Foto: AFP PHOTO/ ISAAC KASAMANI/Scanpix

Sivilt samfunn under press – hvordan styrke demokrati og menneskerettigheter i sør?

Ny syntesestudie om sivilt samfunns arbeid for demokrati og menneskerettigheter i det sørlige og østlige Afrika.

Rapporten tar for seg sivilsamfunnsaktører i Etiopia, Malawi, Mosambik, Uganda og Zambia, og viser hvordan utfordringene for sivilsamfunnsaktører som arbeider for å styrke demokrati og menneskerettigheter, har økt de senere årene.

  • Tilstramningen skjer i ulike former, fra lover og regelverk via finansielle restriksjoner til vold og trusler mot sivilsamfunnsaktører. Samtidig utnytter myndighetene i flere av landene eksisterende konservative holdninger, f.eks. når det gjelder lesbiske og homofile i Uganda, der det å fremstå som homofil kan innebære livsfare for den det gjelder, fremholder Bastøe.
  • I mange tilfeller er også tilgangen til meningsfull policy-dialog med lovgivere og politiske prosesser begrenset, noe som ofte er tilfelle for forkjempere for demokrati og menneskerettigheter. Det er også blitt vanskeligere å sikre finansiering av virksomheten for denne typen aktører, både på grunn av endrede giverprioriteringer og begrensninger i muligheten organisasjonene har til selv å reise finansielle midler, tilføyer Bastøe.

Sivilsamfunnsaktørenes respons

Samtidig viser studien at det er mange ulike måter å respondere på denne typen utfordringer.

  • Enkelte aktører legger rett og slett ned virksomheten, noen innfører selvsensur. Andre velger å dreie virksomheten over mot tjenesteleveranser, eller å begrense virksomheten til lokalnivået. Nok en tilnærming er å inngå allianser med likesinnede aktører og organisasjoner, og mange satser på å spre kunnskap gjennom opplysningsarbeid, sier Bastøe.
  • I noen tilfeller velger sivilsamfunnsaktørene å bruke sterkere virkemidler, enten ved å mobilisere befolkningen til kamp mot slike restriksjoner eller ved å saksøke myndighetene i landet, legger Bastøe til.

Effektiv respons – hva virker?

Rapporten har også søkt å gi svar på hvilke responstyper som er mest relevante og effektive gitt disse utfordringene.

  • Studien finner at responsen er mest effektiv der den er basert på grundig analyse av de lokale omgivelsene og lokale maktforhold. Responsmulighetene avhenger også av hvilke tema som er sosialt eller politisk betente, som homofiles rettigheter eller korrupsjon, og hvilke allianser som er tilgjengelige. De mest effektive strategiene benytter seg av et sett av responstyper og virkemidler, avslutter Bastøe.

 

Publisert 18.06.2018
Sist oppdatert 18.06.2018