Dette er forslag til bistandsbudsjett 2016
Regjeringen foreslår å øke bistandsbudsjettet til neste år med 575 millioner kroner. Det gjør Norge til ett av tre OECD-land som gir én prosent av BNI til bistand i 2016. De to andre er Sverige og Luxemburg.
I bistandsbudsjettet for 2016 prioriteres særlig nødhjelp og humanitær bistand, utdanning, helse, bistand til Ukraina, næringsutvikling og globale sikkerhetstiltak.
Humanitær bistand
Regjeringen foreslår å øke de humanitære budsjettene med en milliard. I så fall blir det det største humanitære budsjettet noensinne, ifølge utenriksminister Børge Brende.
- Akutte og omfattende kriser i Midtøsten og Afrika gjør det nødvendig med et slikt krafttiltak, sier ministeren i en pressemelding.
Den samlede humanitære innsatsen for 2016 foreslås satt til 4,8 milliarder kroner. Dette inkluderer også kjernebidragene til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Verdens matvareprogram (WFP). Minst 1,5 milliarder kroner vil gå til Syria, nabolandene og Irak.
- Les hele pressemeldingen her: - Historisk økning i humanitær innsats
Internasjonal pådriverrolle
Norge har påtatt seg en internasjonal pådriverrolle innen satsingen på både global helse og utdanning. Regjeringen foreslår å øke innsatsen for utdanning med 500 millioner kroner og midlene til global helse med 150 millioner kroner.
- Grunnleggende helsetjenester, ernæring og vaksiner er en forutsetning for at barn skal kunne gå på skolen og ta utdanning. Samtidig ser vi at skole og utdanning har positiv effekt på en rekke helseindikatorer. For eksempel vil jenter som tar utdannelse gifte seg senere og få barn senere. Dette gir lavere barne- og mødredødelighet, sier utenriksministeren.
Utdanning
-
Med foreslått økning vil total bistand til global utdanning være rundt 2,85 milliarder kroner i 2016.
-
Regjeringen vil fortsette å prioritere utdanningstiltak rettet mot jenter, og forslår å øke satsingen på yrkesfaglig utdanning gjennom blant andre ILO og Verdensbanken.
- Regjeringen foreslår også å øke støtten gjennom Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) og FNs barnefond (Unicef), samt øke støtten til utdanningstiltak i Afrika og Asia, humanitær bistand, kvinner og likestilling.
- Pressemelding fra UD: Vil styrke satsingen på global utdanning med en halv milliard kroner
Global helse
- Med den foreslåtte økning på 150 millioner, vil total bistand til global helse være på rundt 3,065 milliarder kroner i 2016.
- Vaksinealliansen Gavi og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria er sentrale i regjeringens satsning på global helse.
- Pressemelding fra UD: Over tre milliarder kroner til global helse
Innsatsen til global helse og utdanning støtter opp om FNs nye bærekraftsmål. Å sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, samt sikre og fremme god helse for alle, er to av 17 bærekraftsmål som verdenssamfunnet har satt seg for de neste femten årene fra 2016.
Klima, miljø og skog
Regjeringen fortsetter i statsbudsjett for 2016 satsningen på bistand til klimatiltak i utviklingsland.
I 2014 ble over seks milliarder kroner brukt til dette formål, samme nivå forventes for 2015 og foreslås for 2016. Dette inkluderer tre milliarder kroner til regjeringens klima- og skogsatsing gjennom Klima- og miljødepartementet.
- Pressemelding fra KLD: Øker satsingen på klima
I 2016 skal det nye forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen etter planen stå klart. Skipet eies av Norad, og brukes til kartlegging av marine ressurser i utviklingsland gjennom EAF Nansenprogrammet. Regjeringen foreslår å gi til sammen 237 millioner kroner til byggingen i 2016.
Sivilt samfunn
I bistandsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen å redusere bevilgningene til sivilt samfunn gjennom kapittelpost 160.70. Denne posten omfatter blant annet tilskuddsordninger som Norad forvalter. Dette gjelder tilskuddsordningene bistandsprosjekter – prosjektavtale og – samarbeidsavtale, tilskudd til internasjonale organisasjoner, tilskudd til demokratifremme gjennom politiske organisasjoner, tilskudd til formål å styrke tros- og livssynsminoriteters rettigheter og tilskudd til informasjonsformål.
Regjeringen foreslår et kutt på 326 millioner. 50 millioner skal tas fra opplysningsarbeid i Norge. Med den foreslåtte reduksjonen vil total tildeling over kapittelpost 160.70 bli 1.639.211.000 norske kroner.
Fokusland og nye bistandsprogrammer
I forrige statsbudsjett gikk valgte regjeringen ut 12 fokusland hvor norsk bistandsinnsats skulle styrkes ytterligere. Dette arbeidet fortsetter i det nye budsjettforslaget. De 12 fokuslandene er Etiopia, Malawi, Mosambik, Myanmar, Nepal, Tanzania, Afghanistan, Haiti, Mali, Palestina, Somalia og Sør-Sudan.
- Pressemelding fra UD: Styrker innsatsen i sårbare stater
Norsk bistand skal fortsatt være konsentrere norsk bistand om til sammen 85 land. Sierre Leona kom senere inn på lista i fjor på grunn av ebolautbruddet i Vest-Afrika.
- Pressemelding fra UD: Se hovedlinjene i UDs budsjett
- Pressemelding fra UD: Øker støtten til Ukraina med 80 millioner kroner
I forslaget til bistandsbudsjett for 2016 foreslår regjeringen også å øremerke 100 millioner til to nye bistandsprogrammer rettet mot globale sikkerhetstrusler. De to bistandsprogrammene skal bidra i arbeidet mot organisert kriminalitet og mot radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme.
- Pressemelding fra UD: Millionsatsing for økt sikkerhet
Flyktninger i Norge
En del av bistandsmidlene kan ikke fordeles på enkeltland eller -regioner. Også deler av kostnadene til flyktninger i Norge regnes som slik bistand.
I budsjettet for 2016 er utgiftene til ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge antatt å øke med 227,4 millioner kroner. Til sammen er det foreslått å sette av 1,917 milliarder kroner i statsbudsjettet for å dekke dette behovet.
Ordforklaringer
Prosent av BNI
FN anbefaler at giverland gir 0,7 prosent av egen bruttonasjonalinntekt (BNI) til bistand. I 2014 overholdt kun fem medlemsland denne anbefalingen, deriblant Norge. Se oversikten for 2014.
Offisiell utviklingsbistand (ODA)
Official Development Assistance (ODA) er OECDs betegnelse på overføringer av lån, gavebistand eller faglig assistanse som norske, offentlige myndigheter gir gjennom ulike kanaler. Dette kan være myndigheter eller annen offentlig sektor, private aktører, sivilsamfunnsorganisasjoner eller til multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken.
For at et prosjekt skal kunne regnes som ODA må det ha som mål å fremme økonomisk utvikling eller velferd i utviklingsland. I dagligtale tilsvarer ODA bistand eller utviklingssamarbeid. OECD står for Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.
Hvem kan motta bistand?
Kriteriene for hvilke land som kan motta ODA, blir fastlagt av OECDs utviklingskomité DAC (Development Assistance Committee). Se kriteriene her.
Offisielle bistandstall
I april hvert år slippes de offisielle bistandstallene for det foregående året. Fullstendig oversikt over hvor mye Norge ga i bistand i 2015 og til hvilke land, sektorer og partnere bistanden gikk til, blir først klart i april 2016.
På Norads statistikkside Norsk bistand i tall finner du de offisielle tallene for 2014 og tidligere år.
Global uspesifisert
En del av bistandsmidlene kan ikke fordeles på enkeltland eller -regioner. Dette vil være prosjekter eller programmer som er rettet mot et tema, men som dekker flere land i verden. Eksempler på dette kan være store fond rettet mot helse eller utdanning.
Også deler av kostnadene til flyktninger i Norge regnes som slik bistand.