Bistand til havs med ekkolodd, sonarer og ny teknologi

Det nye forskningsskipet markerer fortsettelsen på norsk bistand til land med fiskeriambisjoner.

Det første forskningsfartøyet ved navn Dr. Fridtjof Nansen fikk sitt første oppdrag i 1975. Siden den gang har Dr. Fridtjof Nansen seilt tilsvarende 60 ganger rundt jordkloden. Tre skip har båret navnet opp gjennom historien, oppkalt etter polarhelten Fridtjof Nansen.

I dag ble den tredje og nyeste arvtakeren av navnet Dr. Fridtjof Nansen døpt. Et 74 meter langt toppmoderne forskningsskip med kapasitet nok til at 30 forskere kan jobbe om bord.

Fartøyet er lastet med det aller fremste innen norsk vitenskapelig teknologi, som ekklodd-systemer og sonarer fra Simrad (eid av Kongsberg Gruppen).

En ny avtale forlenger nå Nansenprogrammet, et norsk bistandsprogram som fremmer ansvarlig fiskeriforvaltning. Programmet ble startet opp i 1975 sammen med det aller første Nansen-fartøyet.

Marine økosystemer truet

På sine mange tokter i Afrika, Asia og Latin-Amerika har Nansen-fartøyet samlet inn store mengder data fra havenes økosystemer.

- De marine økosystemene er dessverre truet. Hovedtruslene er fiskemetoder som ikke er bærekraftige, forurensninger, klimaendringer og en begrenset kapasitet til å håndtere disse konsekvensene, sier Norads direktør Jon Lomøy.

Kunnskap er grunnlaget for å kunne forvalte fiske på en bærekraftig måte.

Fartøyene og dets besetninger har lært opp havforskere i flere utviklingsland. De har også rapportert nedslående funn, blant om annet urovekkende mengder plast i Indiahavet.

Ny avtale

Nansenprogrammet skal hjelpe utviklingsland med å få inntekter i statskassa gjennom god fiskeriforvaltning. Fisket skal være ansvarlig med tanke på å bevare havenes økosystemer.

Programmet er et samarbeid mellom Norad, Havforskningsinstituttet og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

Nansenprogrammet har bidratt til samarbeid mellom flere utviklingsland på delte fiskebestander. Havforskningsinstituttet har selv erfaring fra nytten av slikt samarbeid med Sovjetunionen/Russland i Barentshavet.

Med hjelp av Dr. Fridtjof Nansen, har Nansenprogrammet også bidratt til å etablere miljøstatus for oljevirksomhet i Ghana og Angola.

Næringsliv og mat på bordet

Hav og kystområder gir en viktig kilde til mat, arbeid, rekreasjon, handel og økonomisk velstand for millioner av mennesker.

Hovedmålet for det nye Nansenprogrammet er at bærekraftig fiskeri skal forbedre tilgang til mat og god ernæring i utviklingsland.

- Fiske og beslektede aktiviteter gir livsgrunnlag for 60 millioner mennesker. 95 prosent av disse menneskene bor i utviklingsland, forteller Norads direktør Jon Lomøy.

Avtalen gjelder for tidsrommet 2017-2021 med et budsjett på 605 millioner kroner.

Publisert 24.03.2017
Sist oppdatert 24.03.2017