best bør forvaltes for å skape et bærekraftig fiskeri i Myanmar i framtida.
Bakgrunn: Vekst i Myanmar
Det antas at den økonomiske veksten i Myanmar vil øke enormt de kommende årene. Det kan innebære økt transportaktivitet til havs, økt aktivitet knyttet til energiutvikling innen olje og gass, økt bruk av gjødsel på land og økt forurensning generelt, spesielt plast og kjemikalier. I tillegg vil klimaendringer og økt temperatur i sjøvannet ha både en direkte og indirekte innvirkning på livet i havet.
Alle disse elementene vil i hovedsak ha negative effekter på produktiviteten i sjøen. Det er derfor viktigere enn før å etablere gode oppfølgingslinjer og en forsvarlig forvaltning av havet. Dette krever også et spesielt fokus på internasjonalt samarbeid, spesielt mellom land i regioner som deler de samme bestander og markeder, og opplever de samme miljømessige endringene. Det er også viktig å få til en avtale om kontroll og oppsyn av fiskefartøy og landing av fangst fra de ulike landene.
Neste år skal Myanmar være vertskap for det 24. ASEAN-toppmøtet (the Association of Southeast Asian Nations) . Dette er en geo-politisk og økonomisk organisering av ti land som ligger i Sørøst-Asia: Indonesia, Malaysia, Filippinene, Singapore, Thailand, Brunei, Myanmar, Kambodsja, Laos og Vietnam. ASEAN har som mål å inkludere akselererende økonomisk vekst og sosial og kulturell utvikling blant sine medlemmer. Toppmøtet kan være det rette stedet for å løse problemene som er nevnt ovenfor, gjennom ASEAN-arbeidsgrupper på fiskeri, kyst og marint miljø.
Myanmar er også medlem av disse regionale fiskeriorganisasjonene: